Barnehagen har egenverdi, ikke minst i forbindelse med helseperspektivet.

– Barn har rett til å bli skitne

Barns rett til å være i kontakt med naturen burde nedfelles i barnekonvensjonen, mener landskapsarkitekt Helle Nebelong.

Publisert Sist oppdatert

Helle Nebelong har lang erfaring med å skape utemiljøer for barn.

Fra talerstolen under konferansen «Barn og rom» i regi av Dronning Mauds Minne Høgskole i november, understreket den danske landskapsarkitekten viktigheten av å la barn få være ute i naturen, klatre i trær og bli skitne.

– Forskning har vist hvor viktig det er for mennesker å være i grønne omgivelser og ha mulighet til å oppholde seg der over lengre tid, sier Nebelong.

– Barn har en umiddelbar lyst til å undersøke alt og vi skal ikke avmystifisere alt for barn på forhånd. De bør få mulighet til å undersøke selv og finne ut av hva det hele handler om. Derfor bør barn først og fremst få masse tid til å undersøke naturen og dens mange fantastiske undere, dufter og lyder. Det er noe som tar lang tid og det er vi voksne som skal sørge for å gi dem det. Barna må få god tid slik at de kan stikke nesa ned i løvetannen og få gul nese og oppleve hva det er. De må simpelt hen få lov til å stikke nesa ned i naturen, legger hun til.

«KFC-lekeplasser»

Den danske landskapsarkitekten mener vi er blitt altfor opptatt av å beskytte barna i dag.

– Barn elsker å klatre i trær, det er liksom et medfødt instinkt. Så snart de har lært å gå begynner de å kravle opp i trærne hvis de får lov til det. Men selv om vi vet at barn elsker å klatre i trær så sier vi til dem at de ikke skal gjøre det fordi det er farlig. De skal heller leke inne på den sikre lekeplassen der det ikke skjer noen ting.

Nebelong trekker frem begrepet «KFC playground», oppfunnet av landskapsarkitekt og forsker Hellen Woolley. Begrepet spiller på navnet til fastfood-kjeden KFC, og beskriver en lekeplass preget av fastmonterte og standardiserte lekeapparater (kit), som er inngjerdet (fence) og har gummiunderlag (carpet).

– Det er klart at hvis man går til et slikt sted så blir det en form for næringsfattig lek, «fast play», det gir ingen dypere opplevelse, sier hun.

– Ut fra forskning på barns uteområde vet vi at barn blir mer kreative når de har tilgang til litt natur på lekeplassen. Vi vet også at det på signifikant vis forbedrer barns konsentrasjon hvis de leker i naturlige miljøer fremfor miljøer hvor alle aktivitetene er bestemt på forhånd, påpeker landskapsarkitekten.

Nebelong mener det burde nedfelles i barnekonvensjonen at barn har rett til daglig kontakt med naturen.

– Barn har rett på busker som de kan gjemme seg i, slik at de ikke alltid er overvåket av de voksne. De har rett til å plukke bær og blomster, spise av naturen og finne ut av hva som smaker godt og hva som ikke smaker godt. De har rett til å oppleve høsten som også kan gi introduksjon til mange gode smaker, moro og opplevelser. De har rett til å klatre og lære å klare seg selv. Barn har også rett til å grave hull, bli skitne og trimme immunforsvaret, sier den danske landskapsarkitekten.

Kontakt med naturen ikke lenger en selvfølge

Ifølge Nebelong er en av de største utfordringene i dag at stadig flere bosetter seg i byene.

– Byene blir tettere og tettere og det betyr færre og færre utearealer. Dette går først og fremst utover barna og barnas mulighet for fri lek og utfoldelse, påpeker hun.

– For mange barn som vokser opp i byen er det å komme i kontakt med naturen overhodet ingen selvfølge lenger.

Nebelong understreker imidlertid at det er fullt mulig for en barnehage å ha et grønt uteområde selv om den befinner seg i en bykjerne og ikke har så stort uteareal. Selv har hun transformert flere uteområder midt i København fra lekemiljøer dominert av asfalt og standardiserte lekeapparater, til grønne oaser der busker, stein og andre naturmaterialer dominerer.

Landskapsarkitekten er også opptatt av at barn skal ha tilgang til naturlige materialer som småstein, pinner og blader på uteområdet. Lekemateriell i sterke farger er derimot ikke noe must for at barn skal kunne ha det gøy på lekeplassen, skal vi tro Nebelong.

– Det er typisk at arkitekten for eksempel synes at bygningen skal være knallrød og at alt ute på lekeplassen skal være rødt, men hvor mye tenker man egentlig på barnets behov når man tar sånne valg? Det er en voksenting det at alt som har med barn å gjøre skal ha farger, være morsomt og være så sikkert som mulig. Dette er en voksen tilnærming til barns lek og barns utemiljø, men barns lek er mer enn moro og sikkerhet, sier Nebelong.

– Stikk nesa ned i blomstene!

– Uteområdet er en veldig viktig arena for barns fysiske, mentale og sosiale lek, utvikling og læring. Og man kan spørre seg selv om alle vi som har innflytelse på barns liv og hverdag tar ansvaret alvorlig nok i forhold til å skape gode utemiljøer hvor barn kan vokse og trives på en god måte, sier Nebelong.

Hun oppfordrer alle barnehageansatte til å gjennomføre en enkel øvelse for å vurdere hvor mange sansemessige kvaliteter det er i barnas utemiljø, enten alene eller sammen med barna.

 – Gå ut, lukk øynene og lytt til hvilke lyder som finnes på stedet. Er det gode eller dårlige lyder? Kan man eventuelt gjøre noe for å forbedre lydforholdene? Er det noe som lukter, eller noe man kan spise? Hva er det visuelle uttrykket når man kikker utover utemiljøet? Er det godt eller er det veldig åpent og diffust? Hva kan man gjøre for å gjøre det mer spennende for barna? Og hva er det av sansemessige opplevelser som man kan røre ved, forskjellige materialer som barna kan ta opp og leke med? sier landskapsarkitekten.

– Og husk å stikke nesa helt ned i blomstene! avslutter Helle Nebelong med et smil.

Powered by Labrador CMS