Mandag arrangerte PBL (Private barnehagers landsforbund) og KS (kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) et politisk seminar med bemanningsnorm som tema.
Blant innleggsholderne var statssekretær Bjørn Haugstad (H) som var invitert for å svare på hvilket problem bemanningsnormen skal løse for barnehagesektoren.
– Vi får ikke mindre forskjeller mellom barnehagene uten at vi stiller nasjonale krav til bemanning og pedagogtetthet. Innføringen av normene fra høsten av vil være en merkedag for arbeidet for enda bedre barnehager, sa Haugstad fra scenen.
– Skal bidra til jevnere kvalitet
– Alle barn skal oppleve god kvalitet i barnehagen. Det skal de ha uansett hvor de bor, uansett hvor mye foreldrene tjener og hvilken bakgrunn har, og uansett om de går i en privat eller kommunal barnehage, sier Haugstad.
Han mener det fortsatt er for store kvalitetsforskjeller i barnehagesektoren og påpeker at bemannings- og pedagognormen skal bidra til jevnere og høyere kvalitet.
– Personalet er det viktigste for at barn skal trives og ha det godt i barnehagen. Vi må sikre at det er nok voksne og nok barnehagelærere i barnehagene. Det er helt nødvendig å se de to normene i sammenheng, de må virke sammen, sier Haugstad.
– Bemanningsnormen og pedagognormen er en nødvendig, men i seg selv en utilstrekkelig forutsetning. Bare det å ha folk på plass gir ikke i seg selv automatisk en god barnehage, men det er nødvendig, blant annet for at de ansatte skal få mer tid, sier han.
Uenighet om hva normene koster
Haugstad peker på at andelen ansatte i grunnbemanningen med barnehagelærerutdanning eller tilsvarende, har økt fra 33,5 til 37 prosent i perioden 2013 til 2016.
– Dette betyr at mange barnehager allerede oppfyller eller er veldig nær ved å oppfylle pedagognormen. Jeg vet at mange er opptatt av prislappen på normene. Her har KS ett regnestykke og vi i departementet et annet, sier Haugstad.
I fjor høst utførte KS sine egne beregninger av hva innføringen av de to nye normene vil koste kommunene. Konklusjonen til KS var at normene vil koste norske kommuner omtrent en milliard kroner i året mer enn det regjeringen har bevilget.
For 2017 er det satt av 172,2 millioner kroner til å øke antallet barnehagelærere i Norge. Totalt skal dette gi en helårseffekt på 424 millioner kroner. Dette er regjeringens bidrag når kommunene skal oppfylle bemannings- og pedagognormen som etter planen skal tre i kraft fra 1. august 2018.
– Kommuner og barnehager som har en grunnbemanning lavere enn den foreslåtte bemanningsnormen, vil få økte utgifter ved innføringen av de nye normene. Kommuner og barnehager som allerede oppfyller den skjerpede pedagognormen, men som ikke oppfyller bemanningsnormen, kan benytte midlene som er bevilget til flere barnehagelærere til å oppfylle bemanningsnormen, sier Haugstad fra scenen.
– For å sikre at de private barnehagene kan oppfylle den skjerpede pedagognormen samtidig med kommunene, er det fastsatt en overgangsordning i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. I denne forskriften er det egne nasjonale tilskuddssatser som skal gå til flere barnehagelærere. Vi gir også kommunene mer penger. Vi har lagt opp til en vekst i kommunenes frie inntekter i år på mellom 3,8 og 4,3 milliarder kroner, om lag 200 millioner av dette er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, men potten er milliardbeløpet og ikke disse 200 millionene. Dette er penger kommunene kan velge å bruke på å styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene, sier Haugstad, og uttrykker samtidig forståelse for at noen synes det blir krevende å innføre de nye normene.
Bekymret for videre drift
PBL (Private barnehagers landsforbund) gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant sine medlemsbarnehager. 768 barnehager har deltatt gjennom sine daglige ledere eller eiere.
10,7 prosent av dem gir uttrykk for at grunnlaget for videre drift ikke er til stede når pedagognorm og bemanningsnorm trer i kraft 1. august i år, gitt at finansieringen blir slik som skissert i høringen fra Kunnskapsdepartementet.
12 prosent av de enkeltstående barnehagene mener det ikke er grunnlag for videre drift, mot 8 prosent av barnehagene som er del av et konsern.
Blant barnehagene med mindre enn fem årsverk tror én av fire at nye krav uten mer finansiering betyr kroken på døra.
Vil følge med på utviklingen
– Hva er din kommentar til at så mange barnehager er urolige for at de ikke kan fortsette driften etter at de nye normene er innført?
– Slike innspill er noe vi må ta på alvor. På den annen side svarer disse barnehagene på spørsmål som er gitt med premisser fra PBL og ikke våre premisser. Når det er sagt har jeg overhodet ikke grunnlag for å si at PBL gjennom en sånn undersøkelse bevisst opplyser feil, svarer Haugstad.
– Jeg er ganske sikker på at når disse barnehagene går i dialog med kommunene, så vil ikke kommunene være interessert i at barnehagene må legge ned fordi de har en viktig rolle å spille, og behovet for kapasiteten ligger der. Og vi har kompensert kommunene. Pengene finnes i systemet. Så er det klart at det er noe med delingstallene her som jeg kan skjønne er litt krevende for de aller minste barnehagene. Det må vi rett og slett følge med på.
– Vi har fått henvendelser fra PBL, blant annet om overgangsordninger, som vi svarte på i slutten av forrige uke, som disse barnehagene åpenbart ikke kan ha hatt informasjon om, og som PBL ikke har hatt informasjon om når de formulerte undersøkelsen. Jeg tror at barnehagene som nå er bekymret, vil finne ut at virkeligheten er mer positiv, sier Haugstad.
– En bekymring har vært at det er en to års forsinkelse på finansieringen. Man har en halvårseffekt fra denne normen virker inn, mens vi har finansiert opp hele 2018 med fullt beløp. Vi har også pekt på overgangsordninger, dispensasjonsmuligheter og så videre, slik at kommunene som er den lokale barnehagemyndigheten, skal ha mulighet til å hjelpe disse barnehagene over kneika.
– Kommer bekymringen i sektoren til å påvirke det videre arbeidet deres med bemanningsnormen?
– Vi vil følge nøye med på hva som faktisk skjer, og hvis de verste bekymringsmeldingene fra PBL og andre slår til må vi ta det med i vurderingen av hva vi skal gjøre videre. Jeg kan ikke nå si noe om hva vi i så fall vil gjøre, men vi mener at vi både på forskriftsiden og på finansieringssiden har gjort det vi skal nå. Men så må også vi være åpne for å se på hva som blir de faktiske konsekvensene, og så må vi ta stilling til det, avslutter statssekretær Bjørn Haugstad.
