Tirsdag satte de to statsrådene av en time til å svare på spørsmål formidlet via Kunnskapsdepartementets Facebookside, samt på Facebooksidene til Guri Melby og Henrik Asheim.
Tirsdag satte de to statsrådene av en time til å svare på spørsmål formidlet via Kunnskapsdepartementets Facebookside, samt på Facebooksidene til Guri Melby og Henrik Asheim. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages)

Dette lurte folket på - og dette svarte statsrådene om barnehage

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim inviterte til folkets spørretime. Kompensasjon for penger til smittevask, nye kohortstørrelser og renhold var blant temaene.

Tirsdag satte de to statsrådene av en time til å svare på spørsmål formidlet via Kunnskapsdepartementets Facebookside, samt på Facebooksidene til Guri Melby og Henrik Asheim.

Nå er spørsmålene og svarene lagt ut på regjeringen.no

Her er svarene på de spørsmålene som handler om barnehage: 

Spørsmål: De reviderte smittevernsveilederne, hva er nytt med de nye? Må barnehageansatte selv sørge for alt renhold og hvorfor er kohortene større nå enn de var før?

Svar: I den første veilederen anbefalte man kohorter på henholdsvis 3 og 6 barn i barnehagen, og i skolen 15 og 20 elever. Dette var først og fremst ment som et forslag og ikke som et bestemt maksimumstall. Det er Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet som lager disse veilederne, og ikke jeg. FHI og Udir mener nå at det er viktig å at vi kan være fleksible og at det finnes gode, lokale løsninger som gjør det akkurat like trygt. Nå kan man ha 4-5 barn og 8-10 i barnehagen, og vi legger i større grad opp til lokalt skjønn. Skoler og barnehager er veldig forskjellige.

Spørsmål: I deler av landet er det lite smitte, hvorfor må vi da ha samme regler over hele Norge? Kan kommuner med lite smitte fravike veilederne slik at for eksempel to elever sitter på en dobbelpult?

Svar: Det beste er at man lokalt tar en samtale med kommuneoverlegen, som er smittevernsansvarlig lokalt. Jeg vet at mange har gjort dette og laget sine egne regler lokalt innenfor det rommet som anbefales nasjonalt. Jeg tror det er veldig fint at vi nå har fått frem den fleksibiliteten som ligger i veilederen, slik at vi kan finne gode, lokale løsninger.

Spørsmål: Hvorfor kan det ikke være frivillig oppmøte for barna akkurat nå i skoler og barnehager? Vi står midt oppe i en veldig usikker krise.

Svar: Det er noen land som har praktisert dette, for eksempel har Finland gjort det frem til nå. Men også der skal alle barn nå møte i barnehage eller i skolen. Jeg tror det er viktig å si at oppmøte for alle signaliserer at det er trygt og at det ikke er noen flere grunner til å ikke gå på skole nå, enn til vanlig. De aller fleste velger å sende barna på skolen og vi mener det er viktig at alle barn sikres retten til utdanning. Skulle vi hatt mange som skulle ha hjemmeundervisning samtidig som mange andre går på skolen, ville det vært veldig krevende for skolene. Nå er det derfor kun de elevene som er i risikogruppen som får tilbud om hjemmeundervisning. Vi har nå fått flere rapporter som blant annet viser at en del ungdommer som utsettes for negativ sosial kontroll ikke har fått kontakt med viktige voksenpersoner i den perioden skolen har vært stengt. Det er kanskje for de som trenger det aller mest, at vi nå sikrer at alle barn kan vende tilbake til barnehage og skole.

Spørsmål: Er det meningen at lærerne skal være ansvarlig for renhold?

Svar: Det er klart at lærerne må bidra til å tørke over flater og slikt, men det er renholderne som har kompetanse til å gjøre dette på en god måte. Her har jeg tillit til at arbeidsgiverne bruker sine ansattes kompetanse på best mulig måte.

Spørsmål: Tiltakene som barnehagene og skolene nå må gjøre, koster ekstra penger. Kommer det noen ekstra bevilgninger til oss?

Svar: Dette får vi mange spørsmål om. Det er kommunene i Norge som har ansvaret for skoler og barnehager, og som betaler for de tjenestene. Så gir vi penger til kommunene. Det vi har sagt nå, er at fordi kommunene er så forskjellige så er ikke alle midlene øremerkede. Det er en egen arbeidsgruppe som nå jobber med dette. Og om denne situasjonen blir enda mer langvarig vil vi ta en ny vurdering på hva slags kompensasjon som eventuelt er nødvendig. Foreløpig har kommunene fått 5 milliarder kroner på grunn av korona.

Debatt

Til toppen