Tiltak i forhold til høysensitive barn i barnehagen

Indirekte tiltak:

Skap god atmosfære, stemninger og situasjoner. Snakk vennlig til hverandre og barna. Lavt toneleie gjør at barna lytter. Ved høy lyd er det lettere for barna å koble ut.

Unngå parfyme og såper som lukter og matos fra kjøkkenet. Luft rommene ofte. Reduser bruk av spotlight og sterk belysning. Reduser støy.

Legg in naturlige pauser i løpet av dagen. Gjerne med dempet belysning, stearinlys og beroligende musikk.

Ha rom eller kroker hvor barna kan hvile ved behov. Her skal det ikke være lek. Men et sted man kan slappe av og hente seg inn igjen.

Forutsigbar dag. Ha en felles dagsplan med bilder for alle barn slik at hver enkelt hele tiden ser hva som skal skje. Dette reduserer stress i hele barnegruppa.

Evaluer overgangssituasjonene og vurder kontinuerlig hvordan man kan tilrettelegge for gode overganger. Dette er situasjoner som er sårbare for mange barn.

Evaluer rutiner og organisering. Be om hjelp utenfra for å få frigjort ressurser og tilrettelegge for minst mulig stress.

Del inn i smågrupper.

Direkte tiltak:

Foreldresamtale i forkant av tilvenningen for å avklare forventninger. Lytt til foreldrenes ønsker og behov.

Ha primærkontakt. Jobb med triangulering. Bruk god tid på tilvenningen. Tre dager er ofte for lite. Barna kan bli oppslukte i alt som er nytt og spennende og reager i etterkant.

Høysensitive barn har gjerne behov for mer søvn og hvile. Følg barnet og ikke bøkene om hvor mye søvn barnet skal ha.

La barna få utrykke seg kreativt gjennom turer i skog og mark, male, tegne, være i sandkassa. Dette er en god måte å bearbeide alle sanseinntrykk og kan forebygge overstimulering.

Ikke press barna inn i sosialt samspill. Når barna er trygge på seg selv og omgivelsene, vil de blomstre. Å stille spørsmål til barn som er innadvendte vil ofte bare forsterke det indre fokuset.

Vær var på vurderinger, gi barna anerkjennelse for hvem de er og ikke hva de gjør og presterer.

Når høysensitive barn er overstimulerte, kan de reagere med gråt og sinne. Ikke spør hvorfor de gråter eller ble sint. Ikke avled. Når barna er i følelsene sine vil det være vanskelig å svare.

Ikke belær barna og fortelle dem hva som er best for dem. Samarbeid med barna om hvordan dere sammen løser utfordringer. De har ofte gode løsninger selv.

Vær lydhør for barns grenser og signaler. Hvis måltidene er stressfulle og vanskelige og de voksne syns det er et ork, blir vanskelig å spise og matlysten forsvinner.

Vær oppmerksom på hva du bringer med deg av følelser og stemninger. Sovet dårlig? Kranglet med noen? Vondt i hodet? Irritabel? Trett? Hva har du selv behov for?

Kilde: Viisamspill.no

Tilbake til hovedsaken.

Debatt

Til toppen