De nye videreutdanningstilbudene i spesialpedagogigkk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet skal etter planen starte opp høsten 2020.

Skal utvikle nye videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet

– Det er krevende for barnehagelærere å stå i skjæringspunktet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, sier studieleder Hege Løberg ved OsloMet.

Publisert

Fredag i forrige uke la regjeringen frem stortingsmeldingen Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Her kommer det frem at et av regjeringens tiltak er at det i regi av Utdanningsdirektoratet skal utvikles videreutdanningstilbud for barnehagelærere i spesialpedagogikk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet.

De nye videreutdanningstilbudene skal etter planen starte opp høsten 2020, skriver Kunnskapsdepartementet i stortingsmeldingen.

– Den siste TALIS-undersøkelsen viser at én av fire av de barnehageansatte som deltok i undersøkelsen savner spesialpedagogisk kompetanse, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til barnehage.no, da han la frem stortingsmeldingen i forrige uke.

Et skjæringspunkt

Hege Løberg er studieleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

En av utdanningsinstitusjonene som søker om å kunne tilby de to nye videreutdanningene fra høsten 2020 er OsloMet - Storbyuniversitetet.

– Vi ønsker å bidra til å øke barnehagelæreres kunnskap på dette feltet. Mer kunnskap om barn med særlige behov etterspørres også av praksisfeltet. Flere rapporter, blant annet NIFU TALIS 3S 2018, viser at det er krevende for barnehagelærere å stå i skjæringspunktet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, sier Hege Løberg som er studieleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning.

– Ved å få en bredere og dypere kunnskap om barn med særlige behov, vil også muligheten for interaksjon med andre faggrupper utenfor barnehagen kunne bli lettere fordi man i større grad får et felles språk og felles forståelser. Man kan inngå mer i tverrfaglige samarbeid rundt barnet, for det er jo det samme barnet vi jobber med, men vi ser det fra litt ulike perspektiv, fortsetter hun.

– Mye som skal få plass

– Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at flere ekspertgrupper og utvalg peker på at det er behov for mer spesialpedagogisk kompetanse i barnehager og skoler, og at lærerutdanningene i større grad må vektlegge spesialpedagogiske emner som forebygging og tilpasset opplæring. Vil du si at barn med særlige behov vies nok plass i barnehagelærerutdanningen hos dere?

– Vi har integrert temaet i grunnutdanningene våre, men det er ikke det som får størst plass ettersom det er den allmennpedagogiske barnehagelæreren vi utdanner, sier Løberg.

Hun forteller at de inkluderer temaet barn i vanskelige livssituasjoner til alle barnehagelærerstudenter på grunnutdanningen og at studentene har mulighet til å ta fordypning i emnet «Barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging» siste studieår.

– Utfordringen for oss som skal rigge en grunnutdanning, er at det er veldig mange temaer som skal få plass. Vi skal ha mange ulike fag, som er regulert i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen som skal møte barnehagens rammeplan på en god måte, sier Løberg.

Hun peker på at regjeringen for et par år siden endret forskrift for rammeplanene for lærerutdanningene for å tydeliggjøre hva studentene skal kunne om vold og seksuelle overgrep. Tidligere i år la regjeringen frem strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang – Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning, som sier at de praktiske og estetiske fagene bør få større plass i barnehage og skole.

Dette krever at barnehagelærerutdanningen endres og utvikles slik at disse temaene får mer plass, og det er en balanse å finne hva som da skal få mindre plass, påpeker Løberg.

– Det er i dette skjæringspunktet utdanningen befinner seg hele tiden. Vi skal forholde oss til kravene og behovene som myndigheter og praksisfeltet gir oss tilbakemeldinger på at vi må ta tak i, og klare å balansere dette i en treårig bachelorutdanning, sier hun.

– Derfor tror jeg at nettopp det å tilby videreutdanning for barnehagelærere innen spesialpedagogikk er et sted å begynne for å kunne bygge videre på den allmennpedagogiske kompetansen barnehagelærere har, sier Løberg.

Flere har søkt

Ida Large, avdelingsdirektør i Avdeling for videreutdanning og lærerutdanning i Utdanningsdirektoratet, opplyser overfor barnehage.no at det er 10 utdanningsinstitusjoner som har levert tilbud i konkurransen om å få tilby de to videreutdanningene (4 spesialpedagogikk og 6 fysisk - motorisk aktivitet).

– Utdanningsdirektoratet gir beskjed om hvem vi ønsker å inngå avtale med om å tilby studiene i løpet av denne uken, forteller Large.

– Hvor mye midler er det satt av til utviklingen og opprettelsen av disse nye tilbudene?

Nye videreutdanningstilbud for barnehagelærere

Ifølge stortingsmeldingen om tidlig innsats skal videreutdanningstilbudet Spesialpedagogikk bidra til at barnehagelærernes kompetanse utvikles innenfor disse temaene:

  • teoretiske innfallsvinkler til det spesialpedagogiske området
  • barn under opplæringspliktig alder som har behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialpedagogisk hjelp, skal få et tilbud av høy kvalitet, og gjennom det oppleve å bli inkludert i fellesskapet
  • hvordan digitale verktøy kan være en ressurs når det gjelder tilrettelegging for læring, utvikling og lek
  • observasjon, dokumentasjon, vurdering og kartlegging
  • tverrfaglig samarbeid og de ulike aktørenes roller i arbeidet med barn med særskilte behov
  • tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp og barn med nedsatt funksjonsevne
  • barnehagelovens kapittel V A Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråk m.m., § 19 a til og med 19 j

Studietilbudet Fysisk– motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen skal bidra til at barnehagelærernes kompetanse utvikles innenfor disse temaene:

  • tilrettelegging og gjennomføring av fysisk – motorisk aktivitet med barnegruppen og enkeltbarn der målet er å utvikle fysisk – motoriske egenskaper og ferdigheter som utholdenhet, kroppskontroll og koordinasjon
  • hvordan støtte barn på en måte som bidrar til at alle barn blir trygge på egen kropp, og derigjennom får en positiv selvoppfatning, og blir kjent med egne følelser
  • barns vurdering og mestring gjennom fysisk utfordrende lek og gjennom opplevelse av kroppslige utfordringer, inkludert barns utvikling av egne grenser for hva en kan mestre gjennom motorisk aktivitet
  • refleksjon over fysisk og motorisk mangfold
  • flerkulturelle perspektiver på fysisk- motorisk utvikling hos barn
  • inkluderende barnehagemiljø der alle barn skal få en positiv opplevelse av å mestre gjennom å delta i fysisk– motoriske aktiviteter sammen med andre barn i barnehagen
  • hvordan barnehagens fysiske miljø stimulerer til fysisk aktiv lek og utfoldelse for alle barn
  • bli kjent med og reflektere over relevante teoretiske perspektiver på fysisk aktivitet, kropp og helse

(Kilde: Stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO)

– Detaljer om fordeling av budsjett for de ulike tiltakene er fortsatt i prosess internt, så detaljer opp mot tiltaket «videreutdanning for barnehagelærere» er ikke avklart enda. I Prop.1 S (2019/ 2020) er det foreslått 464,7 mill. til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Videreutdanning for barnehagelærere er et av flere tiltak for kvalitetsutvikling, sier Large.

Barnehageeiere kan motta tilretteleggingsmidler for ansatte som deltar på videreutdanningstilbud som Utdanningsdirektoratet har igangsatt. Tilretteleggingsmidlene skal komme den barnehageansatte til gode slik at den ansatte kan gjennomføre studiet.

 

Powered by Labrador CMS