Nye rapporter: Vurderer differensiert tilskuddsordning

Som en del av arbeidet med å lage ny barnehagelov, har Kunnskapsdepartementet bestilt nye analyser av driftstilskudd og konsekvenser ved oppkjøp av private barnehager.

– Regjeringen ønsker et mangfold av barnehager i Norge. For å få til det trenger vi et finansieringssystem som gir gode vilkår for både små og store barnehager. Samtidig ønsker vi større åpenhet om den økonomiske driften i barnehagene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Der står det videre: 

Dagens regelverk er tilpasset en tid da målet var å sikre full barnehagedekning. I dag har alle barn født før 1. november rett på en barnehageplass det året de fyller ett år. Siden dagens barnehagesektor er en annen enn hva den var i 2003 har regjeringen bestilt et bredt kunnskapsgrunnlag som del av arbeidet med å gjennomgå reguleringen av private barnehager.

Dette viser, ifølge Kunnskapsdepartementet, at:

• Det er blitt vanskeligere å starte nye private barnehager
• Det er vanskeligere økonomisk å drive små barnehager enn store
• Private barnehager har gjennomgående høy gjeld
• Det er eksempler på høye gevinster ved salg av barnehager som i hovedsak skyldes historisk gode ordninger med investeringstilskudd og billige tomter.
• Det er ikke tilstrekkelig åpenhet rundt regnskap
• Private barnehager får høyere tilskudd til pensjon enn det de faktisk bruker til pensjon
• Systemet for tilsyn er utdatert

– Før måtte småbarnsfamilier stå både ett og to år i barnehagekø, og mange måtte ty til dagmamma eller være hjemme i ulønnet permisjon for å passe barna. Nå kan foreldre velge mellom gode barnehager når de søker om barnehageplass. Målet med regjeringens barnehagepolitikk er å sikre at alle barn får et trygt og godt barnehagetilbud, og at pengene vi bruker på barnehager kommer barna til gode, understreker Sanner.

Utredet flere modeller for differensiering

De to nye rapportene fra BDO er en del av flere analyser departementet har bestilt om finansiering av private barnehager, for å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med ny barnehagelov, står det videre i pressemeldingen.

– Vi trenger et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet. Regelverket skal sørge for at de 24 milliardene barnehagene får i offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk kommer barna til gode, sier Sanner.

I den ene rapporten har BDO utredet flere modeller for differensiering av driftstilskuddet. De har sett på muligheten for å innføre en modell hvor driftstilskuddet fastsettes på samme måte som for friskoler. I tillegg har de sett på mulighetene for å innføre ulike modeller hvor de private barnehagene får et grunntilskudd i tillegg til tilskuddet som utbetales per barn i barnehagen.

– Regjeringen ønsker å videreføre grunnprinsippene i dagens finansieringssystem. Vi har likevel bedt om en vurdering av om det kan være en løsning å differensiere tilskudd til private barnehager etter barnehagens størrelse. Dette kan bidra til at tilskuddene i større grad gjenspeiler barnehagenes reelle kostnader, sier Sanner, og peker på en av de store utfordringene i dagens system: 

Når kommunene finansierer barnehager, kan de tilpasse inntektsnivået i hver enkelt barnehage. De kan dermed bruke mer på en heltidsplass i små kommunale barnehager enn i store barnehager. Små private barnehager får derimot samme tilskudd per heltidsplass som store barnehager i samme kommune.

Bedre vilkår, men komplisert

Anslagene til BDO indikerer at de foreslåtte modellene vil gi bedre driftsvilkår for små barnehager uten at dette nødvendigvis får veldig store negative konsekvenser for økonomien i store barnehager.

Samtidig kan de foreslåtte endringene gjøre tilskuddssystemet mer komplisert enn dagens finansieringsmodell, og gi private barnehager uheldige insentiver til tilpasning, ifølge BDO.

– Vi har ikke tatt stilling til om vi ønsker å gå videre med en differensiert tilskuddsmodell. Rapporten fra BDO vil bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når vi vurderer dette, sier Sanner.

Dersom en helhetsvurdering tilsier at det er ønskelig å differensiere driftstilskuddet, vil Kunnskapsdepartementet sende forslag til ny modell ut på høring.    

Oppkjøp av private barnehager

Den andre rapporten fra BDO tar for seg transaksjoner i forbindelse med oppkjøp av private barnehager. Kunnskapsdepartementet skriver videre:

Kjøp og salg av private barnehager innebærer risiko for at tidligere eller ny eier tar ut mer penger fra barnehagen enn det som er rimelig. Derfor bestilte departementet en vurdering fra BDO av hvordan slike uttak kan skje og hvordan de kan spores i regnskapet.

I utredningen vurderer BDO både dagens regelverk, og forslaget til nye barnehagelov som ble sendt på høring tidligere i år. Med dagens regelverk kan kostnadene for barnehagelokalene øke etter et oppkjøp. For eksempel ved at konsernet tar opp lån der barnehagen betaler rentene, eller at eiendommen skilles ut i et eget selskap, som barnehagen deretter kjøper tilbake til en høyere pris.

Det er selskapet, og ikke barnehagen, som har rapporteringsplikt. Barnehager som ikke er egne rettssubjekter, leverer ikke fullstendig regnskap. Når et selskap har flere barnehager, kan informasjon om oppkjøp være gitt på en måte som gjør at det ikke er mulig å spore den til hver enkelt barnehage som er kjøpt.

I høringen av lovforslaget tidligere i år foreslo departementet at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, og at lån bare kan tas opp i finansforetak. Dette kan redusere risiko for at barnehagens penger blir brukt til annen virksomhet. Det vil også bli lettere å se hvilke midler som tas ut av barnehagen, ifølge BDO.

– Rapporten fra BDO peker på at dagens regelverk ikke regulerer hvordan barnehagene juridisk skal være organisert, og at det medfører at man kan ta ut penger av barnehager ved salg på ulike måter. Når samme selskap kjøper flere barnehager, er det i dag ikke mulig å få full innsikt i pengeflyten ved disse oppkjøpene. Det gjør det vanskelig å spore om oppkjøpet innebærer at det tas penger ut av barnehagen. Dette berører flere forslag regjeringen har sendt på høring, og vi vil nå jobbe videre med forslagene, sier Sanner. 

Departementet oppsummerer og vurderer alle innspillene på forslagene som har vært på høring, og de eksterne analysene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med nytt lovforslag på nyåret.