– To minutter er ikke nok tid til å involvere seg i barns lek

– Det var overraskende liten vokseninvolvering i frilek i barnehagene vi observerte. Noen ganger var ikke de voksne der med barna i det hele tatt. Og selv når de voksne snakket med barna, var det i liten grad i form av støtte gjennom fram- og tilbake-interaksjoner og oppmerksomhet, sier Lisa Karlsen på telefon fra Italia. 

Sammen med førsteamanuensis Ratib Lekhal ved Handelshøyskolen BI publiserte hun nylig artikkelen «Practioner involvement and support in children’s learning during free play in two Norwegian kindergartens», forskning basert på observasjon av to barnehager i Oslo.

I Italia forsker hun videre på kvalitet i barnehagen, knyttet opp mot blant annet hva ansatte synes om kvaliteten, og skal etter hvert se på likheter og forskjeller i barnehager i henholdsvis Norge og Italia. Forskningen som nå er publisert, er en del av en mastergrad fra UiO. I fortsettelsen jobber hun med en PhD, samtidig som hun jobber deltid på Handelshøyskolen BI. 

Fri lek uten støtte

Dette er noe av det som kom fram i studien: 

Rammeverket for norske barnehager slår eksplisitt fast at ansatte skal la barn leke fritt på deres egne vilkår, men også at de ansatte skal støtte og berike denne aktiviteten. Det er ikke mulig dersom ansatte ikke tilbringer tid med barna eller anvender tiden sin til andre ting uten tilknytning til barna. Observasjoner fra to barnehager i Oslo over fem dager viser at barna i snitt brukte 60 prosent av tiden på frilek, mens de ansatte kun brukte 15,5 prosent av tiden på å leke aktivt med barna.

– Med bakgrunn i dette resultatet tenker vi at det er behov for veldig mye mer forskning om hva som skjer inne i frileken, sier Karlsen. 

Totalt brukte de barnehageansatte 40 prosent av tiden på støttende aktiviteter, varierende fra korte involvereringer på under to minutter på oppfordring fra barna til kommentarer om lekens innhold eller hjelp til å få fart på huskene og klatring på stativer.

– Selv om funnene som ventet reflekterer rammeverket for frilek i norske barnehager, betyr det likevel ikke at de ansatte bør være fraværende i forbindelse med leken, sier forskerne i en omtale på nettsidene til BI.

Observasjonene viste i tillegg begrenset støttende aktiviteter mellom ansatte og barn selv om de var tilgjengelig i frileksperiodene og hadde mulighet til gjøre det. Sammen med tidligere studier indikerer forskningen at det ser ut til å være for svak kvalitet på dette området i norske barnehager.

– To minutter interaksjon med barn er ikke nok tid til å støtte barnet videre i leken. Da mangler man tid til å ha en samtale som går fram og tilbake, å gi barna meningsfylt tilbakemelding og oppmuntring, og å involvere seg mer med barna, sier Karlsen. 

Avgjørende for læring

Tidligere studier innen fagområdet tilsier også at voksnes interaksjon med barn er avgjørende for læring, spesielt for sårbare barn som ikke får tilstrekkelig stimulering hjemmefra og har ekstra behov for å kompensere for dette i barnehagen.

Barn trenger stimulerende omgivelser for å lære, som kvalitetsinteraksjon med profesjonelle barnehageansatte som bidrar til å legge til rette og støtte opp under læring uten å ta vekk fokuset fra selve leken. Med korte og begrensede interaksjoner er det lite trolig at det vil kunne oppstå meningsfulle dialoger og begrenset mulighet for berikende aktiviteter for barna, konkluderer forskerne. 

– Ut fra studien, hva tenker du er det viktigste for barnehagelærerne å ta med seg? 

– At voksne bør være mer til stede i barnas frie lek, for å kunne støtte opp om den - enten ved å hjelpe til med tema og ideer, ulike perspektiver og å kunne følge barna i deres retning. At de voksne er til stede, at de ser hva barna gjør og stiller åpne spørsmål. At de rett og slett viser genuin interesse for barna og hva de gjør, sier Karlsen. 

Hun er akkurat i gang med de videre studiene, og sier det er for tidlig å si noe om ulikheter og likheter mellom barnehagekvaliteten i Norge og Italia. 

– Jeg tror det er mer ute- og frilek i Norge enn i Italia, men det blir spennene å se hva det har å si for kvaliteten i barnehagene.