Ifølge rapporten har ordningen med redusert foreldrebetaling økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage.
Ifølge rapporten har ordningen med redusert foreldrebetaling økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage. (Foto: Mariell Tverrå Løkås (illustrasjonsfoto) )

Flere barn i barnehage når prisen reduseres

Ifølge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning øker barnehagebruken blant familier med lav inntekt når prisen reduseres.

Siden 2015 har familier med lav inntekt hatt tilgang til to typer moderasjonsordninger; redusert oppholdsbetaling og gratis kjernetid.

Målet med ordningene har vært å øke barnehagebruken og å bedre familienes økonomiske situasjon. Det har også vært et ønske om at disse ordningene skal bidra til at mødrene i målgruppen deltar mer i arbeidsliv og utdanning når barnehagebruken øker.

I en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning evalueres effektene av moderasjonsordningene ved å analysere registerdata om alle familier i Norge som har fått ett eller flere barn mellom 2010 og 2015.

– Konklusjonen er at moderasjonsordningene gjør at bruken av barnehage i lavinntekstsfamilier øker noe. Mødrene ser imidlertid ut til å bruke den økonomiske støtten til å redusere arbeidstiden litt, heller enn å begynne å jobbe mer, sier ISF-forsker Kjersti Misje Østbakken i en pressemelding.

Hun har skrevet rapporten, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Les hele rapporten her.

Bedre økonomi

Fakta

  • Maksprisen for en barnehageplass i Norge er for tiden 2990 kroner. (Øker til 3040 kroner 1. august 2019.)
  • Ordningen med redusert foreldrebetaling innebærer at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av sin samlede inntekt for barnehageplass for sitt første barn. Det betyr at alle familier med inntekt som er lavere enn dagens sats på 533 500 kroner (øker til 548 500 kroner 1. august 2019) får redusert foreldrebetaling. Reduksjonen blir større jo lavere inntekten er.
  • Inntektsgrensen på 533 500 kroner gjelder også for gratis kjernetid. Husholdninger med lavere inntekt enn dette får tilbud om 20 timers gratis barnehage i uken. Fra 1. august i år vil denne ordningen omfatte alle barn som er eldre enn to år.

(Kilde: Institutt for samfunnsforskning)

I fjor fikk til sammen 41 900 barn lavere oppholdsbetaling som følge av regelen om at ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. 26 000 barn fikk gratis kjernetid.

Ifølge rapporten har ordningen med redusert foreldrebetaling økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage.

I rapporten anslås det også at rett på gratis kjernetid i gjennomsnitt gir syv prosents økning i disponibel inntekt, mens rett til prismoderasjon i gjennomsnitt øker den disponible inntekten med fire prosent.

Jobber litt mindre

Ifølge Institutt for samfunnsforskning ser moderasjonsordningene imidlertid ikke ut til å bidra til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet.

De finner at ordningen med gratis kjernetid har få eller ingen målbare effekter på mødres tilknytning til arbeidslivet. Blant de sysselsatte som mottar redusert foreldrebetaling, ser ordningen ut til å ha en svakt negativ effekt på arbeidstiden.

– Det ser ut til at mødre med rett til moderasjon har brukt inntektsoverføringen til å redusere arbeidstiden, men det er ingen tegn til at de benytter anledningen til å investere i utdanning, sier Kjersti Misje Østbakken i pressemeldingen.

Debatt

Til toppen