– Barnas verneombud er en gavepakke som kan hjelpe oss i gang med noe vi faktisk skal gjøre, sier Janne Røer-Skaara, styrer i Framsyn barnehage i Lillesand.
– Barnas verneombud er en gavepakke som kan hjelpe oss i gang med noe vi faktisk skal gjøre, sier Janne Røer-Skaara, styrer i Framsyn barnehage i Lillesand. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Janne har allerede opprettet «barnas verneombud» i sin barnehage

Janne Røer-Skaara er styrer i Framsyn barnehage i Lillesand, som har vært en del av forprosjektet til barnas verneombud. Hun er ikke i tvil: – Dette skal vi fortsette med.

I vår lanserte PBL i samarbeid med Stine Sofie stiftelse satsingen Barnas verneombud. Det handler om å gi barnehagene den kompetansen de trenger for å kunne se og hjelpe de sårbare barna. Målet er at alle landets barnehager skal ha implementert ordningen på sikt. 

Denne uken ble prosjektet presentert under Arendalsuka. Debatten ble innledet av prosjektlederne Kari Vold Jensen i PBL og Ole Morten Mouridsen i Stine Sofies stiftelse. 

– Det er først når man er trygg på et tema, at man kan gjøre en god jobb. Vi vil utdanne den personen, fordi vi trenger vedkommende. Et barnas verneombud med spisskompetanse, og som de andre i barnehagen kan støtte seg på. En som kan stille de vanskelige spørsmålene, sa Jensen, mens Mouridsen fulgte opp: 

– I arbeidet med dette har vi blant annet sett på hva det er som gjør at barnehagene ikke melder fra. Vi har også snakket med barnehagene om hva som virker og hva som ikke gjør det. Dere som jobber i barnehagesektoren er eksperter på barn - men vet kanskje for lite om akkurat dette. 

– Gode verktøy

Fra årsskiftet skal pilotprosjektet ut i 120 barnehager fordelt på tre kommuner. 

I Framsyn barnehage i Lillesand er dette allerede på plass: Som en del av forprosjektet har barnehagen testet ordningen. 

FAKTA: BARNAS VERNEOMBUD PÅ ARENDALSUKA

Disse deltok i debatten: 

  • Anne Lindboe, administrerende direktør, PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
  • Ole Morten Mouridsen, prosjektleder, Stine Sofies Stiftelse
  • Janne Røer-Skaara, styrer, Framsyn barnehage, Lillesand
  • Kari Vold Jensen, prosjektleder, PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
  • Ingelin Noresjø, 2. nestleder, Kristelig Folkeparti
  • Guri Melby, stortingsrepresentant, Venstre

– Jeg har jobbet i barnehage siden 1999, og det er ingen tvil om at forebygging av vold, overgrep og omsorgssvikt er et ekstremt viktig tema. Det er også noe man er innom i ulike seminarer og kursopplegg. Men dette opplegget er annerledes enn mange andre. Samtidig som vi fikk fagkunnskapen og tilgang til forskningsbasert kunnskap, fikk vi gode verktøy som hjelpemiddel til hva vi kunne gjøre. Det handler også mye om forebygging, ikke bare hva vi skulle gjøre når noe først hadde skjedd, oppsummerer styrer Janne Røer-Skaara. 

Hun forteller hvordan de ansatte gjennom arbeid med caser fikk kjenne på virkelige følelser, og hvordan man som barnehageansatt er nødt til å øve på gitte situasjoner for å kunne sette ord på problemene når man kommer barna i møte. 

– Men hvorfor er det så vanskelig å se de utsatte barna, og å handle? 

– Det handler om barrierer, som at man har en tett relasjon til foreldrene. En ting er å ha en mistanke, men hva om man tar feil? Eller man har kanskje ikke tro på barnevernet. Barnas verneombud er en dedikert person i barnehagen som de andre kan støtte seg på, både styrer og andre ansatte. Det handler om å kunne ha gode samtaler om temaet, og drøfte ulike problemstillinger. 

Pålagt å jobbe med temaet

I opplegget til barnas verneombud skal det være både en app og ulikt støttemateriell. Røer-Skaara forteller at den ansatte som har fått rollen som barnas verneombud i hennes barnehage skal fortsette med det. 

– Vi skal også ha et eget opplegg for de eldste barna i barnehagen. Vi gjør ulike tiltak, men for oss er det uansett viktig å komme i gang. Vi kan ikke sitte og vente til 2021, sier hun. 

Styreren peker også på et annet poeng: Å jobbe for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt er noe barnehagene skal gjøre, ifølge lovverket. 

– Barnas verneombud er en gavepakke som kan hjelpe oss i gang med noe vi faktisk skal gjøre. Det handler om å få hjelp til å komme i gang; dermed vil vi spare både tid og energi på sikt. 

– Gnager i hjerterota

I salen under den påfølgende debatten satt en annen barnehagestyrer. Jane Sæves Myran jobber i Sjøhagen FUS barnehage, og er blant annet en av nettverkslederne i FUS-barnehagene. 

Hun er ikke i tvil: 

– Ja, vi trenger Barnas verneombud. 

Myran forteller at hun gjennom sine 19 år i barnehage selv har meldt om barn som har bekymret henne. Selv om hun som nyutdannet opplevde å bli møtt av en styrer som avfeide problemstillingen. 

– Men selv om jeg har meldt om noen saker, er det de barna jeg ikke har meldt om, som gnager i hjerterota, sier hun, og legger til: 

Jane Sæves Myran, styrer i Sjøhagen FUS barnehage.
Jane Sæves Myran, styrer i Sjøhagen FUS barnehage. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Vi er for feige. Det handler ikke om at vi ikke har kunnskapen. Om det er bare to timers undervisning om temaet gjennom utdanningen, skal jeg love deg at den kunnskapen sitter. Men det hjelper ikke hvis man ikke har handlingskompetansen, eller trygghet til å gjøre noe med det. Vi er nødt til å skape en arena i hver barnehage der det er like naturlig å snakke om vold og overgrep som vaktlister og pedagogiske prosjekter. Når man har en magefølelse på at noen av barna ikke har det bra, må man vite hvordan man skal håndtere det, sier hun. 

Vil ha verneombud i FUS-barnehagene

Styreren er klar på at hun vil jobbe for å implementere Barnas verneombud ikke bare i sin egen barnehage. Helst ville hun hatt ordningen i alle FUS-barnehagene. 

– Vi snakker noe om dette i nettverket, men ikke nok. Som regel blir det et tema først når noen står midt i en vanskelig sak. Det som betyr noe er at vi kommer inn så tidlig som mulig i forebyggingen. Hva kan vi som barnehageansatte gjøre for å hindre at noe skjer? Det snakkes mye om at det skal være nulltoleranse for mobbing, men det burde være det for vold og overgrep også. Derfor er det også viktig at politikerne ser barnehagene som den ressursen den er. Nesten alle barn her i landet går i barnehage, så det handler om å anerkjenne rollen til barnehagelærerne, sier hun. 

Å implementere Barnas verneombud i alle landets barnehager vil ha en kostnad på mellom 30 og 40 millioner kroner, ifølge prosjektlederne. Myran er klar på at selv om det er PBL og Stine Sofies Stiftelse som gjør jobben med å utvikle prosjektet, er det opp til barnehagene selv å trykke på for å få barnas verneombud finansiert. 

– Vi må bidra til å få politikerne på banen, og si fra før neste statsbudsjett skal legges: Dette er noe vi vil ha. Det er så viktig. Om man klarer å redde en eneste barndom, er det verdt det. Og når man tenker på alle skadene et barn kan dra med seg inn i voksenlivet som følge av en dårlig barndom, er det verdt de millionene. 

For lite kunnskap

Politikerne var også til stede under presentasjonen, ved Venstres Guri Melby og Krfs Ingelin Noresjø. I den påfølgende debatten uttrykte begge at dette er et godt prosjekt - uten å komme med lovnader om penger. 

Melby er også klar på at selv om regjeringen la fram en ny handlingsplan i 2016, og bruker nesten en milliard kroner i året, er det fremdeles en lang vei å gå for å heve kompetansen - blant annet hos de barnehageansatte. 

– Det kom inn et krav om at dette er noe barnehagelærerstudentene skal ha kunnskap om i rammeplan for utdanningen i 2016. Vi må erkjenne at dette er noe som kommer til å ta tid, sier hun. 

Guri Melby (V) og Ingelin Noresjø (Krf) deltok i debatten om Barnas verneombud.
Guri Melby (V) og Ingelin Noresjø (Krf) deltok i debatten om Barnas verneombud. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Også Noresjø erkjenner at det er for stort gap mellom lovkravet og dagens praksis. 

– Derfor tror jeg Barnas verneombud vil fylle et behov. Det er for mange barn i dag som er utsatt, sier hun, og forklarer hvorfor hun har spesiell tro på at prosjektet vil lykkes. 

– Det at PBL har tilgang på så mange gjennom sine medlemsbarnehager, vil være positivt. 

Samtidig understreker PBL-direktør Anne Lindboe at dette ikke skal være en ordning kun for de private barnehagene. 

– Vi har et samarbeid med flere store aktører, som blant andre Redd Barna, og vi har mange med oss. Både Bufdir og Udir har tatt kontakt med oss og spurt om de kan få være med. Dette er ingen konkurranse: Det handler ikke om private eller kommunale barnehager, men om en stor og omforent innsats for de sårbare barna, sier hun.

FAKTA: BARNAS VERNEOMBUD

PBL og Stine Sofies Stiftelse har inngått et samarbeid om Barnas verneombud. Arbeidet i de 

Målet er at alle landets barnehager skal ha et barnas verneombud, med ekstra ansvar og  kompetanse for å se de sårbare barna. 

Verneombudet skal:

  • Ha ekstra kompetanse om sårbare barn. 
  • Være barnehagens ressursperson for barna, kolleger, daglig leder og foreldre. 
  • Være trygg på å se og avdekke vold og overgrep mot barn. 
  • Ha kunnskap om mobbing og utenforskap i barnehagen. 
  • Bidra til at barn med behov for spesiell tilrettelegging blir ivaretatt. 

Pedagogene i Stine Sofie Stiftelse har utarbeidet en handlingskompetanse som er skreddersydd for barnas verneombud. I tillegg til enkelte samlinger vil mye av kompetansen deles digitalt. Et egen årshjul for barnas verneombud skal sikre at temaet alltid er høyt på agendaen i barnehagene. 

Målet er at kompetansehevingstiltakene skal være gratis for alle barnehager, men barnehagen må selv sette av de personlige ressursene. 

 

Debatt

Til toppen