Sosial bakgrunn avgjørende for barns læring: – Barnehagen er en viktig buffer

Norge er et av verdens rikeste land. Men samtidig som andelen fattige på verdensbasis går ned, ser vi at forskjellene mellom fattig og rik blir større her i landet. For 18 år siden vokste tre prosent av barna opp i lavinntekstfamilier. I 2015 var tallet steget til ti prosent.

– Fortsetter denne utviklingen når vi 15 prosent om ti år, sier Henrik Daae Zachrisson. Han er professor ved Universitetet i Oslo og har gjort en rekke undersøkelser av sammenhengen mellom sosial bakgrunn, barnehagedeltagelse og utvikling av barns ferdigheter.  

Sammen med forskerkolleger har han sett på hvilken betydning sosial bakgrunn har for barns læring og utvikling. 

Det som er vanskelig for forskerne er å nøste opp i årsaker til hvordan sosial bakgrunn påvirker elevenes læring. Er det mindre stimulering hjemme, er det fravær fra skolen, er det forhold relatert til ernæring og kosthold involvert?

– Vi kan ikke trekke lodd og fordele barn tilfeldig i ulike sosiale grupper. Dermed er det også vanskelig å studere årsaker med sikkerhet. Selv om vi her bare kan se på

sammenhenger, prøver vi å gjøre undersøkelser hvor vi ved hjelp av statistiske analyser og naturlige eksperimenter kan nærme oss årsaker, sier Zachrisson i en artikkel publisert på forskning.no.

Barnehagen en viktig buffer

Han er ikke i tvil om at barnehagen har stor betydning - spesielt for de ti prosent av barna som vokser opp i lavinntekstfamilier.

– Resultatene fra forskning jeg og kolleger har gjennomført viser at det å gå i barnehage ser ut å være særlig bra for barn som lever i lavinntektsfamilier. Barnehagen fungerer som en buffer og bedrer språkferdighetene og reduserer atferdsvansker, forklarer professoren.

– Hva er det viktig at barnehageansatte er oppmerksomme på i denne sammenhengen? 

– Vi vet ikke nøyaktig hva i barnehagen som er de «aktive ingrediensene» når det gjelder dette. Jeg er ikke så sikker på at de ansatte i barnehagen trenger å gjøre noe annerledes om et barn kommer fra en familie som strever økonomisk. Det handler nok mer om at de barna har et generelt bedre utbytte av å gå i barnehagen, sier Zachrisson. 

Han peker på at barn fra lavinntektsfamilier generelt vil ha bedre utbytte av godt pedagogisk arbeid. 

– Alt som er knyttet til sosial stimulering, som å leke med andre, bygge, pusle, spille - det som innebærer læring for barn generelt blir viktigere for de barna, sier han. 

Annerledes for de yngste barna

Jo eldre barna blir, jo mer merkbart vil det bli å ikke ha penger. I heftet Penga og livet, gitt ut av Voksne for barn, en en rekke barn intervjuet om hvordan det oppleves å være fattig i Norge, og hvilke konsekvenser det gir. 

– Det å ikke ha nok mat hjemme eller ikke kunne gå på bursdager fordi du ikke har nok penger til gave, vet vi er en realitet for noen barn og unge også i Norge. At du selv ikke kan feire bursdagen din, og ikke kan gå på fotball eller må si nei til alt som koster penger, kjenner barn og ungdommene på kroppen, sier Zachrisson, og peker i tillegg på at dette igjen fører til dårlig samvittighet, stress og bekymringer.

– Er dette relevant allerede i barnehagen?

– Vi sitter ikke med empiriske data som forteller hvordan dette oppleves for barn i barnehagealder. Men vi vet at den materielle knappheten har konsekvenser. Barn i barnehage ser og merker seg andre ting enn 11- eller 16-åringen gjør. For dem handler det ikke om hvorvidt kameraten har en Canada Goose-jakke eller slike ting. Slike symboler blir veldig mye sterkere for barna jo eldre man blir, sier Zachrisson, før han legger til: 

– Men barn i den alderen er sensitive for at de ikke har leker, eller at matpakken er stusslig og tynn. Jeg har snakket med veldig mange barnehagelærere, og de legger merke til når det kniper hjemme. De ser at barna har lite klær, skitne klær, tynn matpakke - men samtidig er det vanskelig å si hvordan dette påvirker barna direkte når de er så små, sier han.

Det er likevel andre og indirekte konsekvenser man vet vil påvirke. Når en familie har dårlig råd, betyr det også at de ikke har råd til slike ting som bøker, pedagogiske iPad-apper eller annet materiell. Materiell knapphet vil også i mange tilfeller øke det psykiske stresset - noe som også kan gå ut over kapasiteten til foreldrene. 

– Foreldre som har det veldig vanskelig økonomisk kan la noen av disse bekymringene skinne igjennom til barna. Samtidig er det viktig å presisere at voksne er forskjellige, og foreldre i hovedsak gjør det de kan for å ta vare på barna sine. Selv om de har det økonomisk trangt kan det være mange andre måter å gi barna omsorg, sier Zachrisson. 

Som et eksempel nevner han at hvis barn bor veldig trangt, legger de gjerne ikke merke til det før de drar på besøk til andre.

– Ofte handler det om å ha sitt eget rom. Samtidig kan det jo være veldig koselig å dele rom med et søsken. Det er vanskelig å si noe generelt om dette. 

Viktig informasjon til alle som jobber med barn

Barnehagens betydning i denne sammenhengen er informasjon Zachrisson understreker at det er viktig når ut til både foreldre, beslutningstakere og alle de som møter disse familiene i hjelpeapparatet.

– Jeg har opplevd at anerkjente og dyktige barnepsykologer har blitt tatt litt på senga av at forskjellene er så store. Mens noen få har sagt at man kan ikke drive med familieveiledning når man ikke vet om familien har mat i kjøleskapet. Dette med familieinntekt har vært lite fokus på, og det er lite kunnskap om det, selv om det innen helse har vært økende den siste tiden. Helsedirektoratet har blant annet laget en del materiell knyttet til psykisk helse og sosial ulikhet, sier han. 

Samtidig er dette et tema han mener er gjenstand for en stadig større bevissthet. 

– Dette er et tema mange er nysgjerrige på, og jeg tror også at det har vært større bevissthet i barnehagesektoren enn mange andre steder. Om to uker skal jeg til Danmark for å snakke om dette, fordi de mener de trenger mer kunnskap, sier han. 

Sammen med Monica Melby-Lervåg, også professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, professor Arne Lervåg ved Institutt for pedagogikk og professor Eric Dearing holdt han nylig innlegg under et seminar med overskriften Betydningen av sosial bakgrunn og fattigdom for barns læring: Mekanismer og tiltak. 

– Vi trodde det skulle komme 30, men det kom 250. Jeg tror folk er klar over at det er et problem, men ikke hvor alvorlig og hvor stort omfang det har. Interessen handler nok om at det ligger en så grunnleggende urettferdighet i at hvilken familie du er født inn i har så stor betydning. De aller fleste av oss har jo et ønske om at alle barn skal få utnyttet potensialet sitt. Uansett ståsted deler man en grunnleggende idé om at barns muligheter skal være like - samtidig som det blir stadig flere fattige barn her i landet. 

Skal forske videre

Zachrisson er selv psykolog av profesjon, men har forsket på temaet i mange år. Nå har han også fått midler til å forske videre på blant annet sosial ulikhet og barnehagens betydning. 

– Det er et stort, tredelt prosjekt finansiert av det europeiske forskningsrådet. Jeg har fem år på meg.

Den første delen av prosjektet handler om å identifisere årsakene til at vi har sosial ulikhet i læring på nabolags- og familienivå. Hva er det i nabolaget og i familien som gjør at vi har så store ulikheter? 

Den andre delen bygger videre på eksisterende forskning på konsekvenser av barnehageutbygging, og om resultatene holder seg gjennom skoleløpet.

– Har barnehage konsekvenser for barnas læring også i femteklasse? Det er noe av det jeg skal finne ut, og også om kvaliteten på skolen påvirker effekten av årene i barnehagen; og hvordan dette henger sammen. 

Den siste delen av forskningen er en økonomisk analyse av hvorvidt det egentlig betaler seg å satse på barnehage for 1- og 2-åringer. 

– Det er akkurat kommet en artikkel fra en nederlandsk forsker som har sett på den spanske førskolen. Der kommer det fram at samfunnet tjener fire euro for hver euro de satser på førskole. Noe tilsvarende er ikke gjort for ett- og toåringer; som jo er dyrere enn de eldre barna. Vi skal se på om det ligger noen økonomisk gevinst i det for samfunnet, sier Zachrisson - som samtidig er vel vitende om at det skjer mer i barnehagene enn det som handler om penger. 

– Barnehagen har mange viktige funksjoner, og samfunnsoppdraget rekker mye lenger. Men det er veldig få land som har universell barnehage for så små barn, så det vil være interessant å vite mer om dette.