Anne Lindboe (til venstre) deltar i forhandlingene på sin andre arbeidsdag som administrerende direktør i PBL. Hun møter Trond Ellefsen fra Delta, Anne Green Nilsen fra Fagforbundet, Espen Rokkan fra PBL og Terje Skyvuldstad i Utdanningsforbundet.

Nå begynner de å forhandle om lønna og pensjonen til 27.500 ansatte

Akkurat nå går Fagforeningen, Utdanningsforbundet og Delta inn til årets tarifforhandling med PBL. Samtlige parter har tro på å ha med seg en løsning når de kommer ut.

Publisert

Presis klokken ti startet forhandlingene mellom de om lag 27.500 ansatte i 1.750 medlemsbarnehager i PBL og deres tre fagforbund i Oslo. I løpet av de neste to dagene er målet å komme til enighet om lønn, pensjon og øvrige bestemmelser i hoved- og hovedtariffavtalen for PBL-området. 

På sin andre arbeidsdag som administrerende direktør i PBL, åpnet Anne Lindboe dagens forhandlinger. 

– Dette er veldig spennende for meg å være med på, men jeg skal ikke påstå at jeg er noen ringrev på dette området. Men jeg gleder meg til disse dagene, og jeg har tro på at vi skal komme fram til gode og levelige betingelser for de som jobber i barnehagene, sier hun. 

Hun er ikke den eneste som har tro på en god løsning. 

– Jeg er skrudd sammen sånn at jeg er optimist og har tro på jobben vi gjør. At det blir en god prosess. Vi har selvsagt håp om at vi kommer til en god løsning, sier Anne Green Nilsen.

Hun er forhandlingsleder for Fagforbundet, og forhandler på vegne av 8400 medlemmer. Hun var også med på forhandlingene med KS, som ble landet i begynnelsen av juni.  

De forhandlingene endte i hovedtrekk med en økning i lønnsrammen med 2,8 prosent. Tar man hensyn til overheng og glidning, det vil si henholdsvis effekten av fjorårets lønnsendring inn i 2018 og tidspunktet for innføring av årets lønnsoppgjør, er den reelle offentlige lønnsøkningen på 1,65 prosent i inneværende år.

- Det er naturlig at vi ser til hva som skjer i den offentlige og andre deler av sektoren når vi går inn i forhandlingene, sier Nilsen.

Spørsmålet om pensjon

I år er det hovedforhandlinger, noe som innebærer at hele lønnspakken er oppe til diskusjon: Både lønn, pensjon og andre forhold knyttet til arbeidsforholdene.

Pensjon er det sentrale temaet under årets forhandlinger. 3. mars ble arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen enige om modell for fremtidens offentlige tjenestepensjon. 

Også sist det var forhandlinger mellom PBL og fagforeningene var dette tema. Daglig leder i LO Kommune Pål Skarsbak uttalte blant annet dette etter tariffoppgjøret:

– Det er behov for å rydde opp i pensjonsforholdene i norske barnehager. Pensjonsordningene i offentlige barnehager og i PBL er gode for dem som snart skal gå av med pensjon. De vil ikke være gode for de som er unge i dag, sa han, og fortsatte:

– Det er egentlig bare barnehagekjeden FUS/Trygge barnehager og barnehager knyttet til arbeidsgiverforeningen Virke som har valgt hybridpensjon, som er framtidsretta løsninger. Ordningen gir lik pensjon for kvinner og menn, varer livet ut og som gjør det lønnsomt å jobbe lenge. De er eksempler til etterfølgelse.

FAKTA Den nye offentlige tjenestepensjonen i hovedtall


Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G.

AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt i alderen 62-70 år som en livsvarig ytelse.

Betinget tjenestepensjon innføres som et tillegg til folketrygden for de som ikke kvalifiserer til AFP. Denne tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i offentlig tjenestepensjon fram til og med det året en fyller 61 år.

Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.

Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderpensjon i folketrygden.

Kilde: ys.no

Utsatte forhandlingene

Årsaken til at årets PBL-forhandlinger starter så sent, er nettopp fordi partene ville vente til resultatet av de offentlige forhandlingene forelå.

- Vi så at det skjedde noe andre steder med tanke på pensjon. Resultatet av de offentlige forhandlingene kom etter en lang prosess, der vi fikk landet en framtidsrettet ordning. Vi er jo også opptatt av likebehandling, sier Nilsen.

Hun har lang fartstid fra Fagforbundet, og har blant annet vært leder i Oslo. Nå er hun nyvalgt i arbeidsutvalget, og leder forhandlingene med PBL for første gang.

For Terje Skyvuldstad er partene derimot godt kjent. Han har ledet forhandlingene på vegne av Utdanningsforbundets 6.600 medlemmer med tariffavtale i PBL en rekke ganger.

- Hva er det viktigste spørsmålet for dere inn i forhandlingene?

- Pensjon er viktig. Det er et tema som har vært oppe til diskusjon en rekke ganger. Vi skjeler til det som skjer i KS, og de er kommet et godt stykke på vei når det kommer til offentlig tjenestepensjon. Lønn er også viktig, så det er de to viktige temaene, sier han.

Skyvulstad ser fram til to dager med gode diskusjoner.

- Det er seriøse parter, og vi går alltid inn med et mål om å komme fram til en god løsning.

Det samme gjør forhandlingsleder Trond Ellefsen hos Delta. Han forhandler på vegne av i underkant av tusen medlemmer.

Også han skjeler til resultatet etter KS-forhandlingene.

- Vi ønsker en tariffavtale som er ganske lik KS sin avtale, men jeg kan ikke gå inn på noen konkrete krav, sier han, og legger til at han forventer gode, konstruktive forhandlinger.

- Det er ikke alltid vi er enige, men det er seriøse forhandlere på begge siden. Vi går jo alltid inn i forhandlinger med mål om å komme i havn med en god avtale for alle parter, sier Ellefsen.

Gode forutsetninger

Det har aldri vært streik blant barnehageansatte med tariffavtale gjennom PBL. Men forhandlingene har endt opp hos Riksmeklingsmannen flere ganger, etter at partene ikke har klart å bli enige. Også da har pensjon vært det store stridstemaet.  

For to år siden ble det sendt ut streikevarsel til i alt 112 private barnehager, og i alt 1.321 ansatte. 

- Da ender man som regel opp med status quo, og det er ingen god mekanisme. Sist var det ikke klima for å bli enige før de offentlige forhandlingene var ferdige, sier forhandlingsleder Espen Rokkan hos PBL.

Hans jobb er å ivareta interessene til de 1.750 medlemsbarnehagene i PBL, som er omfattet av den gjeldende tariffavtalen.

- Men vi ber om å bli trodd på at vi går til forhandlingene med et ønske om å til enhver tid lage gode og konkurransedyktige betingelser, sier han, før han avslutter:

- Vi har aldri før hatt så gode forutsetninger for å lykkes. Nå er knaggen på veggen klar.

Lang prosess

Selv om partene skulle komme til enighet i løpet av de neste to dagene, kan det ta en stund før den endelige avtalen er klar til å signeres.

- Det kan godt hende at vi lander premisser og strukturer, og så fortsetter å snakke i etterkant. Som vi gjorde i det offentlige, sier Anne Green Nilsen, og legger til:

- Spørsmålet særlig om pensjon er komplekst, og vi har hatt en lang periode der mye har vært uavklart. Nå er tiden inne for å lande spørsmålet også for den private delen av barnehagesektoren.

Powered by Labrador CMS