«Et skrekkeksempel til å grine av og en wake-up call til foreldre»

1. januar 2020 slås Moss og Rygge sammen til nye Moss kommune. Mye vil sikkert bli bra i den nye kommunen, men tro ikke at sammenslåingen sikrer barnehagebarna et like godt tilbud på hver sin side av de gamle kommunegrensene. Med loven i hånd kan politikerne bestemme seg for å forskjellsbehandle barn i barnehagene i to år framover.

To år er fryktelig lang tid i den viktigste perioden i et menneskes liv, som er de seks første leveårene. Det er da grunnlaget for resten av livet legges!

– Umulig å beskrive frustrasjonen

Siden 2014 har vi som ideell foreldredrevet barnehage i Rygge kommune kjempet for å bli hørt av politikere i egen kommune.

Det er umulig å beskrive frustrasjonen vi har levd med hver eneste dag fram til august 2018, da politikerne bestemte seg for å gi oss ei førstehjelpspakke i form av penger for at vi skulle klare å innfri den nye bemannings- og pedagognormen.

En bemanningsnorm som er altfor dårlig, men allikevel bedre enn det helvetet vi hadde befunnet oss i de siste tre og ett halvt årene med stadig større barnegrupper som følge av mindre tilskudd. Vi har følt oss maktesløse!

Jeg orker nesten ikke tenke på all den tida vi har brukt på frustrasjon, sinne, oppgitthet, resignasjon og gråt fordi vi ikke strekker til i jobben vår. For hvert eneste år har vi levd

med at barnehagene i Rygge har havnet lenger og lenger ned på lista over kommuner med dårlig bemanningstetthet som følge av effektivisering og dermed mindre tilskudd å bruke på driften. Jo lavere tilskudd jo dårligere bemanningstetthet. Det er så enkelt som at lave tilskudd har medført at vi har måttet fylle opp med flere barn enn vi mener er forsvarlig å ha i gruppene eller si opp folk for å få hjulene til å gå rundt. Ingenting har vært til innbyggernes beste.

Vi har skrevet utallige leserinnlegg, blitt intervjuet av flere medier, sendt e-poster til både lokal – og rikspolitikere, invitert politikere til barnehagen, hatt besøk fra Stortinget, debattert med Kunnskapsministeren på direktesendt tv, holdt erfaringsforedrag for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet i store deler av landet, deltatt på gruppemøter, i kommunestyremøter og på HOK – møter. Vi har gjort det vi har maktet for å opplyse og påvirke, men det har stort sett vært til døve ører for lokalpolitikerne.

Vi har til og med fått beskjed fra en politiker om at det ikke noe vits i møte oss, for; «dere driver så godt.»

For å si det sånn, grunnen til at vi har drevet så godt vi bare makter innenfor de råtne rammene vi har hatt, er fordi vi har de rette folka hos oss. Samvittighetsfulle barnehageansatte som strekker strikken så langt det lar seg gjøre. Innimellom har den strikken røket. Sykefraværet vårt har ikke vært noe pent syn de siste par årene, og det er ikke arbeidsmiljøet eller folka her sin skyld at det har blitt sånn. Det ansvaret plasserer jeg enkelt og greit i henda på de som ikke har prioritert barnehagebarn og ansatte i Rygge kommune. Vi har forøvrig ikke invitert politikere for å fortelle hvor gode vi er til å tøye strikken, men for å gi en virkelighetsbeskrivelse av hvorfor både strikken og tålmodigheten har takket for seg.     

Helt nederst på lista

I januar 2018 hadde Rygge kommet så langt ned på lista som det går an. Vi hadde til slutt havnet i det tvilsomme selskapet der de åtte dårligste kommunene i landet befant seg, når det gjaldt bemanningstetthet i barnehagene på grunn av effektivisering og dertil lave tilskudd.

Snakk om å gamble med barnas liv og helse!

Dette har vært svært vanskelig å godta. Nabokommunene våre har hatt langt bedre rammevilkår og muligheter til å ha mindre barnegrupper og bedre bemanning. Jeg og kollegaene mine har vært sikre på at barn vil bli prioritert på en helt annen måte i nye Moss kommune enn det vi opplevde i Rygge.

Slaget og sjokket var derfor hardt og brutalt når vi skjønte at vi til og med kan risikere å bli forskjellsbehandlet innad i ny kommune de to neste årene. Åtte private barnehager i gamle Rygge er foreslått å holdes utenfor det gode selskap, der 28 andre barnehager befinner seg!

Det er ikke verdens enkleste sak i verden å holde motivasjonen oppe når du blir utsatt for rovdrift år etter år. Spesielt når du vet at det får en direkte konsekvens for barna som vi har ansvar for. Og det er tilnærmet umulig å godta å bli utsatt for rovdrift når de aller fleste andre barnehagene i samme kommune kan drifte på en mye mer human og riktig måte.

– Høl i huet

Er det kommunen som vil ta ansvaret dersom det skjer ulykker, forekommer mobbing, utestenging, vold og overgrep, eller at barn som har utfordringer ikke blir fulgt opp eller oppdaget, som følge av dårlig bemanning? Det skal jeg like å se. Jeg mener det er fullstendig «høl i huet» at barnehageansatte skal få et ansvar plantet i fanget som de ikke har forutsetninger eller gode nok rammer til å innfri.

Hos oss vil kr. 1.194.128,- mer i tilskudd  bety mindre barnegrupper og forsterket bemanning. Til beste for innbyggerne i Nye Moss kommune. Så mye mer i tilskudd vil nemlig en sammenliknbar barnehage i nåværende Moss få i den nye kommunen.

Ingenting tilsier at ikke alle barnehager skal gis samme tilskudd og forutsetninger. Det eneste kommunen ikke har lov til er å gi dårligere rammevilkår som følge av en sammenslåing. Dette står i tolkningsuttalelsen til Utdanningsdirektoratet til §16: «Dersom kommunen ønsker å gi mer enn minimumsforpliktelsene til de private barnehagene som forskriften fastsetter, står kommunen fritt til å gjøre det innenfor rammene av forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett.» Og noe annet skulle bare mangle!

Det store spørsmålet blir til syvende og sist om et flertall av de politiske partiene i Nye Moss kommune har et verdigrunnlag som setter mennesker foran alt annet som faktisk kan ventes med. Barna har bare en barndom. De har ikke tid til å vente. Sørg for at den blir god fra dag en!