«Hvordan bruker vi den tiden vi har? Hvordan forholder vi voksne oss til den tiden vi har? Kan vi prøve å se hverdagen fra et barns øyne? Hvordan beveger vi voksne oss? Hvor lenge sitter vi stille av gangen? Føler vi ofte på tidspress og i så fall: Hvordan påvirker dette barna?» spør Kathrine Mathilde Fagereng.
Blogg
«Hvordan bruker vi den tiden vi har? Hvordan forholder vi voksne oss til den tiden vi har? Kan vi prøve å se hverdagen fra et barns øyne? Hvordan beveger vi voksne oss? Hvor lenge sitter vi stille av gangen? Føler vi ofte på tidspress og i så fall: Hvordan påvirker dette barna?» spør Kathrine Mathilde Fagereng. (Foto: Gette Images (illustrasjonsfoto) / Privat (innfelt) )

Tid

«Følelsen av å ha god tid når du er sammen med barn er så avgjørende. Det er kvalitet i seg selv å ha god tid,» skriver Kathrine M. Fagereng.

  • Blogg

I min drømmeverden møter jeg en ny hverdag med et lett positivt sinn, det er en dag med fire voksne og ni barn. Det er stabilitet og lite sykefravær i personalgruppa, og vi har muligheten til å dele oss slik at barna får ro, nærhet, omsorg, kjærlighet og støtte til lek og undring. I min drømmeverden har vi mange muligheter, vi får til det vi må, skal, burde og best av alt: Det vi ønsker å gjøre. Vi har muligheten til å lytte til de små kroppene som så gjerne har lyst til å ta med den voksne inn i en ny og spennende lekeverden.

Men slik er det ikke.

Likevel tenker jeg det er viktig at vi øker bevisstheten vår rundt den tiden vi er sammen med barna, og hvordan tiden preger oss. For tiden går som den alltid har gjort, den kan vi ikke stoppe, men vi kan bestemme innholdet i den.

For hva er egentlig det viktigste vi gjør i barnehagehverdagen med barn i alderen 1-6 år? Hvordan bruker vi den tiden vi har? Hvordan forholder vi voksne oss til den tiden vi har? Kan vi prøve å se hverdagen fra et barns øyne? Hvordan beveger vi voksne oss? Hvor lenge sitter vi stille av gangen? Føler vi ofte på tidspress og i så fall: Hvordan påvirker dette barna?

Organisering av tiden i hverdagen

Hvor mye tid i løpet av hverdagen er planlagt, og hvem er planene for? Jeg stiller meg ofte kritisk til dette innholdet, og lurer på om vi noen ganger planlegger hverdagene for foreldrene og ikke for barna. Tenker vi noen ganger mer på foreldrene enn på barnegruppens behov og ønsker?

Selv tenker jeg at det er lite som er bedre enn å få lov til å være sammen med barn uten at det er andre ting som krever tiden vår, og da må jeg stille meg selv noen spørsmål:

- Hvor mye presses inn i barnehagehverdagen?

- Hvorfor er det viktig at vi gjør akkurat det fremfor noe annet?

- Hvem sier at vi skal gjøre det?

- Hva er viktigst for barnegruppen vår akkurat nå?

Det siste spørsmålet mener jeg er det aller viktigste. Kan vi organisere oss frem mer tid til kvalitetsrik lek der vi har fokus på alt det vi faktisk får til i disse fantastiske samspillene? For tiden er der. Det er hva vi benytter den til, vi må gjøre noe med.

Bryte i hverdagens mønster

Bente Fønnebø (2014) skriver «vi har nok tid om tid forstås som noe som kommer til oss som en mulighet», og da tenker jeg umiddelbart på hverdagens faste rutinemønster. I barnehagens verden går mye av tiden til faste rutiner som måltider, av- og påkledning og stell. Kan vi tørre å tenke annerledes om hverdagens rutinemønstre og endre dem? Er det lov? Hva om vi for eksempel lar barna spise mat mens de gjør noe annet? Er det greit? Hvis tiden kommer til oss som en mulighet, kan vi være impulsive og spontane og vise barna en litt annen side av en helt vanlig barnehagehverdag? For hva har egentlig barna krav på at den, en vanlig barnehagehverdag, skal inneholde?

Vitenskapsmannen Georg Christoph Lichtenberg sa at «De menneskene som aldri har tid, får utrettet minst», og det tenker jeg at vi kan ta med oss inn i barnehagehverdagen også. Jeg tror vi må være mer kreative brukere av tiden vi har, og se mulighetene, ikke bare de mange utfordringene vi oftest har. Og at vi samtidig klarer å fokusere på hva som er viktig for barnegruppen vår akkurat nå, nemlig nærvær og tilstedeværelse.

Når du er tilstedeværende med barna i nuet er du pålogga, du er til stede med hele deg, med alle sansene dine. Du ser barna du er sammen med, du lytter oppmerksomt, du får med deg samtalene, og når du er påkobla så kan du bli med inn i deres verden. Barna vil være sammen med deg, fordi de ser, kjenner og føler at du er påkobla. Det lyser av små øyne som elsker at den voksne er med, en voksen som er akkurat her, akkurat nå. Sammen med dem.

Når vi voksne har tid kan vi sitte lenge på gulvet å leke sammen med barna. Når vi har tid kan vi holde leken i live over lange perioder, vi kan være med å ta leken inn i nye dimensjoner og univers. Når vi interesserer oss for det som skjer på gulvet og lytter til de små ingeniørene kan magiske ting skje, og når vi blir sittende uforstyrret på gulvet har vi roen i oss til å være fokusert på alt det som foregår der. Det er lettere å komme inn i barns verden fra et likeverdig nivå, der blikkene møtes og vi er pålogga hverandre.

Følelsen av god tid

Følelsen av å ha god tid når du er sammen med barn er så avgjørende. Det er kvalitet i seg selv å ha god tid.

Da jeg begynte å skrive om tid, så tenkte jeg aller først på å skrive om de tidene i løpet av dagen det var viktigst å ha god tid, som under måltidet, i garderoben og under stell – men det er like viktig å ha god tid når du er med på leken, leser bøker, er i en formingsaktivitet med en gruppe barn, ute på tur i skogen, osv. Så hvordan skal vi klare å holde på følelsen av å ha god tid igjennom store deler av barnehagehverdagen? Jeg tror at det handler om å velge. Og at når vi velger å se på alt det vi faktisk får til, så vil vi ha mer av nettopp dette.

Senk tempoet med tilstedeværelse

Kanskje skal vi fremover bruke litt mer tid på de gode samspillene, og ikke la oss jage av alt vi MÅ, SKAL, og BURDE. Kanskje kjenner du deg igjen, og tenker at det er noe du kan gjøre annerledes i hverdagen med barna du er sammen med, slik at dere får mer tid til å være akkurat her og nå? For hva er egentlig det viktigste vi gjør sammen med barna i deres barnehagehverdag?

Jeg tror at det viktigste vi voksne kan gjøre er å være sammen med barna om deres hverdag – og la det ta den tiden det tar!

Debatt

Til toppen