Stipendiat Gunn Irene Heggvold jobber med en doktorgrad med arbeidstittelen «Pedagogiske lederes støtte til assistentenes kunnskapsutviklende læringsprosesser i barnehagen». Foto: Privat/Getty Images
Forskning
Stipendiat Gunn Irene Heggvold jobber med en doktorgrad med arbeidstittelen «Pedagogiske lederes støtte til assistentenes kunnskapsutviklende læringsprosesser i barnehagen». Foto: Privat/Getty Images (KatarzynaBialasiewicz)

Peker på ledelse som et viktig bidrag til økt kvalitet

Doktorgradsstipendiat Gunn Irene Heggvold vil veldig gjerne ha flere hender og fang inn i barnehagene. Men peker på at dette i seg selv ikke nødvendigvis er en garanti for økt kvalitet. Hun mener at de pedagogiske lederne står særlig sentralt i arbeidet med å utvikle bedre barnehager.

- Kan hende er det et stort potensial som bare delvis er utnyttet her, undres Heggvold som er tilknyttet Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Heggvold jobber med en doktorgrad med arbeidstittelen «Pedagogiske lederes støtte til assistentenes kunnskapsutviklende læringsprosesser i barnehagen».

- Det er mye fokus på bemanningsnorm og på å få flere pedagoger inn i barnehagene. Jeg er helt enig i at dette er svært viktig. Men samtidig finnes det, gjennom barnehagelærernes profesjonsutdanning, allerede mange ressurser ute i barnehagene. Jeg er i min forskning opptatt av hvordan man kan benytte de ressursene som allerede finnes i praksisfeltet for å løfte kvaliteten. Og da er et anliggende sentralt som mitt utgangspunkt: "Hvordan kan man styrke assistentenes kunnskapsutvikling?" Assistentene utgjør en stor gruppe ansatte i barnehagen, og har til nå hatt liten eller ingen utdanning for arbeid med barn. Det må etter min mening være en særlig satsning på assistentenes kompetanseutvikling i kvalitetsdebatten. Det er i den forbindelse viktig å løfte frem den betydning pedagogiske ledere har som støttespillere i assistentens læringsprosesser, sier Gunn Irene Heggvold. 

Tydelig, bevisst og målrettet

Det handler ifølge Heggvold her om tydelig, bevisst og målrettet kunnskapsledelse. Der er potensialet muligens bare delvis utnyttet.

De pedagogiske lederne jobber tett med assistentene hver eneste dag. De ser hvor «skoen trykker» og hvor det behøves mer kunnskap for å skape bedre barnehager.

Gunn Irene Heggvold

- De pedagogiske lederne jobber tett med assistentene hver eneste dag. De ser hvor «skoen trykker» og hvor det behøves mer kunnskap for å skape bedre barnehager. Kurs og konferanser gjennom ekstern opplæring er viktig, men hvis det ikke settes i sammenheng med praksisen i hverdagen, blir det bare en «løsreven happening» for personalet som ikke er tilstrekkelig forankret i den barnehagepraksis en selv arbeider i. Kunnskapsutvikling må hele tiden forankres i egen barnehagepraksis, og ledelsen må skape gode sammenhenger mellom ekstern og intern opplæring. Når det er sagt er kanskje den aller beste og viktigste læringsarenaen for personalet, ens egen praksisvirksomhet, sier Heggvold.

I arbeidet med doktorgraden har Heggvold vært i tre barnehager i tre ulike kommuner. Der hun hun intervjuet både pedagogiske ledere og assistenter i barnehagene, samt observert ledelsespraksis og møtevirksomhet.        

Like høy tilfredshet uansett bemanning

Foreldreundersøkelsen til Udir, som ble offentliggjort i februar, viste at norske foreldre i sum er godt fornøyd med barnehagetilbudet.

På spørsmålet «Totalt sett, hvor fornøyd er du med din barnehage», gir foreldrene i snitt scoren 4,5 – på en skala fra 1 til 5.

På oppdrag fra barnehage.no har samfunnsøkonomisk avdeling i PBL (Private barnehagers landsforbund) krysset dette spørsmålet i Foreldreundersøkelsen med Utdanningsdirektoratets ferskeste tall for bemanning i den enkelte barnehage, oppdatert per 15. desember i fjor.

Tallene viser, at nesten uansett hvor høy eller lav grunnbemanningen i barnehagen er, gir seks av ti foreldre barnehagen mellom 4,5 og 5 på fornøydhetsskalaen.

En forutsetning, men ingen garanti

Gunn Irene Heggvold mener tallene kan styrke en forståelse om at kompetansen hos personalet i barnehagen er vel så viktig for foreldrene som desimalen i grunnbemanningen.

Det er uten tvil veldig viktig at det er nok voksne i barnehagen. Men kunnskapen og kompetansen til de som allerede er der, er også særdeles viktig.

Gunn Irene Heggvold

- Det er uten tvil veldig viktig at det er nok voksne i barnehagen. Men kunnskapen og kompetansen til de som allerede er der, er også særdeles viktig. Det er jo nettopp «kyndigheten» gjennom det pedagogiske arbeidet som erfares av barn og foreldre i barnehagehverdagen, sier hun.

- Så en bemanningsnorm er ikke noen garanti for høyere kvalitet?

- Nei, ikke nødvendigvis. Når det er sagt, er det jo ingen tvil om at det må være noen rammer på plass som tillater et godt pedagogisk arbeid. De voksne må ha mulighet til å være tilstede i for eksempel bringe- og hentesituasjon. Og ikke minst, det må være rammer som tillater pedagogiske ledere å følge opp sine medarbeidere i assistentgruppen. Men samtidig må vi ikke glemme at kvalitet også handler om kompetansen til hver enkelt. Når det er sagt, så er jo drømmen at barnehagen har mange kompetente voksne. Kompetanse og bemanning går hånd i hånd.

Planer og strategier

- Hvordan vil du definere kunnskapsledelse?

- Kunnskapsledelse handler om at ledere har strategier og verktøy i sin ledelsespraksis som benyttes for å utvikle kunnskap. Kunnskap er en betydningsfull ressurs for hele virksomheten. Kunnskapsledelse kan også forstås som en metode som betegner prosessen med å dele, distribuere, skape, fange og forstå en virksomhets kunnskap. Det er viktig å huske at det er ikke bare styreren som skal utøve kunnskapsledelse, men også de pedagogiske lederne. Ped-lederne er tettest på assistentene, sier Heggvold.

Hun mener man i hver barnehage bør ha planer og strategier for hvordan kunnskapsutvikling skal foregå, selvfølgelig hos alle de ansatte. Men stipendiaten vil likevel fremheve assistentene her. De må settes på dagsorden, og man må få på plass gode rammer for dette arbeidet.

- Her kan min forskning så langt tyde på at møtene i barnehagen både er og blir sentrale. Møtene skaper en god læringsarena, blant annet ved å være et «dvelingsrom» som jeg kaller det. Et sted hvor man får betraktet egen praksisutøvelse, og hvor det er tid til kritisk refleksjon og veiledning, sier hun.

- Vern om møtene

Nettopp møtene kan ifølge stipendiaten også være en sårbar faktor i dagsrytmen. Hvis det er fravær i personalet eller andre ting som krever ekstra oppmerksomhet, så kan møter bli avlyst.

- Det er klart, det skal alltid være forsvarlig bemanning – det skal være nok voksne sammen med barna. Men det er viktig å forsøke å opprettholde disse arenaene. Det er ofte ikke mye tid til å veilede og følge opp assistentene underveis i hverdagen, men møtene gir pedagogiske ledere en slik mulighet.

Gunn Irene Heggvold peker på at det også er veldig viktig at møtetiden ikke blir spist opp av praktiske spørsmål om turnuser og hvem som skal ha hovedansvaret for påskefrokosten:

- Dette må eventuelt vies minst mulig tid. Den lille møtetiden man har må i størst mulig grad brukes til faglig utviklingsarbeid og her får lederen en nøkkelrolle.  Forskningen min viser at mange assistenter ønsker faglig utvikling, og at de har forventninger til at pedagogisk leder følger opp deres kunnskapsutvikling. Samtidig understreker også pedagogiske ledere i intervjuene at de selv lærer mye av å gi støtte til assistentenes læringsprosesser. Dette er altså på ingen måte en «enveis»- læringsprosess.

Krever mot

Heggvold sier at det er veldig sentralt at de pedagogiske lederne i samarbeid med styrer i barnehagen legger en plan for hvordan de skal styrke kompetansen i gruppa. Man må gjøre valg og prioriteringer, og man må ha tålmodighet til å la arbeidet gå over lang tid.

Flere pedagogiske ledere sier at det er en krevende del av yrkesrollen å peke på og uttrykke noe medarbeidere ikke mestrer. Man arbeider tett på hverandre, og vil ikke lage «dårlig stemning».

Gunn Irene Heggvold

- Vi må huske at det også er store individuelle forskjeller på hva assistenter trenger kunnskap på. Flere pedagogiske ledere sier at det er en krevende del av yrkesrollen å peke på og uttrykke noe medarbeidere ikke mestrer. Man arbeider tett på hverandre, og vil ikke lage «dårlig stemning». Men kunnskapsledelse krever en form for modighet; lederen må våge å være kritisk for å finne utviklingsmuligheter som bidrar til økt kvalitet. Kunnskapsledelse innebærer samtidig at lederen må ha en god plan med tanke på strategier og tiltak for oppfølging av kunnskapsutvikling, sier Gunn Irene Heggvold og understreker:

- Det er ikke nok å være en kritisk leder.

Faktorer som påvirker

Hun mener det er flere ting som kan påvirke et systematisk, internt og godt kunnskapsarbeid.

  1. Når det er flere pedagogiske ledere i en assistentgruppe, er det grunnleggende at de har en felles forståelse av hvordan assistentenes læring skal følges opp. Tvetydighet kan skape forvirring og usikkerhet hos lederens medarbeidere.
  2. Videre har mange barnehager til dels store barnegrupper med mer åpne, flytende løsninger der man organiserer barn og personale i mindre grupper på ulike areal. Hvis pedagogen og assistentene ikke er i samme rom, blir det vanskelig for pedagogisk leder å observere assistentene og få et innblikk i deres yrkesutøvelse.
  3. Videre kan «jobbrotasjon» hvor personalgruppene stadig er i endring, påvirke den pedagogiske lederens mulighet til å følge assistentenes kunnskapsutvikling over lengre tid.
  4. Og ikke minst; pedagogiske ledere må gis tid til å støtte faglig utvikling hos assistentene, og selv ha en stor grad av bevissthet om betydningen av denne delen av lederrollen.

Tilstrekkelig bemanning

I den senere tid har flere barnehageansatte gjennom aksjonen #uforsvarlig rettet søkelyset på bemanningssituasjonen i norske barnehager.

Gunn Irene Heggvold sier at kravet om økt grunnbemanning ikke står i motstrid til hennes budskap om at kunnskapsledelse er en betydningsfull faktor for økt kvalitet.

- Det å ivareta det sikkerhetsmessige, forsvarlige og etisk riktige er en viktig og nødvendig diskusjon. Tilstrekkelig bemanning vil alltid ligge til grunn for det pedagogiske arbeidet og er forutsetningen for kvalitetsarbeid, sier Heggvold.

- Men dette utelukker ikke å tenke på kompetanseheving hos ansatte i barnehagen. Det finnes uten tvil mange dyktige assistenter i barnehagen, men det er likevel slik at mange i denne gruppen ansatte trenger mer pedagogisk kunnskap fordi de til daglig utøver et pedagogisk arbeid. Det finnes allerede store ressurser i praksisfeltet og pedagogiske ledere kan med støtte av sin styrer, arbeide målbevisst med assistentenes kompetanseheving. Dette vil være en sentral kilde til kvalitetsutvikling, avslutter hun.

Debatt

Til toppen