- Hvorfor er det vi skal ha en bemanningsnorm og en pedagognorm? Jo, det er for å gjøre barnehagene bedre. Men hvis den økte bemanningen også skal gå til å dekke behov for barn med vedtak, går vinninga opp i spinninga, sier styrer Hege Paulsen i Tuneskipet barnehage i Sarpsborg.
- Det har aldri vært intensjonen med bemanningsnormen at kommuner skal flytte ressurser til barn på denne måten. Og det forventer jeg at politikerne tar inn over seg, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund).
- Jeg tenker heller at de ekstra midlene til økt grunnbemanning både skal gå til dem som har behov for ekstra tilrettelegging og alle de andre, forklarer enhetsleder i enhet for spesialpedagogikk førskole i Sarpsborg kommune, Elisabeth Haglund.
- De reelle behovene og vedtak som fattes vil utløse ressurser utfra hva som er barnas behov, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).
Ville ikke tro det
Før påske sendte kommunen ut et brev til alle barnehagene. I brevet, som hadde overskriften «Økt bemanningsnorm og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne (Barnehageloven §19 g)», heter det blant annet:
«Ved innføring av bemanningsnorm vil dette være med i grunnlaget for vurdering om ny tildeling av ressurser etter barnehageloven § 19 g for kommende barnehageår. Sarpsborg kommune ser det som naturlig at barnehagen da blir i stand til å møte en del av barnas behov med egen bemanning.»
Daglig leder Hege Paulsen i Tuneskipet barnehage ville først ikke tro det da hun hørte rykter om brevet som ble sendt ut.
Da hun selv fikk brevet, tenkte hun at her har kommunen planer om å spare penger på barnas bekostning.
På vegne av de private barnehagene i Sarpsborg uttrykker hun bekymring for hvilke konsekvenser det som nå skjer vil få for barna og barnehagene.
Barnehageloven § 19 g
«Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.»
- Det er allerede vedtatt en pedagognorm, og mest sannsynlig vil det bli vedtatt en bemanningsnorm som skal gjelde fra 1. august. Dette vil få store økonomiske konsekvenser for barnehagene. Når da Sarpsborg kommune i tillegg sender ut brev om at barnehagene skal møte en del av behovene til barn med 19 g-vedtak, er vi bekymret for at vi ikke skal kunne møte dette, sier Paulsen.
Hun peker på at de private barnehagene ser ut til i to år framover å måtte betale for økt grunnbemanning uten å få ekstra tilskudd. I denne situasjonen ser hun mørkt på et signal om færre ekstraressurser til barn med vedtak.
Annonse
- Må ta med i vurderingen
Kommunens enhetsleder i enhet for spesialpedagogikk førskole, Elisabeth Haglund, sier til barnehage.no at de fleste barnehagene som spør etter hjelp for å dekke en rettighet etter paragraf 19g, forklarer at deres ekstra behov for midler er knyttet til økt bemanning.
- Når bemanningsnormen nå er ventet å bli styrket, tenker jeg at dette må tas i betraktning når man skal vurdere hva slags hjelpebehov den enkelte barnehage har. Derfor har vi gjort barnehagene oppmerksom på at økt grunnbemanning med ny norm er noe vi vil ta med i vurderingen, sier Haglund.
- Har Sarpsborg kommune gjort noe vedtak om å kutte i midlene som er avsatt til barn med særskilte behov?
- Jeg har fått redusert mitt budsjett som en forventet konsekvens av at bemanningen går opp. Kommunen tar høyde for at behovet for ekstra bemanning ikke blir like stort som før.
- Nulle ut?
- Vil ikke dette «nulle ut» det som er regjeringens hensikt med å øke grunnbemanningen, nemlig å styrke tilbudet til alle barna i barnehagene?
- Jeg ser den siden av det. Men jeg tenker heller at de ekstra midlene til økt grunnbemanning både skal gå til dem som har behov for ekstra tilrettelegging og alle de andre. Det blir en balansegang, sier Elisabeth Haglund, men understreker:
- Vi skal uansett være helt sikre på at barna som etter loven har krav på spesiell oppfølging vil få det. Og det jeg tenker er viktig, er at barnehagene tar med sine egne gode pedagoger som en del av tilretteleggingen. Jeg er tilhenger av å trygge personalet på at det de allerede gjør er bra, sier Elisabeth Haglund.
Hun håper ikke at noen i barnehagene tror at all ekstra hjelp til barn med vedtak etter barnehagelovens paragraf 19 g vil falle bort med ny bemanningsnorm.
Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.
- Hvis noen skulle misforstått, så er det beklagelig. Det har aldri vært intensjonen. Det vi tenker er at de barna som har vedtak også skal ha sin prosentmessige del av ekstraressursene som nå kommer inn i barnehagene.
PBL: Aldri vært intensjonen
Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund) sier at han ikke kjøper dette argumentet.
- Det har aldri vært intensjonen med bemanningsnormen at kommuner skal flytte ressurser til barn på denne måten. Og det forventer jeg at politikerne tar inn over seg, både lokalt og sentralt. Statsråden har gjennom Nordahl-rapporten fått beskjed om at innsatsen overfor dem som trenger ekstra ressurser ikke er på plass. Nå må han følge opp, sier Arild M. Olsen.
PBL-direktøren peker på at bemanningsnormen kommer for å styrke bemanningen i barnehagene, ikke for å flytte ressursene fra noen barn til andre:
- Hvis du ser beskrivelsen av hvordan norske kommuner tar seg av barn med behov for ekstra ressurser, så viser Nordahl-utvalget at det er et ansvar kommunene ikke tar. Med det som bakteppe er jeg rystet over at Sarpsborg kommune sender ut et slikt brev.
En hel stilling
Styrer Hege Paulsen i Tuneskipet barnehage aksepterer heller ikke argumentet om at deler av den ekstra bemanningen skal gå til å dekke behovet til barn med vedtak.
- De fleste som søker ekstra ressurser på grunn av vedtak etter paragraf 19 g, gjør det for de de har et reelt behov for mer bemanning inn. Det varierer fra barnehage til barnehage hvor stort behovet er. Men for noen av dem kan det være en hel stilling knyttet til 19 g. Hvis man skal klare dette innenfor egen bemanning, blir det vanskelig, sier Hege Paulsen.
Hun peker på at kommunens forsøk på å spare penger til barn med særskilte behov ikke bare vil gå ut over barna som har vedtak.
- Det vil gå ut over hele barnegruppa. Hvorfor er det vi skal ha en bemanningsnorm og en pedagognorm? Jo, det er for å gjøre barnehagene bedre. Men hvis den økte bemanningen også skal gå til å dekke behov for barn med vedtak, går vinninga opp i spinninga. Det vil også gi større slitasje på bemanningen, noe som igjen kan føre til høyere sykefravær og høyere turnover, sier Hege Paulsen.
- Økt bemanning, økte muligheter
Ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap - bildet) i Sarpsborg kommune mener det er riktig å se behovet for ekstraressurser i sammenheng med grunnbemanning.
- Slik jeg ser det, vil man med økt grunnbemanning også få økt mulighet for individuell tilrettelegging for alle barn, både dem med og dem uten vedtak, sier han.
- PBL og barnehagene hevder at effekten av økt grunnbemanning blir «nullet ut» av at barnehagene får mer ansvar for barna med nedsatt funksjonsevne?
- Jeg ser det ikke sånn. Barnehagene blir tilført mer ressurser når regjeringen innfører en bemanningsnorm. Ut over det vil det gjøres individuelle vurderinger av hva slags behov barnehagene har for ekstra ressurser. Der barnehagene får det, vil det komme i tillegg til grunnbemanningen, sier ordføreren.
- Men dere har kuttet i budsjettene der det er øremerkede midler til barn med vedtak?
- Budsjettet er et anslag. De reelle behovene og vedtak som fattes vil utløse ressurser utfra hva som er barnas behov.
6,6 barn per voksen
Sarpsborg er blant kommunene i Norge som har vesentlige utfordringer med å oppfylle bemanningsnormen når den etter planen trer i kraft 1. august.
Ifølge barnehagefakta.no er det i snitt omregnet 6,6 barn per voksen i barnehagene i Sarpsborg. Flere både kommunale og private barnehager ligger på over 7,0.
Rådmannen har antydet at merkostnadene vil beløpe seg til cirka 50 millioner kroner i året når en varslet bemanningsnorm trer i kraft.
Ordfører Sindre Martinsen-Evje er bare delvis enig i at kommunen har store utfordringer i barnehagesektoren.
- Sarpsborg har satset på kompetanse. Vi har store, gode barnehager med høy pedagogtetthet. Men bemanningsnormen vil koste. KS har sagt at bemanningsnormen er underfinansiert med en milliard kroner i året. Det er en bekymring som vi deler med mange kommuner i Norge, sier han.
