Kari Anne Thomassen (venstre) og Lis Mari Hjortfors, som er opptatt av å løfte frem den samiske fortellertradisjonen. Sammen reiser de rundt i Norge og Sverige og deler sine fortellinger med barn og unge. – Det vi har til felles er vår samiske bakgrunn og kjærligheten til det samiske språket – vájmmogiella/hjertespråket, forteller de.
Kari Anne Thomassen (venstre) og Lis Mari Hjortfors, som er opptatt av å løfte frem den samiske fortellertradisjonen. Sammen reiser de rundt i Norge og Sverige og deler sine fortellinger med barn og unge. – Det vi har til felles er vår samiske bakgrunn og kjærligheten til det samiske språket – vájmmogiella/hjertespråket, forteller de. (Foto: Privat)

Moderne historiefortellere: Reiser rundt for å bevare det truede hjertespråket

– Vi ønsker at barn skal få høre fortellinger på vårt vakre språk, og at de skal få kjenne på gleden ved eventyrstunder: At man kan sitte sammen, oppleve fellesskap og leve seg inn i historiene, sier eventyrformidlerne Kari Anne Thomassen og Lis Mari Hjortfors.

– Vi vil videreføre den muntlige historien til neste generasjon.

Det sier Kari Anne Thomassen og Lis Mari Hjortfors, som er brennende opptatt av å løfte frem den samiske fortellertradisjonen. Sammen reiser de rundt i Norge og Sverige og deler sine muntlige fortellinger med barn og unge.

– Muntlige fortellinger var, før skriftspråket, den eneste måten å formidle historier om slektens tradisjoner og den samiske kulturarv. Gjennom å fortelle slike historier, blir barn og unge trygge på sin samiske identitet. Det å få høre sine slektshistorier gjør at barn blir stolte over hvor de kommer fra, sier Thomassen og Hjortfors.

– Ville gjøre noe for å ta vare på språket vårt

Kari Anne Thomassen er født og oppvokst i Musken i Tysfjord og jobber som vikarierende barnehagelærer ved Sameskolan i Gällivare. Lis Mari Hjortfors kommer fra Storlule (Sauka) utenfor Gällivare i Nord-Sverige. Hun jobber som seniorrådgiver, forsker og etnolog ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord.

– Det vi har til felles er vår samiske bakgrunn og kjærligheten til det samiske språket – vájmmogiella (hjertespråket, red. anm.), forteller de to damene.

– En kveld hjemme hos en av oss var kreativiteten på topp, og vi oppdaget at vi hadde mange felles interesser. Vi ville gjøre noe for å ta vare på språket vårt. Samtidig ønsket vi å dele våre fortellinger med andre, sier Thomassen og Hjortfors som omtaler seg selv som eventyr- og kulturformidlere.

I Samisk språkutvalg sin utredning NOU 2016: 18 Hjertespråket, legges det vekt på at samiske språk er truede språk, og at det trengs flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende.

– Vi ønsker at barn og unge skal få høre fortellinger på vårt vakre språk, og at de skal få kjenne på gleden ved eventyrstunder: At man kan sitte sammen, oppleve fellesskap og leve seg inn i historiene, sier Thomassen, som forteller at hun har mange gode minner fra da hennes mormor fortalte historier til henne som barn.

– Et magisk sted

Når Thomassen og Hjortfors, eller Máddja og Garrjja som er deres samiske navn, holder fortellerstunder for blant annet barnehagebarn, inviterer de alltid barna til å sitte i en sirkel.

– Sirkelen symboliserer den samiske solen. Alt som er innenfor sirkelen skal være noe som er kraftfullt og sterkt, som vi også vil at våre fortellinger skal være, opplyser de.

– Vi vil at denne arenaen skal være noe helt spesielt. Et magisk sted der våre fortellinger er verdifulle, mystiske, en kunnskapsarena hvor det gamle møter det nye.

Den ene begynner å fortelle på samisk, deretter tar den andre samme avsnitt på svensk eller norsk, opplyser Thomassen og Hjortfors.

De påpeker at tonefall, mimikk, følelser og kroppsspråk er viktige ingredienser under fortellerstunden.

– Vårt mål er at det skal høres ut som en samisk melodi eller en joik når vi forteller. Når en av oss avslutter avsnittet, høres det ut som om den andre fortelleren fortsetter på samme melodi, bare i en litt annen toneart, sier Thomassen.

Minner fra oppveksten

Fortellingene Thomassen og Hjortfors har med seg rundt omkring i Norge og Sverige har de laget selv.

Handlingene er hentet fra deres oppvekst ved kysten og havet i Nord-Salten og ved elver og innsjøer i Nord-Sverige.

– Fortellingene våre påminner om hvor vi kommer fra, hvem vi er, steder hvor vi sprang som barn og minner fra den vakre nordnorske våren og sommeren. De minner oss om lukten av tang i fjæra, nykokt sei med nybakt gáhkko (samisk brød) til på en stor stein i fjæra. Tankene kommer også tilbake til når man dro ut med sin slekt og áhkko (mormor) og áddja (morfar) på fiske i en båt i Storlule, eller fulgte med på multebærplukking i skogen eller på fjellet.

– Det er viktig å kunne formidle slike muntlige fortellinger mellom generasjonene. Det er en god måte å føre videre historier, slektstradisjoner og vår kulturarv på, avslutter Thomassen og Hjortfors.

Debatt

Til toppen