Pia Paulsrud er fag- og kvalitetsdirektør i Espira, som har i alt 104 barnehager over hele landet. De fleste av dem er åpne for barn som har behov for barnehageplass.

– Når man ikke ses daglig, er det større fare for at noen barn går under radaren

I en undersøkelse PBL har gjort blant sine medlemsbarnehager, svarer over 30 prosent av de spurte at barnehagen har ett eller flere barn som de er bekymret for. 

Publisert

– Det er viktig for oss å sikre at alle barnehagene våre gjør en grundig analyse over hvilke barn det kan være grunn til å bekymre seg for, og at vi følger opp alle barna våre. 

Det sier fag- og kvalitetsdirektør Pia Paulsrud i Espira, som har i alt 104 barnehager.

Av dem er i alt 17 barnehager stengt fordi de ikke har barn med behov for plass, og en er stengt på grunn av koronasmitte. De øvrige er åpne for barn som enten har spesielle behov, eller fordi foreldrene er ansatte med kritiske samfunnsfunksjoner. I dag gjelder det i alt 320 barn. 

– Vi har også enkelte tilfeller der barnehagen i dialog med foreldrene har kommet fram til at barna skal få tilbud om plass fordi det har vært behov for det i denne situasjonen. Vi har også noen foreldre som har fått tilbud om hyppigere samtaler med barnehagen fordi de har hatt behov for det, sier Paulsrud. 

Mange er bekymret

I en undersøkelse PBL har gjort blant sine medlemsbarnehager, svarer over 30 prosent av de spurte at barnehagen har ett eller flere barn som de er bekymret for på grunn av barnets hjemmesituasjon, og som ikke har vært i barnehagen i perioden fra 13. mars. 

Nær 16 prosent svarer at de frykter at det er barn i deres barnehage som blir utsatt for omsorgssvikt som følge av at barnehagen er stengt. I alt er det kommet inn 1075 svar fra private barnehager i undersøkelsen.

Samtidig: Blant de som har svart at de er bekymret for barnas hjemmesituasjon, har nesten alle - over 95 prosent - svart at de har vurdert eller gjennomført tiltak. Blant dem har nær 33 prosent selv tatt kontakt med barnevernstjenesten i kommunen om bekymring for barn. 

Det kommer også fram at svært mange av de spurte barnehagene har hatt personlig kontakt med familiene til barna som ikke er i barnehage akkurat nå. Nær 86 prosent av de spurte har hatt kontakt med alle barn og familier, mens litt over 12 prosent svarer at de har hatt kontakt med noen barn og familier. Telefonkontakt er det mest vanlige, mens nær halvparten svarer at de har hatt kontakt via videosamtale, og 16 prosent av barnehagene har vært på hjemmebesøk. 

– Ta kontakt med alle

Pia Paulsrud forteller at forventningene fra ledelsen til Espira-barnehagene er at samtlige barnehager som et minimum tar kontakt med de barna og familiene som de er bekymret for. Det anbefales å ta kontakt med alle, dersom man har kapasitet til dette, noe veldig mange av Espira-barnehagene også gjør.

– For oss er det viktig at det er pedagogene som har hovedansvar for foreldresamarbeidet. Det er de som kjenner både barna og hjemmesituasjonen best, og har best utgangspunkt for å kunne gjøre en analyse av hvilke barn som kan være ekstra sårbare akkurat nå. 

Hvordan ha kontakt med utsatte barn og unge når barnehager og skoler er stengt?

For utsatte barn og unge kan barnehage og skole til vanlig være en være en viktig beskyttelsesfaktor. Nå er derimot ikke hverdagen vanlig lenger og barnehagelærere og lærere har en viktig rolle som støttespillere og veiledere for både barn og foreldre i denne situasjonen. 
Ved å være tilgjengelige og holde kontakt med hjemmet kan barnehagelærere og lærere få informasjon om hvordan barna har det og bidra til at barn som trenger det blir fulgt opp.

Bufdir har laget en veileder med råd til hvordan du kan være der for et barn du er bekymret for, nå når barnehager og skoler er stengt. 

Det er viktig å snakke med barnet/eleven og høre hva de selv tenker. Barnet/eleven må få anledning til å gi uttrykk for sin mening. Det kan være tilfeller der det er hensiktsmessig at barnehagelærer/lærer snakker med barnet/eleven først før foreldrene kontaktes, står det blant annet. 

Her finner du rådene.

Hun sier en slik analyse nødvendigvis må baseres på faglig skjønn og ikke minst barnehagens kjennskap til barnet og familien.

– Hvilke barn som kan være sårbare akkurat nå, kan også variere veldig. Det kan handle om barn i store familier som bor trangt, familier som allerede er i kontakt med barnevernet, eller barn som har særlige behov av ulik art. Det kan også være barn som av andre årsaker er i en spesiell situasjon akkurat nå; enten fordi de nettopp har blitt storesøsken, eller fordi foreldrene er blitt permittert, sier hun, og legger til at de barnehageansatte i utgangspunktet er godt rustet for å kunne gjøre gode vurderinger.

– Man må gjøre det man kan, og være bevisst på at det alltid kan være noen man ikke oppdager. Derfor kan det i mange tilfeller være klokt å ta kontakt med alle.

Ny situasjon for alle

Paulsrud har selv bakgrunn som barnehagelærer og spesialpedagog, og understreker at det for alle barn vil være en ny situasjon akkurat nå. En situasjon som kan gjøre mange utrygge. 

– Det blir jo en veldig annerledes situasjon når de fleste er isolert hjemme. Både for barn og voksne ligger det en trygghet i det faste. Nå trekker mange familier seg tilbake fra samfunnet og inn til seg selv. Dersom foreldrene er litt engstelige, eller kanskje syke blir det en veldig annerledes situasjon enn for eksempel når det er sommerferie eller jul, som jeg ser enkelte sammenligner det med, sier hun, og legger til:

– Barnehagene er også veldig flinke til å forberede barna før ferier. Man rammer det inn for barna, med forberedelser god tid i forveien. Dette avbruddet i rutiner kom som lyn fra klar himmel. Samtidig ser jeg de barnehagene som har digital samlingsstund, for eksempel, hvor flinke de er til å forklare det som skjer. Jeg har inntrykk av at alle kjenner veldig på ansvaret og viser omsorg for barna. Det er ikke sånn at barnehagene nå går inn i en gråsone der man ikke forstår eller tar det ansvaret man har.

De fleste har det bra

Paulsrud understreker samtidig at de aller fleste barn har det bra hjemme. Samtidig forteller hun at det jobbes godt i Espira-systemet for å avhjelpe situasjonen for både barna og foreldrene. 

– Mitt inntrykk er at de fleste barnehagene våre ringer til alle barna. Selv om det ikke er noen grunn til å bekymre seg for barna, er det jo fint å vite at det er noen som tenker på deg og savner deg, og som lurer på hvordan du har det. Det er viktig for alle barn å bli minnet på at de hører til i et fellesskap.

Hun forteller om hvordan det jobbes i en av barnehagene: 

– Der hadde de ansatte forhåndsvarslet alle foreldrene om at de kom til å ta kontakt, og at de gjerne ville snakke med barna - hvis de hadde lyst til det. Den aktuelle styreren sa det så fint: Det handler om at familiene skal vite at de har barnehagen hvis de har behov for støtte og hjelp - ikke for at barnehagen skal være et kontrollorgan. 

Enkelte av barnehagene har også arrangert møter mellom barna på Teams. 

– Det dukker opp nye arenaer i den situasjonen vi står i nå. Noe jeg ser diskuteres. Samtidig bygger vi digital kompetanse. Digitale plattformer blir et viktig verktøy for barnehagene når det kommer til å opprettholde samfunnsmandatet vårt: Å ivareta barnas behov for omsorg, i nært samarbeid med hjemmet.

Paulsrud har også registrert bekymringene blant andre fra barnevernet over at antallet bekymringsmeldinger går ned. 

– Våre barnehager har i utgangspunktet generelt et godt samarbeid med barnevernet i kommunene, men det er klart: Når man ikke ses daglig er det en fare for at noe går mer under radaren. Det har vært viktig for oss å understreke at meldeplikten gjelder i like stor grad nå som ellers, avslutter hun. 

Powered by Labrador CMS