DEBATT

«Ser du meg? Jeg som ikke gjør så mye av meg. Jeg som gjør som jeg får beskjed om, og som du ser på som enkel og snill?»

Getty Images (illustrasjonsbilde)

«Ser du meg? Jeg er en av de stille, men inni meg er det kaos»

Barn er forskjellige, men de trenger akkurat det samme: Voksne som ser, som lytter og som støtter dem i det gode, det vonde og i det som er vanskelig, skriver Karianne Skudal.

Karianne Skudal, pedagogisk leder og veileder i Trygghetssirkelen

Publisert tirsdag 18. august 2020 - 14:44

Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ser du meg? Jeg som ikke gjør så mye av meg. Jeg som gjør som jeg får beskjed om, og som du ser på som enkel og snill?

Inni meg er det et lite kaos, jeg vil så gjerne at du skal være med meg, si at du er her for meg, si at du forstår meg. Du skjønner, jeg har det ikke så lett. Jeg vil så gjerne bruke ordene mine, men jeg er redd de er feil. Jeg er redd du ikke vil forstå meg, jeg er redd for at du ikke liker meg som jeg er. Jeg trenger deg kjære voksen, jeg trenger at du er sammen med meg.

Jeg er en av de stille, men inni meg er det kaos. Ja, jeg er enkel, men det er bare et skjold.

Lever med hele meg

Karianne Skudal erpedagogisk leder og veileder i Trygghetssirkelen.

Her er jeg! Jeg lever med hele meg, du syns nok jeg er en håndfull ofte.

Jeg gjør så mye av meg, oppfører meg ikke alltid som du vil. Ordene mine oppfatter du ikke som særlig pene, du holder avstand til meg, jeg merker du ikke liker meg. Ser du ikke at det er et rop om hjelp?

Jeg trenger deg til å hjelpe meg, jeg har det ikke så lett jeg heller. Det er kaos inni meg også, jeg føler så mye, vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til alle følelsene. Ofte blir alt bare dumt, du sier jeg er dum. Tenk om du kunne ordlagt deg annerledes, jeg har det vanskelig og det jeg gjør er dumt. Men jeg er en person, akkurat som deg. Du skal jo være min trygge havn.

Voksne som ser, lytter og støtter

Kjære alle voksne, vi barn kommer i ulike utgaver. Men vi trenger akkurat det samme.

Vi trenger voksne som ser oss, som lytter til oss og som støtter oss i det gode, det vonde og i det som er vanskelig. Klarer du det?

Jeg vet du har det travelt, jeg vet det er mange barn som trenger deg. Men jeg ber deg, jeg trenger bare et blikk, et fang eller noen oppmuntrende ord. Jeg trenger at du er sammen med meg, akkurat som du trenger at noen er sammen med deg.

Vi er like du og jeg, selv om du er voksen og jeg er barn. Vi har de samme behovene for anerkjennelse, trøst, et smil og å bli akseptert for den man er.

Jeg ber deg; vær en voksen, så jeg kan få være et barn.