– Dysleksi er ikke noe som oppstår når man begynner på skolen, sier professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Trude Nergård Nilssen.
– Dysleksi er ikke noe som oppstår når man begynner på skolen, sier professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Trude Nergård Nilssen. (Foto: Nina Assam Studios, London)

Utvikler dysleksitest - ønsker hjelp fra flere barnehager

UiT-professor Trude Nergård Nilssen har laget en test som kan hjelpe med å identifisere barn med dysleksi på et tidlig tidspunkt. Nå ønsker hun hjelp fra flere barnehager for å utvikle testen ferdig.

– Dysleksi er ikke noe som oppstår når man begynner på skolen. Man vet at det er store mørketall, og det har lenge vært lite forståelse for dysleksi, sier Trude Nergård Nilssen.

Hvert år starter rundt 60.000 førsteklassinger på skolen i Norge, og mellom fem og ti prosent av disse har lese- og skrivevansker på grunn av dysleksi. Nergård Nilssen er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Tromsø, har i en årrekke jobbet med lese- og skrivevansker, og har ledet Dysleksistudien i Tromsø fra starten i 2010 fram til den ble avsluttet i fjor høst. 

Omtrent 20 prosent av elevene i grunnskolen har vansker med å lese og skrive i løpet av skolegangen. Hos 3-5 prosent av elevene skyldes vanskene dysleksi. Dysleksi er en lærevanske som hovedsakelig medfører utfordringer med nøyaktig og/eller flytende lesing av ord og tekst. Personer med dysleksi har også vansker med rettskriving, ifølge hjemmesidene til Statped.

– Mennesker med dysleksi ble lenge tatt for å være slurvete, late eller umodne. Selv i dag er det mange elever som kommer helt til videregående, eller til og med universitetet, med uoppdaget dysleksi, sier Nergård Nilssen, og legger til at det ofte er tilfeldig om dysleksi blir oppdaget eller ikke.

– Det er veldig ujevn kompetanse blant lærerne på feltet. Er man heldig får man en lærer som kan mye om dette. 

OM DYSLEKSISTUDIEN I TROMSØ

«Det fremste kjennetegnet på dysleksi er lese- og skrivevansker. De senere års forskning har imidlertid vist at dysleksi ikke er begrenset til skriftspråkvansker. Longitudinelle studier har vist at barn som senere får lese- og skrivevansker har en rekke karakteristiske «symptomer», eller markører, allerede i førskolealder.

Ved å følge barn fra tidlige leveår og inn i skolen håper vi å kunne kartlegge hva som er tidlige kliniske tegn på dysleksi. Fra internasjonale studier vet vi at det er en nær sammenheng mellom barns talespråklige og skriftspråklige ferdigheter, men vi vet foreløpig alt for lite om hva disse sammenhengene består i hos norske barn.

Dysleksistudien i Tromsø er en prospektiv, longitudinell studie. Det vil si at vi observerer de samme barna gjentatte ganger, og over tid. I hovedsak bruker vi standardiserte språktester og kognitive tester, men vi bruker også egenutviklede prosedyrer for å kartlegge og observere barna.» 

Les mer om studien her.

Langvarig studie

Gjennom dysleksistudien har hun fulgt barna fra de var 12 måneder gamle til de gikk i 3. klasse, kartlagt dem jevnlig og repetert testene for å måle utvikling over tid. 

– Vi fulgte de tett, for å finne ut hva som er de tidlige markørene. Dysleksi kjennetegnes av lese- og skrivevansker, men samtidig er det underliggende årsaker til at man sliter med å skrive og lese. Dysleksi er en skjult språklig-kognitiv svikt, som er arvelig, og som blant annet kan resultere i lese- og skrivevansker, forklarer hun. 

Gjennom forskningen ble det også behov for gode tester. Det fantes ikke i Norge. 

– Vi hadde ikke godt egnede verktøy, så vi måtte rett og slett lage tester som vi ikke hadde her til lands. Etter hvert så vi at disse testene fungerte så bra at vi ønsket å standardisere dem. Parallelt med Dysleksistudien har vi gjennomført en omfattende normeringsstudie og prøvd ut testene blant barneskoleelever i alle landsdeler. 

Testen som ble utviklet gir ikke hundre prosent svar på om barnet har dysleksi eller ikke, men kartlegger markører for dysleksi hos barn i tidlig alder. 

– Den gir en kjapp og effektiv screening, hvor man kan finne de barna som har disse markørene og dermed risiko for dysleksi, og som derfor bør utredes nærmere, sier Nergård Nilssen.

Jobber med test for barnehagebarn

Hun fikk 3,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å kommersialisere testen, som ble lansert 24. april. Hun forteller at flere kommuner i Norge har vist interesse for å kjøpe kommunelisensen til å bruke testen.

Per i dag er testen beregnet for bruk av elever på første til syvende trinn i barneskolen. Nå jobber hun med å ferdiggjøre en versjon som er myntet på barn som går siste året i barnehagen.

– Vi jobber med å samle inn tilstrekkelig normeringsdata for barn som går siste året i barnehagen. Før vi har fått det på plass, kan ikke testen tas i bruk for denne aldersgruppa, sier professoren, og legger til: 

– Vi vet at det siste året i barnehagen har barna ferdigheter som er veldig prediktive for hvordan de utvikler seg videre. Det handler om talespråklige ferdigheter som sier noe om hvor godt de vil lese og skrive senere. 

Akkurat nå har hun et par barnehager som jobber med å samle inn data blant barna. Nergård Nilssen skulle gjerne hatt flere på lag. 

– De som ønsker å få vite mer, eller vil bidra, kan ta kontakt med oss. Vi tilbyr gratis kursing og sertifisering til de som bidrar.  

Tidlige tiltak virker

Hun er klar på at jo tidligere man får avdekket om noen har dysleksi, jo lettere er det å sette inn tiltak som kan hindre at man utvikler lese- og skrivevansker. 

– Det er ikke lenge siden det ble publisert en stor studie fra Canada, som viste at barn som fikk spesielle tiltak knyttet til dette i 1. klasse hadde god nytte av det. Jo yngre barna er, jo mer mottakelige er de - og de lærer seg strategier for å lære, sier hun, og legger til: 

– Vi snakker ikke om noen quick-fix, men det er klart det vil virke forebyggende om man får avdekket dysleksi allerede i barnehagen. 

Samtidig har hun registrert at forutsetningen for å avdekke dette så tidlig, varierer veldig. 

– I Norge er det veldig ujevn kunnskap, nettopp fordi vi mangler egnede kartleggingsverktøy. Kunnskapen hos pedagogene varierer også veldig, både i barnehage og skole. Det varierer hvor mye man lærer om dette på de ulike utdanningene. Jeg pleier ofte å spørre: Hvor mye har du lært om dysleksi? Som regel svarer de ingen ting. Da blir det også veldig vanskelig å finne ut av det. Og, at barn har fonologiske prosesseringsvansker er ikke noe de fleste har forutsetninger for å oppfatte med det blotte øye eller øre, sier hun, og legger til:

– Poenget med en normert og standardisert test er nettopp at man skal kunne fange opp disse elevene med objektive mål og kriterier.

Problemene vedvarer

Trude Nergård Nilssen har selv bakgrunn fra mange års jobb i PP-tjenesten, og har selv erfart hvor mangelfull oppfølgingen kan være når det kommer til denne typen problematikk. Professoren har fått midler fra Forskningsrådet - 14,3 millioner kroner - for å prøve ut tiltak for barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. 

– Det vi har sett gjennom forskningen, er at barnehagebarn ofte får hjelp for uttalevansker men ikke for språkvansker, de får noen timer hos logoped, og så avslutter PPT saken. Når barna seinere begynner på skolen, står de på ny med blanke ark. Når de kommer dit, er gjerne beskjeden at man vil se det litt an, sier hun, og fortsetter: 

– Seinere ser man at barna med språkvansker kommer tilbake til PPT, og da med lese- og skrivevansker. I forbindelse med Dysleksistudien har vi vært i kontakt med en lang rekke foreldre - og besteforeldre - som forteller at de selv har kjempet lange kamper for å få forståelse og støtte. Eller som opplever at det ikke blir tatt tak i, på tross av at de har sagt fra til både barnehage og skole gjentatte ganger, sier hun, før hun avslutter: 

– Disse sakene burde stått vidåpne i overgangen fra barnehage til skole.

Debatt

Til toppen