DEBATT

«Det er nok lettere å få barna dine til å fortelle om sin hverdag hvis du deler fra din først. Hvis du samtidig spør barnehagepersonalet om hva barnet har gjort, har du mange knagger å henge spørsmålene på,» skriver Trine Hofseth.

Hvordan snakke med barn om hva de har gjort i barnehagen?

«Du må spørre på den rette måten,» skriver Trine Hofseth i Stålverkskroken barnehage, som deler sine tips til hvordan du kan få et annet svar enn «ingenting» når du lurer på  hva barnet ditt har gjort i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette debattinnlegget ble først publisert i 2019, og hentes fram til glede for nye lesere.

«Du som jobber med barn. Kan du fortelle meg hvorfor de alltid sier at de ikke har gjort noe spesielt i barnehagen når jeg spør dem?» sier plutselig en bekjent til meg.

Han er litt oppgitt i stemmen og ansiktsuttrykket er litt irritert.

«Hva tenker du på?» spør jeg.

«Jo, når jeg spør barna mine «hva har du gjort i dag?» sier de alltid «ingenting», men det vet jeg jo at de har gjort!»

Jeg ber ham tenke litt på om hans barn hver dag hadde møtt han med «hva har du gjort i dag?» og forventet et utdypende svar. Hva hadde han selv svart?

Det har jeg aldri tenkt på

Han blir stille en stund, så ler han litt.

«Det har jeg aldri tenkt på. Jeg hadde vel svart «ingenting» jeg også. Det hadde jo vært veldig slitsomt og kjedelig å fortelle at jeg har behandlet en for ryggsmerte og en med bekkenproblemer. Det gjør jeg jo hver dag, så det er vel ikke så spennende å fortelle om hele tiden.»

«Og hvis de slenger på et spørsmål om hva du har spist til lunsj i dag, hvor mye du spiste, om du var flink til å sitte stille og høre på kollegaene dine, hvem du har «lekt med», hva hadde du syntes om det?» spør jeg videre.

«Neeeeei, da hadde jeg vel blitt irritert i lengden» sier han. Og fortsetter: «Men mener du at jeg ikke skal spørre barna om hva de har gjort, hvem de har lekt med og hva de har spist da? Jeg vil jo bare høre om dagen deres, for jeg liker å vite hvordan dagen deres har vært.»

Spør på den rette måten

«Langt der ifra,» sier jeg.

Men du må spørre på den rette måten. Du må forhøre deg med barnehagepersonalet om hva barna har gjort. Har de spist noe spesielt i dag, har det skjedd noe du bør vite om og hvem har barna lekt med? Har de vært på tur, har de lest en bok, sunget noen sanger eller delt noen fine opplevelser med noen? Da har du en fin innfallsvinkel til en god samtale. Barn vil ofte fortelle når de føler det er noe å fortelle om. De må trygge og trigge hukommelsen ved å få de rette spørsmålene.

Du kan godt begynne å fortelle noe fra din dag, som du tenker kan være fint for barna å få vite. Kanskje det setter i gang en samtale, for da forstår barnet at de også er så viktige i din hverdag at du har lyst til å fortelle dem om dine opplevelser. De opplever det som fint at du deler tanker, meninger og tar dem på alvor.

En lite spennende hverdag

Vi voksne tenker ofte at vår hverdag ikke er så spennende for barna. Derfor er det ikke så viktig at man snakker med dem om hva vi gjør på jobben, eller i hverdagen vår. Men det kommer helt an på hvordan vi forteller og hva vi legger vekt på mens vi forteller.

Barn vil gjerne vite hva pappa gjør på jobben, hva mamma skal gjøre på det kurset hun skal på. For mange barn er «pappa/mamma skal på jobben» bare et begrep uten innhold. Det er vi som må male bildet for dem.

Del fra din hverdag først

Det er nok lettere å få barna dine til å fortelle om sin hverdag hvis du deler fra din først. Hvis du samtidig spør barnehagepersonalet om hva barnet har gjort, har du mange knagger å henge spørsmålene på. Og jeg er sikker på at noen av de knaggene vil få hukommelsen og lysten til å fortelle i gang.

Si til personalet at du ønsker deg en liten hverdagshistorie hver dag. Slik kan dere ha noen fine samtaler, du og barna dine. Jeg er sikker på at de i barnehagen gjerne gjør det. Les og hold deg oppdatert på planer barnehagen har. Og leser du måneds- og dagsplanene har du mye godt stoff til lange samtaler.

Verdsett barna som samtalepartner

Min samtalepartner er nå ikke så irritert i ansiktet lenger og sier med glad stemme: «Jeg er glad jeg spurte deg. Jeg skal legge opp samtalene med barna på en helt annen måte fra nå av.»

«Fint!» sier jeg. «Det er i grunn opp til oss voksne å verdsette barna som en samtalepartner – ikke bare en vi spør ut og forventer svar fra.»

Idet jeg går sier jeg: «Men vi voksne i barnehagen, vi jobber ikke ifølge barna – vi bor i barnehagen….»

Jeg hører latteren hans da jeg lukker døren og tenker at jeg er glad han spurte.

Det er så viktig å få frem at vi voksne har lett for å undervurdere barn som gode samtalepartnere.

Også er de kanskje de meste spennende samtalepartnere som finnes!

Powered by Labrador CMS