Palma Kleppe er styrer og leder i Askeladden barnehage på Nesodden, og en av de sentrale pådriverne i Barnehageopprør 2018.
Palma Kleppe er styrer og leder i Askeladden barnehage på Nesodden, og en av de sentrale pådriverne i Barnehageopprør 2018. (marcobir)

#Uforsvarlig: – Vil sette press på politikerne om bemanningsnormen

Under vignetten #uforsvarlig har til nå nesten 150 barnehageansatte skrevet sine historier om en bemanning i barnehagene som de opplever som langt fra god nok. 

– Det som har kommet inn, er veldig personlige fortellinger om utilstrekkelighet. Fortellinger om et kjempestort samfunnsproblem, som viser at virkeligheten for barn i barnehagene er langt fra så god som vi tror. Historier som viser at barnehageansatte ikke har forutsetninger for å se barna, at barna ikke får den oppfølgingen de trenger. Det er triste historier, jeg gråter når jeg leser enkelte av dem, sier Palma Kleppe. 

Hun er styrer og leder i Askeladden barnehage på Nesodden, og en av de sentrale pådriverne i Barnehageopprør 2018. Mandag denne uken startet gruppa en kampanje de håper vil sette press på politikerne og sørge for en bedre bemanningsnorm. 

Barn fortjener at vi står opp og sier ifra om uforsvarlige forhold. Barna trenger at vi sier ifra til politikere og andre med ansvar for hverdagen i barnehagen. Barn har rett til å møte en barnehage som er i stand til å oppfylle lovverket, derfor må vi ta ansvar. Vi må si ifra om hva som står i veien for en forsvarlig barnehagehverdag, skriver gruppa i invitasjonen til barnehageansatte over hele landet. 

Det er triste historier, jeg gråter når jeg leser enkelte av dem.

Palma Kleppe

– Den bemanningsnormen som skal behandles i Stortinget i mai, er den som i praksis fungerer nå. Det vi ønsker å vise, er at den langt fra er god nok, sier Kleppe.

Kunnskapsdepartementets forslag til bemanningsnorm stiller krav om en bemanning på en ansatt per tre barn under tre år, og en ansatt per seks barn over tre år. 

Ny aksjonsgruppe

Gruppen organiserer seg i en Facebookgruppe som opprinnelig ble startet da forslag til ny rammeplan skulle behandles politisk. 

– Vi er en helt ny aksjonsgruppe, og rundt halvparten av oss har vært en del av aksjonen siden 2015. Vi hadde et møte for to uker siden, der vi pekte ut den nye retningen. Nå er målet at stemmer fra hele landet skal synliggjøre for politikerne hvordan virkeligheten er ute i barnehagene. Så langt er det kommet inn nesten 150 historier fra hele landet, som vi skal publisere fortløpende på Facebook og i andre sosiale medier. Vi skal også opprette en egen hjemmeside, og planlegger en markering på Stortinget før behandlingen. Det kan også hende det blir markeringer lokalt, for å påvirke lokalpolitikerne, sier Kleppe. 

– Dere oppfordrer også barnehageansatte til å sende mail direkte til kunnskapsministeren? 

– Ja. Nå er Jan Tore Sanner ny i rollen, og vi opplever at han ikke har satt seg inn i hvordan bemanningsnormen fungerer i praksis. Vi opplevde også at hans forgjenger hadde dårlige forutsetninger for å forstå hvordan virkeligheten faktisk er ute i barnehagene, sier Kleppe. 

– Bemanningsnormen har allerede vært ute på høring. Sendte dere inn høringssvar? 

– Nei, vi sendte ikke inn et felles svar fra Barnehageopprør-gruppen, men vi oppfordret de som er med i gruppen til å sende inn høringssvar. Alle skal eie barnehageopprøret, derfor anså vi at et felles svar ikke var den metoden som fungerte best. I forrige runde, da ny rammeplan skulle vedtas, hadde vi en litt annen tilnærming - og sendte inn et eget svar. Denne gangen er det grasrota som skal drive dette framover, sier Kleppe. 

Anonyme historier

Blant de drøyt 150 historiene som nå er kommet inn, er det barnehageansatte fra hele landet som har bidratt. 

– Hva synes dere om responsen så langt? 

– Da kampanjen ble lansert mandag, fikk vi umiddelbart inn mange bidrag. Samtidig vet vi at vi jobber i en sektor der enkelte griner fordi de er slitne, og kanskje ikke har kapasitet i hverdagen til å bidra. Vi vil at flest mulig skal bli hørt, men regner også med at noen må bruke helger eller ferier for å få overskudd til å skrive. Vi forventer at det tar litt tid før kampanjen får vinger, sier hun, og legger til:

– Men nå begynner mediene å ringe, og vi begynner å få delt historiene på flere plattformer. Det er gjerne når media kommer på ballen at man kan si noe om engasjementet. 

– Hvorfor tar dere imot og deler historiene anonymt? 

– Det gode omdømmet til barnehagene er basert på en taushetskultur. Vi som jobber i barnehagene, holder tett om det vi ser. De private barnehagene skal tjene penger, og er avhengig av et godt omdømme. I de kommunale barnehagene er det definert at du ikke skal uttale deg negativt om din egen arbeidsplass. Ved å tillate at barnehageansatte bidrar anonymt, vil vi få fram historier vi ikke ville fått hvis man måtte skrive under fullt navn. 

Handler om barna

Palma Kleppe har i likhet med resten av aksjonsgruppa håp om å kunne gjøre hverdagen i barnehagene bedre for de ansatte - men understreker at dette handler om barna. 

– Normen som skal vedtas, er bare et minimum. Med tanke på barnehagelærerens mandat og kravene som stilles, er ikke dette godt nok. Vi er i snitt to ansatte på en gruppe på 18 barn. Når en da skal i møte, er opptatt med andre ting eller er syk uten at det blir satt inn vikar... Barnehagelæreryrket er et av de yrkene med størst frafall, og det er jo en god forklaring på hvorfor. Følelsen av å ikke gjøre en god jobb, er forferdelig. 

Med tanke på barnehagelærerens mandat og kravene som stilles, er ikke dette godt nok.

Palma Kleppe

– Nå blir det behov for mange flere pedagoger med pedagognormen. Dere er ikke redd en slik aksjon vil skremme potensielle barnehagelærere vekk fra utdanningen? 

– Nei. Men det som også er viktig, er at pedagogene er jo der ute. Men på grunn av de dårlige arbeidsforholdene har de begynt i andre jobber. Vi mener at hensynet til barna er viktigere enn at man får flere inn på studiene. Dette er uansett ikke et ansvar vi kan ta, det er opp til politikerne. De må gjøre arbeidsforholdene bedre for de som skal ut i jobb. Det hadde vært stimulerende, i tillegg til at utdanningsinstitusjonene trenger mer ressurser, sier Kleppe. 

God bemanning hele dagen

– Hvor god må en bemanningsnorm være for at det skal være god nok? 

– Vi tenker at Utdanningsforbundets forslag, som blant annet sier noe om at bemanningen må være lik gjennom hele dagen, er et godt utgangspunkt. Da begynner vi å snakke om at man skal kunne levere kvalitet, sier Kleppe. 

I høringssvaret fra Utdanningsforbundet mener de blant annet at en pedagogtetthet på 50 prosent er fullt mulig å oppnå allerede nå, og at en gradvis opptrapping gir barnehager og barnehageeiere to omstillinger i stedet for én.

Arbeidstakerorganisasjonen gir dessuten uttrykk for at kravet om grunnbemanning må gjelder innenfor hele åpningstiden og at en bemanningsnorm også burde ha klare krav når det gjelder størrelsen på barnegrupper.

Les hele høringssvaret fra Utdanningsforbundet her.

Vil sende klar beskjed

Nå håper gruppen at aksjonen vil tvinge politikerne til å handle. 

– Vi ønsker å legge press på politikerne nå fram mot bemanningsnormen skal behandles, og vil sende klar beskjed til beslutningstakerne. Det er helt åpenbart at Jan Tore Sanner trenger mer informasjon om hva sektoren dreier seg om, og forhåpentligvis vil vi nå fram til flere av stortingspolitikerne. 

– Dere er ikke redd dette vil gi et negativt inntrykk både av sektoren og enkeltbarnehager? 

– Nei, vi tenker heller at vi må være med på å opplyse og plassere ansvaret der det hører hjemme. Vår jobb er å ta ansvar for barna. Dette er politikernes ansvar, vi bare setter fingeren på problemet. Vi blir en del av problemet hvis vi ikke sier fra, sier Palma Kleppe. 

Ikke samme inntrykk

Administrerende direktør Arild Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) kjenner ikke igjen i beskrivelsen fra Kleppe. 

– Jeg besøker veldig mange barnehager i løpet av et år. Mitt inntrykk er at barnehageledere landet rundt føler på et ekstremt ansvar for at driften er god. For å si det sånn: Jeg har aldri opplevd at noen har gitt  uttrykk for at driften i barnehagene er uforsvarlig. Ja, mange vil ha flere ansatte, og det er ingen som ikke ønsker det beste for barna. Men hvis noen blir tvunget til å gå på akkord med sikkerheten, må man gå noen runder i forhold til varslingsrutiner, og egen yrkesetikk og praksis, sier han. 

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL. Foto: Iris Lyngmo, PBL

Olsen understreker at hvis #uforsvarlig-kampanjen viser at det er i ferd med å utvikles en taushetskultur i barnehagesektoren, er det grunn til å rope varsko. 

– Det er ikke noe PBL verken kan eller vil la utvikles seg. Disse historiene må meldes der og da. Det er kommet nye nasjonale retningslinjer for varsling. Hvis det er slik at det er enkelttilfeller som burde vært fulgt opp, er det viktig at de som jobber i sektoren får god kunnskap om rutinene slik at man kan ta dette videre.

Heier på engasjement

Olsen understreker at han er glad for at det er engasjement rundt kvaliteten i barnehagene. 

– Vi heier på alle som vil heve kvaliteten til beste for barna. Samtidig er det ekstremt viktig at de tiltakene som iverksettes, og som koster mye penger, har dokumenterbar effekt for barns trivsel og utvikling i barnehagene. Det eneste forskningen til nå viser, er at det som spiller inn er andelen barnehagelærere, sier Olsen, og legger til: 

– VI har ikke sett verken forskningsrapporter eller annen dokumentasjon som sier at den virkelighetsbeskrivelsen som kommer fram i #uforsvarlig, er normalen. Vi har hørt folk som har snakket om uforsvarlig lav bemanning, men det er aldri noe vi har fått bekreftet verken fra ansatte, eiere, fagforeninger eller tilsynsmyndighetene. 

Han peker også på at det er bred enighet om bemanningsnormen, selv om enkelte - blant andre Utdanningsforbundet - mener forslaget ikke stiller krav om mange nok ansatte til enhver tid. 

– Dette må også ses i lys av debatten rundt plantiden. Tiden i barnehagene må brukes til barnas beste, og da handler det i tillegg til antall ansatte om faktorer som ledelse, organisering, sykefravær og vikarbruk, og pedagogisk praksis:. Det er disse tingene som avgjør hvor godt tilbudet er til barna. Når pedagognormen nå bringer flere pedagoger inn i barnehagene, må de være på plass i barnehagene, avslutter han. 

Debatt

Til toppen