DEBATT

Artikkelforfatter Stian Kroken er barnehagelærer og daglig leder i Gaustadsnippen barnehage AS.

Ansvaret ligger på deg: Fra observasjon til tiltak

Det er barn jeg har jobbet med hvor jeg i dag tenker at jeg ikke tok signalene alvorlig eller ikke gjorde nok. Den ryggsekken med dårlig samvittighet er det sikkert flere som kjenner på. Jeg og du kan gjøre lite med det som har skjedd, men vi kan gjøre noe med situasjonen til et barn her og nå, skriver Stian Kroken.

Publisert Sist oppdatert

I idrettsverden kan det være store og alvorlige konsekvenser ved å bruke ulovlige preparater. Her i Norge fikk langrennsløperne Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby straff med utestengelse for brudd på reglementet. På samme måte følger det konsekvenser dersom voksne ikke våger å følge opp barn i barnehagen. Konsekvensene for barn som ikke får oppfølging kan være store og små i et langt livsforløp. La oss ikke ta den sjansen.

Barnehagen skal være en trygg, inkluderende, forebyggende og samarbeidende institusjon. Vi har en sentral rolle i barnets utvikling. Vi observerer og diskuterer barn fortløpende i hverdagen. Eller gjør vi det? Snakker vi om de barna som mestrer «alt»? Drøfter vi de barna som ikke tar kontakt med oss og derfor ikke vekker vår oppmerksomhet? Barn kan ha ulike utfordringer – blant annet språklig, fysisk, sosialt, atferd og modning. Noen ganger blir det med snakk uten handling eller tiltak. Resultatet av det kan være at barn ikke føler på tilhørighet og dermed føler seg utestengt fra et fellesskap. Det er ganske alvorlig for et lite barn.

Observasjoner – drøfting – tiltak, den tiden kan være lang i mange barnehager. Jeg tror dessverre det er sånn at mange venter for lenge – vi håper på en måte at barnets utvikling/utfordringer skal bli bedre av seg selv. Det kan ta uker og måneder før barnehager reagerer. Det starter ofte med å drøfte et barn, iverksette tiltak i barnehagen, samarbeidsmøte med foreldrene og til slutt kontakte barnevern, helsestasjonen eller kommunens ressursteam osv. Den tiden vi har brukt og bruker må reduseres betraktelig. Barna er helt avhengige av voksne som griper inn raskt.

Som alt annet, handler dette om voksne som våger – og som tør å starte en prosess. Noen ganger må du legge relasjonene til side for å gå ut av komfortsonen når resultatet skal være tiltrengt hjelp for et barn. Voksne som bryr seg er helt avgjørende for at barn, familie og barnehage skal få riktig hjelp i tide. Jeg tror mange er redde for å såre foreldre eller skade samarbeidet med hjemmet. I løpet av uken kan barn være opptil 40-50 timer i barnehagen. Vi er i en posisjon hvor barnet er under vårt ansvar og oppsyn. Vi kan ikke flykte fra utfordringer og vanskelig situasjoner, spesielt ikke når det gjelder et barn. Mye av dette går over barnehagens kompetanse og kunnskap, derfor er tidlig innsats utslagsgivende.

En er nødt til å starte med seg selv. Hvordan er dine egne holdninger overfor barn med ulike hjelpebehov? For å sette det litt på spissen, kan noen beskrive at han/hun er sånn. Det er barnets egen skyld fordi… osv. Vi finner alle mulige grunner. Det er lett å skyve barnets utfordringer på andre. Da er vi på en måte ferdig, tenker sikkert noen. Men det er lite hensiktsmessig overfor barnet. Det blir for mye prat og lite tiltak. Mange vil sikkert la seg provosere, men jeg tror noen tilsvarende holdninger finner sted i barnehager.

Noen barn setter seg fast i oss på godt og vondt. Barn som beriker, barn som frustrerer og barn som gleder. Noen barn tenker du alltid på, selv på fritiden og i ferien. Slik er det for mange som jobber tett med barn. Balansegangen er utfordrende for barnehagepersonalet; noen barn får lite oppmerksomhet, og andre kan få mye oppmerksomhet i det daglige. Det er barn jeg har jobbet med hvor jeg i dag tenker at jeg ikke tok signalene alvorlig, handlet ikke i tide eller ikke gjorde nok for vedkommende. Den ryggsekken med dårlig samvittighet er det sikkert flere som kjenner på. Enten du er barnehagemedarbeider, barnehagelærer eller styrer, er det ensbetydende med at alle har et felles ansvar for barna. Jeg og du kan gjøre lite med det som har skjedd, men vi kan gjøre noe med situasjonen til et barn her og nå.

I overgangen barnehage – skole kan det vi avholdes ekstra overgangsmøte med skolene. Det er spesielt for de barna med utagerende atferd, språkvansker eller har en vanskelig situasjon i hjemmet. Det er viktig at barnehagene fortsetter med dette og tar initiativ til møte. Noen av barna faller dessverre utenfor. Hva skal til for at barn får ekstra oppfølging i starten av skolegangen? Jeg mener det er en fallgruve ved at barnehagene utelater å informere om barn med andre sosiale utfordringer. Det er barn som har ikke har det enkelt i et fellesskap, vanskelig for å aktivere seg, snakke eller ta kontakt med andre. De gruer seg, er engstelige og kan i noen tilfeller utvikle angst. Derfor mener jeg at overgangen mellom barnehage og skole må belyses slik at barn med ulike utfordringer får de beste forutsetningene til å klare seg i nye omgivelser.

Ansvaret ligger på deg. Ta opp tråden og sørg for at barnet har de nødvendige ressursene rundt seg. Både når det gjelder intern og ekstern hjelp. Det er godt å vite at barnet klarer seg bra etter endt barnehageperiode med våre tiltak – motsatt er det tungt å kjenne på følelsen av ikke å ha gjort tilstrekkelig. Konsekvensene kan være alvorlige for barnet.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

Powered by Labrador CMS