Laila Løeng er daglig leder i Trollhaugen Foreldrelagsbarnehage SA på Hommersåk i Sandnes - en av kommunene som har blant landets laveste tilskuddsnivå.
PBLs landsmøte
Laila Løeng er daglig leder i Trollhaugen Foreldrelagsbarnehage SA på Hommersåk i Sandnes - en av kommunene som har blant landets laveste tilskuddsnivå. (Foto: Privat)

Får blant de laveste tilskuddene i landet: Reagerer på forskjellsbehandlingen

– Vi skulle oppfordret politikerne til å interessere seg litt mer for hvordan vi har det, og om de virkelig kan stå inne for en slik forskjellsbehandling av barna, sier barnehageleder Laila Løeng. Hun er en av tilhørerne når nettopp forskjellsbehandling er tema under en politisk debatt under PBLs landsmøte i morgen.

Trollhaugen Foreldrelagsbarnehage SA ligger på Hommersåk, og ble åpnet 16. august 2004. Barnehagen har tre avdelinger, to for store barn og en småbarnsavdeling, og 18 ansatte.

– Vi har alltid hatt en bemanning på rundt seks voksne per barn, lenge før bemanningsnormen kom på bordet. Men når utgiftene fortsetter å stige, samtidig som tilskuddene ikke henger med, blir det krevende økonomisk. De siste par årene har økonomien vært svært anstrengt hos oss, og i fjor gikk vi med over 500.000 kroner i underskudd. Vi kan ikke drive sånn i mange år, sier daglig leder Laila Løeng. 

Trollsteinen er en foreldreeid barnehage og ligger i Sandnes kommune. Ifølge en oversikt fra PBL (Private barnehagers landsforbund) ligger kommunen på plass nummer 243 av i alt 260 når det kommer til hvor store tilskudd hvert barn i en privat barnehage er berettiget. Det betyr i praksis at hadde barnehagen ligget i Hol kommune, som har landets høyeste tilskuddssatser, ville den ha mottatt nesten 7,5 millioner kroner i tilskudd i år - ikke 4.852.408 kroner som nå. Altså over 2,6 millioner kroner mer. 

– Hvilke konsekvenser gir det når økonomien er anstrengt? 

– Det går ut over både vedlikehold av barnehagen og mulighetene til å gjøre innkjøp. Men det er enda verre at det går ut over sykefraværet: Tidligere leide vi inn vikar fra dag en, men venter vi i 16 dager. Det tærer igjen på personalet, og fører til at sykefraværet går opp. Det er trist at det skal være en sånn forskjellsbehandling, det går til syvende og sist ut over barna, sier Løeng. 

Tema under politisk seminar

Utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan i Krf.
Stiller til debatt: Utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan i Krf. Foto: KrF

I motsetning til Trollhaugen er det mange som ikke har kommet i mål med bemanningsnormen. Det er snart bare to måneder igjen til normen skal være innført i alle landets barnehager, men fremdeles går over 60.000 barnehagebarn i en privat barnehage som ikke har fått finansiert normen. 

- Utviklingen truer mangfoldet i sektoren, ikke minst de private ideelle aktørene, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Stiller til debatt: SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Arkiv
– Endringene skal gi bedre kvalitet, mer åpenhet og bidra til at loven passer bedre til sektoren og at den offentlege finaniseringa kommer barna til gode, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Bildet er tatt da han besøkte Haugenstien barnehage tidligere i vår.
Stiller til debatt: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Mariell Tverrå Løkås

Det er også hovedtemaet når politikerne møtes til miniseminar under overskriften Finansiering av barnehagen - tilfeldig lotteri eller godt grunnlag for høy kvalitet? som en innledning til PBLs landsmøte på Gardermoen. 

FAKTA: FINANSIERING AV BEMANNINGSNORM

I en fersk undersøkelse PBL har gjort blant 919 medlemsbarnehager oppgir 32 prosent av barnehagene at de er usikker på om de har grunnlag for videre drift etter innføringen av bemanningsnormen.

8 prosent av barnehagene svarer at de ikke har grunnlag for videre drift. 

Tallene fra en tilsvarende undersøkelse i 2018 viser 11 prosent av barnehagene at det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av nye normer, gitt dagens system for finansiering, mens 34 prosent oppga at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift. 

En nærmere gjennomgang av svarene nå i vår viser at flere av de minste barnehagene denne gangen svarer at det er grunnlag for videre drift også etter innføring av bemanningsnormen.

  • Blant barnehagene med under 5 årsverk svarer nå 38,6 prosent at de har driftsgrunnlag, mens 32,2 prosent oppga dette i fjor.
  • 17,5 prosent av de minste barnehagene oppgir at de ikke har grunnlag for videre drift, mens 25,4 ga dette svaret for et år siden.
  • Andelen usikre i denne gruppa er relativt stabil - noe over 40 prosent.

Les mer om undersøkelsen her.

Dit kommer Hans Fredrik Grøvan (KrF), Jon Gunnes (V), Martin Henriksen (Ap), Audun Lysbakken (SV), Marit Arnstad (Sp), Sylvi Listhaug (Frp) og Jan Tore Sanner (H). Kunnskapsministeren rekker en duell med Henriksen før han drar videre til regjeringskonferanse, og overlater stafettpinnen i debatten til Mathilde Tybring-Gjedde (H).

I forkant av debatten har rundt 600 private barnehager mobilisert og skrevet under på et opprop der de protesterer på regjeringens manglende finansiering av bemanningsnormen. I alt er det sendt ut 39 brev fra 595 barnehager til regjeringen, med kopi til lokalpolitikerne i hver kommune og stortingspolitikerne i hvert fylke. 

En av barnehagene er Trollhaugen. Laila Løeng er klar på sitt budskap til politikerne: 

– Vi i privat sektror burde ha troppet opp på de politiske møtene i Sandnes, og bedt politikerne komme på besøk. Vi skulle oppfordret dem til å interessere seg litt mer for hvordan vi har det, og om de virkelig kan stå inne for en slik forskjellsbehandling av barna. Hva vil de egentlig gjøre? Vi trenger pengene nå, vi kan ikke vente i mange år framover. Da er det ikke sikkert at det er så mange igjen av oss, sier hun. 

Hun innser samtidig at tiden til å engasjere seg politisk - i tillegg til å ha en jobb med arbeidsdager som sjelden slutter når de skal - ikke strekker til. 

– Stopp forskjellsbehandlingen

Men Løeng er en av dem som har signert brevet - som også går ut til lokalpolitikerne i kommunene de 595 barnehagene ligger. Hun skal også overvære den politiske debatten under PBLs landsmøte. 

Brevet har budskapet Stopp forskjellsbehandlingen av barn, og der står det blant annet: 

Barnehagene har frist på seg til 1. august i år med å innføre bemanningsnormen, og vi ønsker den velkommen. Men mange private barnehager mangler nødvendig finansiering for å kunne innfri normen. Vi er bekymret for den systematiske forskjellsbehandlingen av barn som finansieringssystemet for private barnehager legger opp til, og ber regjeringen snarest sørge for at alle barnehager settes i stand til å innfri nye krav til bemanning. (...)

Vi har strukket oss langt for å innfri nye krav. Men vi frykter for fremtiden når nye krav innføres uten at det følger penger med.
Regjeringen har nå gitt et ekstra tilskudd til utvalgte barnehager som skal sette dem i stand til å innfri bemanningsnormen innen fristen. Det er svært positivt. Men fremdeles går over 60 000 barn i barnehager som ikke mottar ekstra midler. Dette truer både kvaliteten i og fremtiden for barnehagene det gjelder.

Mange våkennetter

For Laila Løeng er det ingen tvil om at de økonomiske rammene vil fortsette å utgjøre en betydelig utfordring for barnehagen. De er for store til å være en del av ekstrapotten til finansiering av bemanningsnormen, og med kommunale barnehager som ikke trenger å innføre normen før 1. august i år, vil det ta ytterligere to år før de får tilskudd som samsvarer med hva de kommunale barnehagene bruker.

– Jeg har vært nødt til å gå noen ekstra runder med foreldrene, i forbindelse med regnskapet ble lagt fram, for å forklare underskuddet. Enkelte ble ganske sjokkerte over at det går an å forskjellsbehandle barnehagene på denne måten, sier Løeng, og legger til: 

– Som daglig leder i en foreldredrevet barnehage er du ganske så mutters alene. Jeg synes det har vært tungt å holde oppe motivasjonen i de årene vi har hatt dårlig økonomi. Det kjennes litt som om det faller på meg, og at økonomien er mitt ansvar. Det er ikke alltid like enkelt å møte kravene fra både foreldrene og personalet, sier hun, og legger til at hun i likhet med resten av de ansatte er nødt til å steppe inn der det trengs. 

– Det blir mange våkenetter og lange dager. Jeg kan aldri regne med å være ferdig når arbeidsdagen er over, avslutter Løeng.

Debatt

Til toppen