Statssekretær Rikke Sjøberg Høistad i KD er klar på at enkelte barnehager vil måtte søke om dispensasjoner etter at bemanningsnormen trer i kraft. – Det går ikke an å innføre en norm, og så skal man drive på disp. Det er bare å sette seg i forlegenhet, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL. Foto: Marte Garmann/Iris Lyngmo
bemanningsnorm
Statssekretær Rikke Sjøberg Høistad i KD er klar på at enkelte barnehager vil måtte søke om dispensasjoner etter at bemanningsnormen trer i kraft. – Det går ikke an å innføre en norm, og så skal man drive på disp. Det er bare å sette seg i forlegenhet, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL. Foto: Marte Garmann/Iris Lyngmo

– Kommunene står fritt til å øke tilskuddene til de private barnehagene

Flere store bykommuner varsler at de ikke er i stand til å innfri de nye kravene til bemanning. Kunnskapspartementet fastholder at normen er finansiert, mens PBL sier dette er både problematisk og alvorlig.

6. april la regjeringen fram forslaget om lovendring som skal sikre en minimumsbemanning i barnehagene. Forslaget går ut på at det skal være minst én voksen per tre barn under tre år, og minst én voksen per seks barn over tre år. Det er ikke lagt inn ekstra finansiering for å dekke økte kostnader. Normen skal etter planen vedtas 31. mai og tre i kraft 1. august.

I en sak publisert på barnehage.no tidligere denne uken, kommer det fram at store kommuner som Trondheim og Fredrikstad ikke er i nærheten av å kunne oppfylle kravene i bemanningsnormen om den skulle bli vedtatt som foreslått og innført 1. august. 

– Innen utgangen av 2018 ventes en bedre bemanningstetthet i de kommunale barnehagene enn i dag, men foreslått bemanningsnorm vil ikke være oppnådd i alle barnehager, sa kommunalsjef for barnehager Hilde Skybakmoen i Trondheim til barnehage.no i den forbindelse. 

FAKTA 
Kommuner som ikke oppfyller normen

  • Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at det ved utgangen av 2016 var 119 kommuner med kommunale barnehager med mer enn 6,0 barn per voksen. 
  • Tilsvarende tall for 2017 er 106 kommuner. 
  • Blant de større kommunene som hadde flere enn 6,0 barn per voksen både i 2016 og 2017 finner vi blant andre: Asker, Bergen, Bodø, Drammen, Kongsberg, Kristiansand, Larvik, Lørenskog, Notodden, Porsgrunn,  Ringerike, Sandefjord, Skien, Tromsø, Trondheim og Tønsberg.

Trondheim er ikke alene: Mens det i lovforslaget kommer fram at det er 33 kommuner i landet som ikke har en bemanning i tråd med det vedtatte forslaget, har kunnskapsminister Jan Tore Sanner på utfordring fra Aps Martin Henriksen svart at dette gjelder 119 kommuner. 

– Ser at det er store variasjoner

Kunnskapsdepartementet holder fast på at bemanningsnormen er finansiert, men sier samtidig at de ser behovet for at det vil være nødvendig å drive på dispensasjoner i en overgangsfase.

– Hvordan stiller KD seg til at såpass store bykommuner signaliserer at de ikke vil være i stand til å oppfylle bemanningsnormen, hvis den blir vedtatt som foreslått?

– Bemanningsnormen har vært diskutert svært lenge, helt siden Barnelovutvalget  i 2012, og regjeringen varslet i oktober 2017 at vi ville foreslå en bemanningsnorm. Nå ligger forslaget om en nasjonal minstegrense for bemanning i barnehager i Stortinget, og vi avventer deres behandling. Trondheim kommunes behov for opptrapping viser jo at bemanningsnormen vil gi et løft og flere voksne rundt barna, sier statssekretær Rikke Sjøberg Høistad i KD. 

– Det at enkelte kommuner kommer med så sterke signaler, betyr det at bemanningsnormen i realiteten ikke vil bli oppfylt?

– Slik jeg ser det viser signalene at det er behov for en bemanningsnorm og at denne vil gi økt bemanning og flere voksne rundt barna i barnehagene. Barnehageeierne har allerede et krav om å sørge for tilstrekkelig bemanning, men vi ser at det er store variasjoner i barnehage-Norge.

statssekretær Rikke Sjøberg Høistad i KD
Statssekretær Rikke Sjøberg Høistad i KD er klar på at enkelte barnehager vil måtte søke om dispensasjon når den nye normen trer i kraft. Foto: Marte Garmann

– Hvilke virkemidler vil dere ta i bruk for å sikre at bemanningsnormen faktisk blir innført, om den blir vedtatt?

– Målet med et nasjonalt krav om antall ansatte i barnehagene er flere voksne rundt barna og bedre kvalitet i barnehagene. I en overgangsperiode vil enkelte barnehager ha behov for dispensasjon til de får tilpasset seg nye krav. Dette er nærmere beskrevet i lovforslaget og i senere svar til Stortinget, sier Høistad.

– Kommunene står fritt til å øke tilskuddene

– Når disse kommunene er så tydelige på at de ikke vil klare å oppfylle kravene, hva tenker dere om at det vil ta enda lenger tid før de private barnehagene får økt sine tilskudd i tråd med ny norm?

– Jeg oppfatter at dere skriver at for eksempel Trondheim vil oppfylle kravet, men at de varsler at det kan ta dem noe til å få ansatt tilstrekkelig bemanning. Generelt mener vi at kommunene har fått midler til å få på plass denne bemanningen på nasjonalt nivå, slik større reformer i kommunene skal finansieres av staten. Vi er klar over problemstillingen om at kommuner med lav bemanning vil øke sine kostnader og dermed øke tilskudd til de private barnehagene, men at det oppstår en forsinkelse grunnet måten tilskuddet beregnes, sier statssekretæren, før hun sparker ballen videre til kommunene: 

– Tilskuddsberegningen som baserer seg på godkjente regnskaper er en minimumsforpliktelse og kommunene står fritt til å øke tilskuddet. Enkelte kommuner har varslet at de vil vurdere å øke tilskuddene til de private barnehagene tidligere for å sette dem i stand til å oppfylle bemanningsnormen. 

Vil drive på dispensasjoner

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har tidligere sagt dette om etterslepet i finansiering av de private barnehagene: 

– Private barnehager får tilskudd som tilsvarer gjennomsnittlig ordinær driftsutgift i de kommunale barnehagene i samme kommune. Det er dermed private barnehager i kommuner som ligger betydelig over 6,0 barn per voksen som vil få de største utfordringene med å oppfylle den foreslåtte bemanningsnormen. Det er fordi disse barnehagene har størst sannsynlighet for å få et kommunalt tilskudd som er for lavt til å dekke økte personalkostnader som følge av den nye normen. I proposisjonen er det foreslått at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dersom en privat barnehage ikke er finansiert til å oppfylle bemanningsnormen når den trer i kraft, er dette noe som kan begrunne at det gis dispensasjon.

Statssekretær Rikke Sjøberg Høistad ser også behovet for å kunne gi dispensasjon til enkelte barnehager til de får tilpasset seg nye krav. 

– Dette er nærmere beskrevet i lovforslaget og i senere svar til Stortinget. Her er det blant annet løftet frem at private barnehager i kommuner der bemanningen er lav i kommunale barnehager kan ha en utfordring, og at dette kan være grunnlag for dispensasjon i en periode.

– Problematisk og alvorlig

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) er ikke overrasket over bekymringene til enkelte av de store kommunene. 

– I 2011 overlot regjeringen både ansvar og frihet for barnehagene til kommunene. De som har vært i sektoren de siste årene, har sett hvordan enkelte kommuner har forholdt seg til dette. For å si det sånn: Noen kommuner er mer opptatt av frihet enn ansvar.

Olsen mener signalene fra noen av de store bykommunene er problematisk og alvorlig. Både når det gjelder finansiering og holdningene til å gi dispensasjoner - i realiteten til seg selv.

Noen kommuner er mer opptatt av frihet enn ansvar.

Arild M. Olsen, PBL.

– Dette viser hvor nødvendig det er med overgangsordninger. Det blir håpløst å vedta en norm uten at det er på plass. Så har du i tillegg de kommunene som skal kutte i ressursene til det spesialpedagogiske tilbudet, til de barna som har spesielle behov. I sum kan dette bety at en norm som er laget for å heve kvaliteten i barnehagene, faktisk gjør det helt motsatte, sier Olsen.

– Hva tenker dere om at enkelte kommuner er klare på at de vil gi dispensasjoner, noe som vil føre til ytterligere en forskyving i tilskuddet til de private barnehagene? 

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) er ikke overrasket over bekymringene til enkelte av de store kommunene. Foto: Iris Lyngmo, PBL

– Det går ikke an å innføre en norm, og så skal man drive på disp. Det er bare å sette seg i forlegenhet. Vi forventer at Stortinget vedtar at det skal innføres en overgangsordning, og at det kommer klare føringer på hvordan normen skal gjennomføres. Hvis de ikke gjør det, setter de hele sektoren i spill. 

Forstår opprøret

Olsen sier det nå er politikerne på Stortinget som har ansvar for å rydde opp. Han viser til den store ulikheten i rammevilkår; når det skiller 2,9 millioner kroner i tilskudd i to nær identiske barnehager i Rakkestad og Surnadal

– Noen av kommunene som sitter i dette, har disponert midlene sine til helt andre ting enn barnehager, og får svi for det nå. Det er jo også bakgrunnen for at vi har et barnehageopprør og et foreldreopprør. At både foreldre og ansatte i barnehager i de kommunene som ikke har satset på barnehager reagerer, er fullt forståelig. 

FAKTA Kommunenes ansvar

Kommunene som barnehagemyndighet har ansvar for godkjenning av og tilsyn med barnehagene i kommunen, både private og kommunale.

Alle barnehager skal være godkjent før virksomhetene settes i gang. Kommunen skal følge med i at virksomheten drives innenfor rammene av godkjenningen, at barnehagens vedtekter ikke er i strid med loven og at innholdet er i samsvar med lov og rammeplan.

Tilsynet innebærer også et aktivt veiledningsansvar.

Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte.

Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Kilde: Regjeringen.no

Debatt

Til toppen