De italienske barnehageeierne Fabiola Caprioli og Luca Marocchi sammen med Kathrine Haugland på besøk i Soma gård naturbarnehage.
De italienske barnehageeierne Fabiola Caprioli og Luca Marocchi sammen med Kathrine Haugland på besøk i Soma gård naturbarnehage. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Hadde vi gitt barna kniver, ville vi sannsynligvis blitt fengslet!

Luca Marocchi og Fabiola Caprioli har gjort noe så utradisjonelt som å starte gårdsbarnehage i Italia. Nå ser de til norske barnehager for inspirasjon. 

– I Italia er vi mer opptatt av å beskytte barna fra farer og risiko enn å lære dem om naturen. Ideen og konseptet natur- og gårdsbarnehage er både ny og veldig annerledes hjemme hos oss, sier Luca Marocchi. 

I forrige uke gjestet han og partneren Fabiola Caprioli årets konferanse i regi av Nettverk for natur- og gårdsbarnehager. Etter en dag med forelesninger via tolk, var de med på besøk i to ulike barnehager i Stavanger-området. 

– Besøket her i Norge er egentlig en bekreftelse på at det vi gjør er riktig, og at vi jobber i rett retning. Det motiverer oss til å jobbe enda hardere for vårt eget prosjekt hjemme i Italia, sier Caprioli.

FAKTA Nettverk for natur- og gårdsbarnehager

  • Nettverk for natur- og gårdsbarnehager (NNG) skal være et organisatorisk nettverk som skal ivareta interessene til natur- og gårdsbarnehagene i Norge. Foreningens formål er å bidra til et kvalitetsmessig godt og innholdsrikt barnehagetilbud blant medlemmene. Videre skal foreningen stå for en kursdag hvert år, som skal være en møtearena for ledere og eiere, og/eller for ansatte i barnehagene, som bidrar til faglig, sosial og organisatorisk utvikling av felles interesse. Dette bidrar til oppbygging av kunnskap og utveksling av erfaring. NNG skal arbeide for at natur- og gårdsbarnehagene skal være en viktig nisje i barnehagebransjen i Norge.

(Hentet fra vedtektene til nettverket.)

  • I dag har nettverket rundt 70 medlemsbarnehager.
  • Styreleder er Ragnhild Finden. 

De italienske barnehageeierne er en del av Eco Farm Kindergartens-prosjektet, som er implementert i EU-programmet Erasmus+. Gjennom programmet kom de i kontakt med Kathrine Haugland, som i tillegg til å drive Haugland gardsbarnehage også er en av pådriverne i styret for Nettverk for natur- og gårdsbarnehager. 

– Da vi møttes fortalte jeg litt om nettverket vårt og at vi hadde en årlig konferanse. De fortalte at de jobbet med å etablere et slikt nettverk i Italia, og hadde stor interesse for hvordan vi jobbet. Så de kjøpte flybilletter og kom, det synes jeg var veldig sporty, sier Haugland. 

Glemmer det naturlige

Paret driver to barnehager sammen i distriktet Mantova nord i Italia. Barna er fra seks måneder til tre år gamle, og de har i alt drøyt 40 plasser på de to barnehagene. Selskapet Corte Verde drives på ideell basis.

– Det viktigste for oss er å lære barn å ha et nært forhold til naturen. Det handler om alt fra dyr, blomster og insekter til gårdsdrift og grønnsaksdyrking, sier Caprioli og legger til at de to deler lidenskapen og entusiasmen for både økologisk landbruk og bærekraftig utvikling, i tillegg til å jobbe med barn. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Italienske barnehageeiere: Luca Marocchi og Fabiola Caprioli, og Kathrine Haugland.
Fabiola Caprioli på besøk i Soma gård naturbarnehage. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Dette er et konsept vi virkelig brenner for, og som vi tror det vil komme mer av også her i Italia framover. I vår moderne verden glemmer man fort hvor viktig det er med det naturlige, sier Luca Marocchi.

Han har utdanning innen jordbruk og teknikk, og er i tillegg spesialist på kjemi innen jordbruk. 

– Det i tillegg til at vi har vokst opp i landbruksfamilier, gjør at vi brenner ekstra for denne typen barnehager. 

Økologisk samarbeid

I alt sju land er med i Eco Farm Kindergartens-prosjektet; i tillegg til Italia og Norge deltar også Estland, Litauen, Portugal, Romania og Tyrkia. Det betyr i alt 925 barnehagebarn og 85 barnehageansatte - som alle har ulik erfaring, kunnskap og tro, men deler de samme idealene for utdanning, ifølge prosjektets hjemmeside. 

– En del av prosjektet dreier seg om å reise rundt til hverandre, for å lære om og av hverandre. Fabiola og Luca kommer på besøk til meg i november, sier Haugland. 

Hun ble selv oppmerksom på prosjektet via en kvinne fra Estland, under et seminar i Stockholm. Hun fikk spørsmål om hun hadde lyst til å være med. 

– Det hadde jeg veldig lyst til. Vi fikk tilslag på søknaden om EU-midler sommeren 2017, og hadde vårt første møte i Estland i november i fjor, sier Haugland. 

Så langt har deltagerne i Eco Farm Kindergartens-prosjektet vært på besøk til barnehager i Estland og Romania. 

– Hos oss gjør vi det sånn at jeg er med på alle reisene. I tillegg er det med en barnehagelærer, og en av de øvrige ansatte. På den måten blir alle involvert og får et eierforhold til prosjektet, sier hun. 

Store kulturforskjeller

Barnehagebesøkene har så langt vært tydelige bevis på at det er store forskjeller i måten man driver barnehage på i ulike land. 

– I Romania mener de det er farlig å være ute, fordi barna kan skade seg. Der har ungene tolv timer lange dager i barnehagen, alle sover i to-tre timer, og de er ikke ute. Da må de ha spesielle tillatelser, sier Haugland, og legger til: 

– Men det ligger mye læring i dette, som er viktig når vi tar imot barn fra andre kulturer. Det gjør det lettere å forstå hvor bekymringen til foreldrene kommer fra, sier hun. 

– Hva kan en norsk barnehage lære av barnehager fra andre europeiske land? 

– Både i Estland og Romania så vi ting vi godt kunne ta med oss. Som at de er ekstremt flinke til å ta vare på tingene sine. Vi har mye større grad av bruk- og kast-mentalitet her i Norge. Det at de serverer varm mat hver dag, nevner hun som eksempler. 

Også når det kommer til hvem som jobber i barnehagene, er det store forskjeller: 

– Det at de har helsesøster i barnehagene, er noe helt annet. Helsesøster jobbet fullt i barnehagen, hadde ansvar for å se om barna var friske, de målte og veide dem. De hadde også flere logopeder, spesialister og lærere som var spesialisert mer enn vi er vant til. Men så er jo fokuset læring: De sitter ved pulter fra de er tre år gamle. Der vi bruker lek, har de undervisning. 

Overbeskyttende samfunn

Blant mye interessant innhold i konferansen, merket Fabiola Caprioli og Luca Marocchi seg spesielt Rasmus Kleppes foredrag om risikolek. 

– Der skiller den norske tankegangen seg veldig fra den italienske. At ungene skulle få kniv og spikke, er helt utenkelig. Da ville vi sikkert blitt fengslet, sier de og ler. 

Den norske forskningen tar de med seg hjem til Italia.  

– Vi er vant til at barna skal beskyttes. I disse dager snakkes det til og med om å sette videokamera i klasserommene for å beskytte barna mot vold fra lærerne, og det er nylig kommet en lov som tvinger foreldrene til å vaksinere barna. Det, i tillegg til den stadig økende fremmedfrykten, gjør at man fjerner seg lengre og lengre bort fra det naturlige, sier paret. 

De forteller også om et politisk klima som ikke er spesielt familievennlig. 

I disse dager snakkes det til og med om å sette videokamera i klasserommene for å beskytte barna mot vold fra lærerne, og det er nylig kommet en lov som tvinger foreldrene til å vaksinere barna.

– Tvert imot. Det er bare rundt 40 prosent av familiene som har mulighet til å ha barna i barnehage, og det eksisterende ikke noe som heter rett til barnehageplass. I tillegg er det veldig dyrt å ha barna i barnehage, siden det ikke finnes noen ordninger for å finansiere driften. Vi jobber for å kunne bygge en helt ny barnehage, tuftet på økologisk landbruk i tilknytning til et gårdsbruk. Vi har blant annet planer om å starte eget gårdsutsalg. Men det er vanskelig å få finansiert både bygg og drift, siden det ikke finnes ordninger tilsvarende det dere har i Norge. 

Jobber med det samme

Kathrine Haugland nevner nettopp fremmedfrykt som et godt argument for å være med i nettverk som dette.

– Når man knytter kontakt med hverandre, involverer det også barna - som kan snakke med hverandre via Skype. Vi lærer at vi er forskjellige, sier hun.

Deltagerne har også flere fellestrekk.

– Felles for alle oss er læren fra jord til bord. I tillegg ønsker vi selvsagt alle det beste for ungene våre, sier hun. 

Fram til neste reise, når deltagerne skal besøke Tyrkia, skal de også jobbe med det samme prosjektet. 

– Vi skal jobbe med insekter. Vi skal blant annet lage et humlehotell, lære oss om pollinering og insektvennlige blomster. Det blir spennende å se hvordan alle har løst oppgaven, sier Kathrine Haugland. 

Fabiola Caprioli lærte seg blant annet å lage klatrestativ av tau under besøket i Norge.
 Fabiola Caprioli lærte seg blant annet å lage klatrestativ av tau under besøket i Norge. Foto: Mariell Tverrå Løkås 

Debatt

Til toppen