«Vi har et verdigrunnlag og samfunnsmandat hvor verdier som barndom, likeverd, danning, livsmestring og omsorg står sterkt, men de sosiale forskjellene øker i dagens samfunn,» skriver Richard Rybakken Dahl.
Kronikk
«Vi har et verdigrunnlag og samfunnsmandat hvor verdier som barndom, likeverd, danning, livsmestring og omsorg står sterkt, men de sosiale forskjellene øker i dagens samfunn,» skriver Richard Rybakken Dahl. (Foto: Getty Images (illustrasjonsbilde) )

«Bidrar dagens barnehager til å utjevne sosiale forskjeller eller forsterker de dem?»

«Barnefattigdom må få større oppmerksomhet i dagens barnehager og samfunn,» skriver Richard Rybakken Dahl.

  • Kronikk

«Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de til slutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte.»  Gutt 18 år (sitat hentet fra artikkel på bufdir.no)

Rammeplanen for barnehager sier at: «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller».

Er dette noe man har et bevisst forhold til eller blir det borte blant andre «viktige» temaer?

Bufdir skiver at over 100 000 barn i Norge vokser opp i familier med lav inntekt, og at fattigdommen blant barn vokser raskere enn blant voksne. Vi som jobber i barnehagen, og ifølge kunnskapsbasert forskning, vet at konsekvensen av barnefattigdom kan ha en stor påvirkning på psykisk helse hos barn og unge.

«Det er den enslige faren som jobber skift og vet at datteren må legge seg selv. Han som ønsker mer enn noe å kjøpe sykkel til henne i bursdagsgave. Og datteren som fastholder at hun ikke vil ha noe selskap. Hun orker ikke uttrykket til pappa når han svarer at de ikke har råd» - Ingvild Tisløv, psykolog i Bufetat, i en kronikk på NRK.no

NOVA Rapport 3/16 viser at barn med relativt få ressurser hjemme, generelt har et noe mer problematisk forhold til foreldre og venner. De trives dårligere på skolen, de har oftere fysiske og psykiske helseplager, de er mer utsatt for mobbing, de er mer pessimistiske med tanke på framtiden, de deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter og bruker mer av fritiden sin foran ulike skjermer, enn ungdom som vokser opp i familier med mange sosioøkonomiske ressurser.

Men hvordan jobbes dette med i dagens barnehager? Det er mange arenaer i barnehagen som kan være med på å forsterke sosiale forskjeller. Dette kan være formelle og uformelle situasjoner som i utgangspunktet er ment godt, men kan være en uheldig situasjon for den det rammer.

«Etter sommerferien spør pedagogisk leder om hva barna har gjort i ferien. De fleste barn forteller ivrig at de har vært på ferie i inn- og utland, dyreparker, båt- og teltturer, mm. Men blant barna sitter det en/ei som ikke har vært på noen form for ferie pga av økonomi» - Richard Rybakken Dahl

Dette er en av mange situasjoner i barnehagen som kan være med på å forsterke følelsen av å ikke delta og opplevelsen av utenforskap.

Kultur og tradisjoner er noe som står sterkt i norske barnehager, dette gjelder aktiviteter og tradisjonelle markeringer som karneval, ski/ake-dag, gå på skøyter, Lucia, nissefest, ha med dag, mm. Men er dette aktiviteter/tradisjoner/markeringer som kan ha økonomisk betydning, og være med på å forsterke sosiale forskjeller og barns trivsel?

«Tilgang på fine opplevelser endrer ikke følelsen av utenforskap, for alle er vi klar over at mamma hadde ikke hatt råd til å gi meg dette.» - Ingvild Tisløv, psykolog i Bufetat, i en kronikk på NRK.no

Jeg mener barnefattigdom må få større oppmerksomhet i dagens barnehager og samfunn. Vi har et verdigrunnlag og samfunnsmandat hvor verdier som barndom, likeverd, danning, livsmestring og omsorg står sterkt, men de sosiale forskjellene øker i dagens samfunn.

Skal vi gi barna best mulig oppvekstsvilkår må vi se på hvordan vi utøver vår profesjon, og hvordan barnehagen er tilrettelagt for god psykisk utvikling.

Referanser:

https://www.bufdir.no/Familie/Fattigdom/Ny_Barnefattigdom_i_Norge/

https://www.nrk.no/ytring/regjeringen-overser-hovedarsaken-til-barnefattigdom-1.12359386

Nova Rapport 3/16 Sosiale forskjeller i unges liv.

Debatt

Til toppen