Siden åpne spørsmål ser ut til å gi mer sannferdig informasjon enn mer lukkede spørsmål, er det grunn til å bruke åpne spørsmål når man snakker med barn, er konklusjonen i en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet.
Forskning
Siden åpne spørsmål ser ut til å gi mer sannferdig informasjon enn mer lukkede spørsmål, er det grunn til å bruke åpne spørsmål når man snakker med barn, er konklusjonen i en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages)

Åpne spørsmål gir mer sannferdige svar fra samtaler med barn

Åpne spørsmål resulterte i mer sannferdige beskrivelser enn mer fokuserte spørsmål i samtale med barn man mistenkte var utsatt for seksuelle overgrep, viser en ny undersøkelse.

– Det er vanskelig å vurdere om barn svarer sant på spørsmål, og det er nesten umulig å undersøke sannheten i feltstudier av intervju med barn. Men det finnes feltstudier der forskerne har registrerert  sannferdigheten i svarene på en uavhengig måte, sier avdelingsdirektør Rigmor C. Berg ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Folkehelseinstituttet har nylig publisert en kunnskapsgjennomgang der de har undersøkt svarene fra barn i totalt sju feltstudier. Konklusjonen er at det å bruke åpne spørsmål i strukturerte samtaler med barn gir mer nøyaktige og sannferdige svar enn andre typer spørsmål.

Vanskelig å vurdere

Det kan være nødvendig å intervjue barn dersom det foreligger mistanke om misbruk, forsømmelse eller psykososiale problemer, men det er ofte vanskelig å vurdere om barn svarer sannferdig på spørsmålene. 

I sammendraget til undersøkelsen står det: 

Førskolelærere og andre ansatte i skoleverket har mye kontakt med barn over lange perioder. Denne gruppen fagpersoner spiller derfor en viktig rolle med hensyn til å fange opp og følge opp tegn på misbruk, forsømmelse eller psykososiale problemer hos barn, slik at barna kan få den hjelpen de trenger på et så tidlig tidspunkt som mulig. Å håndtere bekymringer kan være krevende og det er ofte nødvendig å få informasjon fra barnet gjennom å stille spørsmål.

Avdelingsdirektør Rigmor C. Berg ved Folkehelseinstituttet.

Men det er ingen garanti for at informasjonen barnet gir er sannferdig. Måten voksne stiller spørsmål på kan påvirke barns hukommelse og risikoen for at barnet gir usann informasjon. Selv om mange barnehager og skoler har nedskrevne rutiner for hvordan de ansatte skal håndtere mistanker om misbruk og forsømmelse så sier mange ansatte at de har behov for opplæring i hvordan de kan fange opp signaler og foreta strukturerte samtaler med barn om vanskelige tema.

Standardiserte samtaleveiledere kan støtte førskolelærere, lærere og andre i førstelinjetjenesten med å bekrefte eller avkrefte at det er faktiske grunner til bekymring. Ulike retningslinjer, oppsummeringer og veiledere omhandler hvordan voksne kan fange opp og håndtere misbruk og forsømmelse blant barn og unge.

Alle oppfordrer til at den voksne undersøker bekymringen sin gjennom samtaler med barnet ved å bruke åpne spørsmål. Det ser dermed ut til at bruk av åpne spørsmål i strukturerte samtaler med barn er betraktet som beste praksis, men det er uklart hvorvidt åpne spørsmål gir mer sannferdig informasjon enn mer lukkede spørsmål.

Dette ønsket Folkehelseinstituttet å undersøke nærmere, og resultatene fra de syv inkluderte studiene tyder på at åpne spørsmål resulterer i mer sannferdig informasjon enn fokuserte spørsmål.

Mer feil ved lukkede spørsmål

I oppsummeringen står det: 

I hovedsak støttet resultatene i disse studiene nytten av å bruke åpne spørsmål for å få sannferdig informasjon. Til sammenligning ga barna mer feilinformasjon når det ble brukt lukkede spørsmål, ledende spørsmål og spørsmål med alternativer. Denne forskningsdokumentasjonen støtter derfor til en viss grad anbefalingen om å benytte åpne spørsmål i strukturerte samtaler med barn.

Det er likevel usikkert, men trolig, at resultatene i disse studiene er generaliserbare til samtaler mellom barn og voksne i førstelinjetjenesten (slik som lærere) om forsømmelse og psykososiale problemer, der samtalene skjer i kjente omgivelser. Det er behov for studier om nøyaktigheten av åpne spørsmål i strukturerte samtaler mellom barn og voksne i førstelinjetjenesten.    

 

FAKTA OM UNDERSØKELSEN

Sju feltstudier er inkludert i studien. De ble utført i England, Israel, USA og Sverige og ble publisert mellom 1999-2009. Studiene omfattet 239 barn i alderen 3-16 år. Alle studiene omhandlet avhør av barn som var mistenkt å være utsatt for seksuelt misbruk.

De sju studiene ble gruppert i tre kategorier basert på hvilken metode som ble brukt for å bedømme om barnas uttalelser var sannferdige eller ikke: 1) kriteriebasert innholdsanalyse, 2) selvmotsigelser, 3) bekreftende bevis og tilståelser. Resultatene viste at bruk av åpne spørsmål gir mer nøyaktig (sannferdig) informasjon:

Alle de fire studiene som brukte kriteriebasert innholdsanalyse for å vurdere om barnas uttalelser var sannferdige viste at åpne spørsmål ga flere riktige beskrivelser enn andre typer spørsmål (i en av studiene ble dette bare vist blant de eldste barna).

Studien som brukte selvimotsigelser for å vurdere om barnas uttalelser var sannferdige viste at åpne spørsmål resulterte i mer sannferdige beskrivelser enn mer fokuserte spørsmål.

Én av de to studiene som brukte tilståelser for å vurdere om barnas uttalelser var sannferdige viste at åpne spørsmål resulterte i mer nøyaktig informasjon enn mer direkte spørsmål. Den andre studien fant ikke signifikant forskjell mellom de ulike spørsmålstypene.

Resultatene fra de syv inkluderte studiene tyder på at åpne spørsmål resulterer i mer sannferdig informasjon enn fokuserte spørsmål. Mer forskning er nødvendig før vi kan trekke sikre konklusjoner, står det i rapporten.

Les hele rapporten her.

Debatt

Til toppen