Hadia Tajik (Ap) under debatten i Arendal torsdag. Foto: Mariell Tverrå Løkås
Hadia Tajik (Ap) under debatten i Arendal torsdag. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Tok debatten om private i velferden

«Er velferdsstaten truet av private aktører?» var spørsmålet. Svaret i debatten var ja. Og nei.

- Jeg tror den er truet UTEN private aktører. Hvis man ikke ser at dette er et samspill privat og offentlig sektor, tror jeg ikke vi klarer å løse oppgavene vi skal løse, sa Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO, under debatten under Arendalsuka torsdag.

I panelet møtte han Hadia Tajik (nestleder i Ap), Bent Høie (nestleder i Høyre), Gunn Marit Helgesen (leder i KS), Ragnhild Lied (Leder i Unio) og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Både de to innlederne, professorene Jørn Rattsø og Kalle Moene, og paneldeltakerne, var enige om at ikke all offentlig tjenesteproduksjon skal utføres av det offentlige.

Men der stoppet også enigheten.

Ap hardt ut mot kommersielle

Hadia Tajik ga uttrykk for en frykt for at økt kommersialisering kan føre til en uthuling av velferdsstaten. I en debatt i gårdagens utgave av Dagsnytt 18 viste hun eksempler på det hun omtaler som gjentatte eksempler på systematisk rovdrift på de ansatte. Hun eksemplifiserer det med å vise til færre ansatte, mindre kompetente ansatte og dårligere vilkår hos private aktører. 

– Det er på tide at vi stiller de samme kravene til de private aktørene som til de offentlige. Vi kan for eksempel ikke stille de samme kravene til for eksempel kvalitet, åpningstider, eller antall ansatte blant annet når det gjelder barnehager, sammenlignet med det man kan i det offentlige.

På spørsmål fra barnehage.no om ikke den innstrammede pedagognormen og innføring av en bemanningsnorm er tilstrekkelig, i en sektor som er så gjennomregulert som barnehagesektoren, svarer Tajik: 

 – Det er viktige endringer som har skjedd når Ap og andre partier har fått gjennomslag for krav om økt bemanning. Men jeg mener at vi er nødt til å se på krav knyttet til kvalitet, åpningstider, tilgjengelighet, og andre elementer som kanskje ikke er dekket av regelverket i dag. 

– Kvalitet knyttes gjerne opp mot bemanning; hvilke andre elementer mener du bør inn når man skal vurdere kvalitet? 

– I tillegg til antall personer kan det handle om kompetansen til de som jobber der. 

– Hva med slike ting som at private barnehager oftere serverer grønnsaker, frukt og varm mat, at foreldrene er mer fornøyd med private barnehager, og at sykefraværet er høyere i de kommunale barnehagene - handler ikke det også om kvalitet? 

– Jeg er glad for det som kommer av positive tilbakemeldinger til de private aktørene. Det vi uansett er opptatt av, er at det skal være forutsigbarhet også for foreldrene for hva slags tilbud de får, enten det er offentlige eller private aktører. Jeg tror man skal være forberedt på at Arbeiderpartiet og venstresiden ønsker tydeligere og likere krav for både offentlige og private barnehageaktører. 

– Men når det viser seg at ulikheten i norske kommuner er så stor at tilskuddet til to nesten helt like barnehager har en forskjell på 2,9 millioner kroner i tilskudd, er det jo det offentlige som står for den store ulikheten? 

– Jeg kjenner ikke til eksempelet, sier Tajik.  

– Når du snakker om å ikke drive butikk på folks behov for velferdstjenester: I fjor sparte de private barnehagene samfunnet for 2,4 milliarder kroner. Burde ikke da det offentlige heller snu det til hvordan man faktisk kan tjene penger på å benytte private aktører?

- Det er helt riktig at jeg som et generelt poeng påpekte at man ikke skal drive butikk på folks velferdsbehov. Men det er dessverre dokumentert at det ikke bidrar til effektivitet at man er en privat velferdstilbyder. Det finnes dessverre mange private kommersielle velferdstilbydere innen annen områder enn barnehage som har begått ganske alvorlige feil med konsekvenser for brukerne, sier hun.

- Eneste som nytter med Frp

Videre i debatten understreket hun at Ap er for private, ideelle aktører som kan skape bredde og mangfold. Hun viste ved et par anledning til arbeid fra Institutt for samfunnsforskning.

– De har også sett på hvem som bidrar mest til mangfold og nye måter å tilby tjenester på. Og det de påpeker er at det er de ideelle aktørene som gjør det. De som ikke er motivert av profitt, men som er motivert av at de har andre typer ideer, et annet verdigrunnlag kanskje,  et annet religiøst utgangspunkt, som gjør at de finner andre løsninger. De store, kommersielle selskapene har ikke klart å være den type mangfoldsutvikling som Bent Høie er opptatt av, sa Tajik.

Hun ble utfordret på om ikke suksessen til barnehageforliket viser at et samspill mellom det private og offentlige er framtida for å berge velferdsstaten?

- Nei, det barnehageliket forteller, er at den eneste måten å få enighet på tvers, når Frp også skal være med, så er de private aktørene også med på det, svarte Tajik.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen ønsker i likhet med Ap et skille mellom de ideelle og de kommersielle aktørene.

- Våre skattepenger skal gå til vår felles velferd. De skal ikke gå til profitt. Hvis skattepengene går til profitt, betaler vi for mye, sa LO-lederen.

Ga eksempler - og fikk svar

Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO, og Bent Høie (nestleder i Høyre).
Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør i NHO, og Bent Høie (nestleder i Høyre). Foto: Mariell Tverrå Løkås

Hadia Tajik viste til den ferske saken rundt helseforetaket Aleris, som nylig ble anmeldt for mulig arbeidsmiljøkriminalitet. Hun viste til Adecco-saken fra 2011 og saken om Attendo hjemmetjeneste fra 2015 for å illustrere problemet med kommersielle aktører.

Hun fikk svar fra Ole Erik Almlid i NHO, som viste til at helse- og velferdstjenesten i Trondheim kommune hadde 26.000 brudd på arbeidsmiljøloven i 2010.

- Vi sier ikke av den grunn at nå må vi slutte å ha helse og omsorgstjenester i Trondheim. Vi må si klart og tydelig at alle brudd på lover og regler skal det ryddes opp i, enten det er i det private eller det er i det offentlige, sa Almlid og påpekte at den han oppfatter som en nedrakking på en hel bransje går ut over tusenvis av ledere og ansatte som hver dag gjør sitt ytterste for å ansatte og brukere fornøyde.

- Og det vi ser, er at det er ikke flere brudd blant private enn blant offentlige virksomheter, sa Almlid.

Barnehage-suksess

Nestleder Bent Høie i Høyre sa at samarbeidet mellom private - også kommersielle - og offentlige aktører var avgjørende for at barnehageforliket skulle bli en suksess.

- Hadde man ikke gjort det, ville vi sannsynligvis ikke hatt full barnehagedekning ennå, sa Høie.

Han viste deretter til flyktningkrisen i 2015:

- Selvfølgelig er det ikke sånn at kommune-Norge kan ha beredskap for en sånn situasjon, og vi var helt avhengige av private, kommersielle aktører for å kunne løse en viktig, felles oppgave.

Høie ga uttrykk for at de grunnleggende verdiene i velferdsstaten skal vi ta vare på.

- Du skal betale skatt etter evne, og så får du velferd utfra de behovene du har, enten det handler om helse eller en god utdanning. Den skal selvfølgelig finansieres over skatteseddelen. Den skal bestilles og bestemmes av det offentlige i et demokratisk fellesskap. Men vi er selvfølgelig avhengig av å ha  private samarbeidspartnere. Det hadde ikke vært mye sykehus i Norge om ikke private som bygget sykehus, hvis vi ikke hadde en privat legemiddelindustri som utviklet medisin som blir brukt der - utstyr som blir brukt der. Det viktigste i sykehusene er selvsagt de ansatte og deres kompetanse. Men de ville stått ganske tomhendte hvis vi ikke hadde et samarbeid med private i utviklingen,  sa Høie.

Kjeltringer?

Leder i KS, Gunn Marit Helgesen, ba om at man må slutte å snakke ned private som om de per definisjon er kjeltringer.

- Det finnes forbedringspotensial i offentlig sektor. Det finnes forbedringspotensial også i mange private virksomheter. Men hvis vi har som utgangspunkt at alle private ikke vil velferdsstatens vel, så synes jeg vi er tapere alle sammen. For vi er helt avhengig av det samspillet. Og jeg har tillit til at kommunestyrene rundt i hele landet jobber med dette, stiller de riktige kravene og stiller kvalitetskrav. De har ansvaret, og de vet de, sa Helgesen.

Ragnhild Lied, leder i Unio. Foto: Mariell Tverrå Løkås

KS-lederen sa at det i de enkelte kommunene er stor vilje til å lære av de private der det er noe å lære, og også bruke dynamikken mellom privat og offentlig sektor der som det er hensiktsmessig.

- Jeg tenker at det samspillet mellom privat og offentlig sektor er helt avgjørende for fortsatt å ha en så fantastisk velferdsstat, eller velferdskommuner, som vi har i Norge, sa Gunn Marit Helgesen.

Innledningsvis sa professor Jørn Rattsø at private kan hjelpe Norge å utvikle velferdstjenestene, men tok også forbehold.

- Markedsløsninger kan og bør hjelpe oss, men bare under gode forutsetninger. Du finner offentlige løsninger som er gode og dårlige, du finner private løsninger som er gode og dårlige. Spørsmålet vi må stiller er: Under hvilke forutsetninger fungerer disse?

Debatt

Til toppen