Hyttetradisjonen har rotfeste i kulturen vår, og er noe som er bakt inn i det norske samfunnet som en helhet, skriver artikkelforfatteren.
Kronikk
Hyttetradisjonen har rotfeste i kulturen vår, og er noe som er bakt inn i det norske samfunnet som en helhet, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Gettyimages/Privat)

Hvordan kan flerkulturelle barn ta del i den norske påsketradisjonen? 

Snart starter påskeferien. I Norge er det tradisjon å tilbringe den på hytta. Flerkulturelle barn må også få oppleve denne hyttetradisjonen!

  • Kronikk

Ifølge statistisk sentralbyrå tilhører kun 6,9 prosent av alle hytter i Norge innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (2018).

Sammenlikner vi dette med storsamfunnet, er det altså en veldig liten andel innvandrere som har hytter. SSB’s statistikker viser også at en av fire barn har en mor som er innvandrer (2016). Dette viser at det er ganske mange barn i Norge som er innvandrere eller som er norskfødte med innvandrerforeldre. SSB’S statistikker viser også at 91,8 prosent av alle barn i barnehagealder går i barnehage (2019).

Fra Jesus til kvikk lunsj

Når man slår opp ordet «påske» i ordboka får man opp at det er en kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse. I vårt sekulære samfunn vil man derimot kunne si at påsken forbindes med hytte, kvikk lunsj, egg og appelsiner.

De tre sistnevnte er matvarer man enkelt kan kjøpe inn i barnehagen rundt påsketider. Dette kan bidra til å utjevne forskjeller i barnehagen.

Hytte oppleves derimot som vanskeligere å utjevne. Kanskje fordi man tenker at dette er noe foreldrene selv må ta tak i?

I barnehagene er det før påskeferien ofte snakk om hvor man har hytte. Dette er samtaler mellom barn og voksne, eller samtaler mellom barn. I disse samtalene kommer det ofte frem at noen har hytte i nærheten, mens andre må legge ut på lange bilreiser for å komme seg frem til sin hytte. Man kan da snakke om reisen til hytta. Man kan også snakke om livet på hytta der noen har peis, utedo, og dårlig dekning. Man kan videre snakke om ulike tradisjoner de forskjellige familiene har i hyttene sine. Samtalene om dette kan variere og videre være grunnlag for barns fantasi og lek.

Men hva da med de barna som ikke har hytte, og som hører disse samtalene flere uker før og etter påskeferien? Statistikkene ovenfor viser at det kun er en brøkdel av barn med minoritetsbakgrunn som faktisk har hytte.

Ingen selvfølge med ski

Når barn snakker om hva de gjorde på hytta sier kanskje mange at det var mye snø og at de sto på ski. Angående ski temaet så har barnehagene blitt mye flinkere til å utjevne. Flere og flere barnehager gjør storinnkjøp av ski slik at barnegruppa kan bruke de i barnehagen. Det er faktisk ikke en selvfølge at alle skal ha eget skiutstyr heller.

Men i likhet med dette må man også jobbe med hyttetemaet. Og en hytte er i realiteten mye vanskeligere å skaffe seg enn et par ski!

Barnehagens samfunnsmandat er at den skal utjevne sosiale forskjeller. Dette kommer klart og tydelig fram i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Sosiale forskjeller handler i bunn og grunn om fordelingen av goder i samfunnet.

I dette tilfellet er det snakk om fordelingen av hytter i samfunnet, og det finnes store forskjeller i denne fordelingen. Slik man ser det fra SSB’s statistikker er det slik at det er flest etiske nordmenn som er hytteeiere i Norge. Dette er en ulikhet barnehagelæreren da får som oppgave å utjevne.

Kan løses enkelt

En måte å utjevne dette på vil da være å ta med hyttetradisjonen inn til barnehagen. Dette høres kanskje komplisert ut, men det kan faktisk bare være snakk om et enkelt tiltak som må til.

Hvorfor ikke bruke barnehagens nærmiljø? Kanskje finnes det en gapahuk man kan dra til, og late som at det er en «hyttetur». Her kan man lage bål for å finne varmen, spise appelsiner og bytte ut kvikk lunsjen med kakao, for å gjøre det litt mer barnevennlig.

Slik kan gruppen få en følelse av at alle har fått vært en tur på hytta i forbindelse med påsken. Barnehagelæreren kan henvende seg til gapahuken som barnehagens «hytte». Denne hytta kan man også snakke om i samlingsstunden. Her kan man samtale om hvor langt det var til hytta. Og hva man gjorde på hytta?

Slik bidrar man til å utjevne sosiale forskjeller, i tillegg til at både matematikkfaget og norskfaget får mulighet til å blomstre.

Barnehagens ansvar

Jeg vil igjen understreke at barnehagen har et samfunnsmandat, i denne anledningen vil jeg legge til at foreldre ikke har det samme mandatet. Oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller er kun gitt til barnehagen. Det betyr at foreldrene i denne sammenhengen ikke trenger å bidra med noe.

Muligheter og prioriteringer er ikke de samme for alle folk i det norske samfunnet. Dette blir derfor barnehagelærerens ansvar. De fleste foreldre vil nok også være takknemlige for et slikt tiltak.  

Dersom barnehagelæreren velger å ikke arbeide mot denne forskjellen så blir konsekvensene slike: Barnehagen blir til en arena av sosiale forskjeller. Det som kan skje når man fremmer sosiale forskjeller er at uskyldige barn da må bære denne forskjellen med seg videre.

Dette vil være en erfaring som virker negativt inn på mange av barna det gjelder. Og barna det gjelder er mange, når et av fire barn har innvandrerbakgrunn. Man hører skolebarn med innvandrerbakgrunn snakke om at hytteturer og turer på fjellet er en «norsk greie». Dette tyder på en mislykket integreringsprosess, der barn ikke får ta del i fellesskapet.

Har rotfeste i kulturen vår

Et annet tegn på mislykket integrering er at folk som bor i Norge ikke får oppleve hyttetradisjonen. Hyttetradisjonen har rotfeste i kulturen vår, og er noe som er bakt inn i det norske samfunnet som en helhet.

Ved å gi barn anledning til å ta del i denne verdifulle tradisjonen vil man også unngå problematiske sosiale forskjeller i samfunnet. Å vite hvordan livet på hytta er gjør at barnet lettere kan sosialisere seg med mennesker i samfunnet. Det er mange fordeler ved å tillate barn å oppleve norsk hyttetradisjon. Barn får både sosial kompetanse, og grunnleggende kunnskaper om samfunnet de bor i.

Men det viktigste er at barnehagelærere må jobbe i tråd med mandatet sitt, som handler om å utjevne slike sosiale forskjeller.

Debatt

Til toppen