Et normalt aktivt barn tar ikke skade av en yogurt i ny og ne eller en kopp kakao på tur, mener barnehagelærerstudent Iselin Dagsdotter Sæterdal. - Ved å skape et mathysteri i barnehagen, vil vi kanskje ende opp med overvektig ungdom i stedet.
Et normalt aktivt barn tar ikke skade av en yogurt i ny og ne eller en kopp kakao på tur, mener barnehagelærerstudent Iselin Dagsdotter Sæterdal. - Ved å skape et mathysteri i barnehagen, vil vi kanskje ende opp med overvektig ungdom i stedet.

La mat være mat!

– La barna ha matpakka i fred! mener barnehagelærerstudent Iselin Dagsdotter Sæterdal.

  • Helse

Som fremtidig barnehagelærer er diskusjonen rundt matpakka i barnehagen er noe jeg må ta stilling til.

Les bakgrunnen for kronikken: Yoghurt og kakao uønsket i barnehagen.

Jeg ser poenget i og bakgrunnen for målet med sunn mat, men kan si at jeg helt klart er uenig i veien som velges for å oppnå dette målet.

Barnehagelærerstudent Iselin Dagsdotter Sæterdal.
Barnehagelærerstudent Iselin Dagsdotter Sæterdal.

Det er bra at det blir tatt fatt i dette med fysisk aktivitet samtidig som det blir kastet et skråblikk på matinntaket siden disse henger uløselig sammen. Men jeg mener at forbud mot bestemte matsorter kommer til å få noen dårlige konsekvenser.

LES OGSÅ: Foreldre vil ha matpakkefri barnehage.

Ved å betegne mat som ja-mat og nei-mat, er jeg redd for at det skapes et generelt negativt syn på mat. Dette kan i ytterste konsekvens føre til mulige fremtidige spiseforstyrrelser. En legger, fra barna er mindre enn ett år gammelt, føringer på hvilken type og hvor mye mat som vi voksene akkurat nå mener er bra. Og jeg tror at ved å skape et så stort fokus på mat, omtrent før de har sluttet å amme, vil disse barna aldri få et sunt og naturlig forhold til mat.

Kursholderne som er ute i barnehagene oppfordrer personalet til å ikke gå gjennom matpakken foran barnet, men hva sier dette om synet på barn? Har de ikke rett til å vite hva som skjer? De skal da ha rett til å påvirke det som skjer når det påvirker deres hverdag?

For hva skjer så om personalet passer på innholdet i matboksen?  Sannsynligheten er stor for at barnet vet hva det har i matboksen og ikke vil forstå hva som skjer eller vil føle seg lurt når innholdet i matboksen endres. Og i barnehagen er det ikke er mulig å holde noe hemmelig over tid. Særlig om det gjentas hver dag. Hva sier du til barnet som oppdager at du roter i sekkene? Hvordan skal du snakke med de andre barna som garantert kommer til å få vite dette?

LES OGSÅ: Barnehagen kan fremme gode matvaner.

Kontrollen av innholdet i matboksen kommer noen steder til å resultere i at enkelte barnehageansatte oppfører seg, ikke bare som matpoliti, men matnazier. Den type barnehageansatte som går rundt til hvert barn og krever å få se hva som er i matboksen og tar fra barna det som er kategorisert som nei-mat, fullstendig likegyldig til andres oppfordring om å la være. Hva ville du selv følt om du til lunsj hver dag hadde en person som hang over deg, analyserte maten din og plukket vekk det de mente ikke passet inn uten at du fikk muligheten til å si noe om det?

Og hva skjer med maten som ikke kommer gjennom nåløyet. Kastes den? Det er en gående samfunnsdebatt om hvor mye mat vi faktisk kaster. Skal barnehagene gå foran som dårlige eksempler for barna og kaste god mat rett i søppelet? Jeg håper i det minste at de kildesortere det! Hva gjør det med et barn å se at det ikke har noe igjen i matboksen som «kan» spises, og får med seg at maten kastes? Hvilke holdninger til mat lærer vi bort da?

LES OGSÅ: Vil ha mer grønnsaker til barna.

Sendes den «uspiselige» maten hjem igjen? Er greit å spise sånt hjemme, men ikke i barnehagen? Da tror jeg det er mange barn som lurer på hvorfor det er sånn. Kan personalet og eventuelt foreldrene svare på dette?

Om personalet spiser maten, hva sier dette om synet på barn? Barna får ikke, men det får de voksne?

Og gjelder nei-mat-plakaten for de voksene også? Det bør den i aller høyeste grad gjøre. Skal barnehageansatte kunne forsvare praksisen overfor både barn og foreldre, må det gjelde alle. Det er i så fall like usunt for deg også.

LES OGSÅ: Hva er det som skiller en god barnehage fra en dårlig?

Et annet problem med nei-mat er at det som er forbudt, blir det spennende. Og når noe blir spennende vil en med stor sannsynlighet oppsøke det. Jeg ser for meg at barna som vokser opp med nei-mat kommer til å søke akkurat denne typen mat når de får mulighet til det.  Så jeg stiller følgende spørsmål og venter i spenning:

Ved å skape mathysteri i barnehagen, vil vi ende opp med overvektig ungdom i stedet?

Hvor går grensen?

LES OGSÅ: Hvor langt skal barnehagen strekke seg i tilretteleggingen?

Dette er en diskusjon som er viktig å ta. Jeg mener ikke at absolutt alt passer i matboksen, men et pizzastykke en gang i mellom må da være lov? Og skilles det mellom frossenpizza og hjemmelaget pizza? Et stykke hjemmelaget pizza laget med grovt mel og masse grønsaker i sausen kan være sunnere enn mye av det andre vi ser på som sunt.

Og hva med frukt? Er det sunt eller usunt for tiden? Frukt er en av de få naturgitte, uprosseserte (stort sett og forhåpentligvis) matvarene vi mennesker spiser. Hvordan kan det være usunt?

Og hva med alle bursdagene og høytidsmarkeringene i barnehagen? Hvor går grensen for hva som er sunt og usunt her? Og er det ikke lov å grille pølser over bål lengre? Og kakao på tur en gang i uken har da ikke vært skadelig for noen tidligere?

LES OGSÅ: Slik får du barnet til å spise sunt.

Er neste steg å telle kalorier?

Finnes det andre veier til målet?

Ja, det tror jeg helt bestemt. Noen helt konkrete forslag følger:

Å gi barna større variasjon i det måltidet vi faktisk kan gjøre noe med. Jeg har i løpet av min praksisopplæring vært så heldig å få se hvordan det kan gjøres innenfor det budsjettet en barnehage i Oslo kommune har å jobbe ut fra. De har fått til et varmt måltid hver dag, bortsett fra på turdagen. Ved å ha fokus på sunn og variert formiddagsmat hvor barna kan være med å lage den, får barna 1. et balansert kosthold i hverdagen, 2. se og oppleve hvordan mat blir laget og 3. et naturlig forhold til mat. Da gjør det kanskje ikke så mye med den yoghurten til ettermiddagsmaten?

LES OGSÅ: Oslo-foreldre fornøyd med barnehagen.

Jeg tror også at dette like gjerne kan være en diskusjon om hvordan de voksne organiserer barnehagehverdagen for å sikre at barna får nok fysisk aktivitet. Jeg mener dette, i hovedsak, handler om to ting.

  1. Kompetanse, eller mangel på sådan, om barn og fysisk aktivitet
  2. Fokuset til de voksene.

For å kunne tilby tilstrekkelig god nok fysisk aktivitet må personalet vite hva det innebærer. Om det er en mangelvare må barnehagene der ute ta ansvar og gi sine ansatte det kompetanseløftet de trenger for å få dette til. Det innebærer også at den voksne faktisk er fysisk aktiv selv i jobben sin.

LES OGSÅ: Skal lære å se barns behov.

Det bringer meg videre til punkt to. Hvor ligger fokuset til de voksne i barnehagen? Er det viktigere å stå og snakke om hva som skjedde på fest i helgen enn å bli med ungene å leke gjemsel? Jeg tror det er mange gode, fysiske leker som klapper sammen fordi det ikke er en støttende voksen der til å hjelpe leken videre.  Dette handler om lekekompetanse hos den voksene.

Og til sist vil jeg stille spørsmål ved måten pauser ofte blir avviklet. Er det sånn at det alltid er når barna er ute at det passer best å gå på pause?

Hva med å løse dette på andre måter, og faktisk ha nok personal ute til å få alle barn i lek ute?

Skal barnehagen la matpakka være i fred? Eller trenger barn og foreldre assistansen med å fjerne usunn mat fra barnehagehagehverdagen? Si den mening i kommentarfeltet under.

Debatt

Til toppen