– Vi har noen tips til Tonje Brenna i arbeidet hennes med å bli kvitt oss velferdsprofitører...

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Først litt info om oss, sånn at du forstår hvorfor noen vil fjerne oss.

Jeg er Ragnhild Eielsen Wiig, stolt barnehagelærer med 25 års fartstid. Etter mer enn 10 år i yrket, kjente jeg at ønsket om å bygge noe jeg virkelig kunne stå inne for måtte bli en realitet. Jeg har stor respekt for forskning og liker å tilegne meg ny kunnskap og teori. Tanken var å forene teori og praksis for å skape en skikkelig god hverdag for barn, ansatte og foreldre ved å bygge og starte egen barnehage.

Det inderlige ønsket viste seg å være høyst nødvendig når realiteten slo inn med lange og tunge prosesser rundt godkjenninger, søknader, tegningsgrunnlag, samarbeid med arkitekter og entreprenører, byggeprosess, markedsføring, opptak, ansettelser, innkjøp, HMS, utarbeiding av planer og en rekke andre oppgaver.

I 2013 sto barnehagebygget klart for 106 barn. Barnehagen har fokus på tilknytning og relasjonskompetanse med barnets beste i fokus.

Bygget og uteområdet bærer preg av vår pedagogiske tenkning, der barna får leke, lære og utvikle seg i et miljø med naturlige materialer, rolige farger og funksjonsrom med mulighet for arbeid i små grupper. Sammen med 30 ansatte har vi bygget en barnehagepraksis vi kan være utrolig stolt av og forsvare i henhold til dagens krav til kvalitet.

I 2018 var jeg jammen så frekk og bygde Byfjordparken barnehage, en nytenkende bybarnehage i et transformasjonsområde. Jeg var rett og slett så egoistisk at jeg opprettet 100 nye barnehageplasser med høy kvalitet, 30 nye arbeidsplasser og en aktiv bidragsyter i fagfeltet. Og på denne tiden hadde jeg enda ikke forstått at det var pengene som drev meg. For det skulle ta noen år som velferdsprofitør før jeg endelig fikk forklart på en overbevisende måte at motivet mitt ikke var pedagogisk men økonomisk – altså å aktivt utnytte finansieringssystemet og skaffe meg profitt gjennom et sugerør inn i statskassa. Og nå har jeg til og med to fete sugerør rett i statens bankhvelv.

Verdens viktigste jobb

Jeg heter Linda N. Dahl og har verdens viktigste jobb. Jeg er daglig leder i Dronningåsen barnehage SA. Vi er en foreldre eid andelsbarnehage som har holdt åpent i 23 år. Vi har en fantastisk personalgruppe med mange unike engasjerte medarbeidere hvor mange har vært med siden start.

I vår barnehage har vi 104 barn, vi har et tydelig pedagogisk ståsted hvor vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Personalet vårt er drillet i denne filosofien og fremstår som trygge, engasjerte og tydelig voksne ovenfor familiene våre. Vi får gode tilbakemeldinger fra foreldre når vi har foreldreundersøkelser og vi har ventelister på å få plass hos oss. For å sikre barn og foreldre sine interesser så trenge vi en forutsigbar økonomi, det begynner å bli vanskelig for oss å få endene til å møtes.

Strålende fornøyd

Jeg heter Nina Lind og jeg jobber med å få verdens viktigste verdier til å vokse. Det har jeg holdt på med i 23 år til sammen, og 16 år av disse som leder i privat barnehage. Jeg er utdannet barnehagelærer og har ved siden av jobben min som barnehageleder, fullført en master i utdanningsledelse. Fordi jeg vet at god ledelse er en av nøklene til å skape gode barnehager.

Jeg syns jeg har verdens viktigste jobb, og min drøm er at barna som går i min barnehage hver eneste dag møter ansatte med kloke hoder og varme hjerter slik at vi er en høykvalitetsbarnehage, i tråd med GoBaN og annen forskning på kvalitet i barnehager i tillegg til at vi jobber i tråd med Barnehageloven og Rammeplanen. Jeg har ansatt et team med fantastiske mennesker som hele tiden ønsker å være med på å oppfylle krav, forventninger og videreutvikle den gode barnehagen vår.

Jeg har hittil i yrkeskarrieren min jobbet i en enkeltstående privat andelsbarnehage, et AS bestående av to private barnehager, og de siste fem årene i Læringsverkstedet AS, Norges største barnehagekjede. Ulike eierformer som alle har sine fordeler og ulemper, og jeg er strålende fornøyd med å jobbe for og i Læringsverkstedet AS.

Best på billige barnehager

Jeg er hun som jobber og sliter for de som virkelig er de store og stygge velferdsprofitørene, de som angivelig tar alle pengene fra barna og flytter til Sveits. Jeg har, til tross for alle rykter, verken fått sjokolade fra Sveits til jul eller mindre penger å drifte for, ei heller noe lønnskutt. De pengene kommunen jeg drifter i, gir i tilskudd, går til å drifte min barnehage. Siden Sandnes kommune er nesten best i landet på å drifte billige kommunale barnehager, er tilskuddet vi drifter for, dertil lavt. En annen ting jeg har erfart, er at vi har akkurat like lite penger å drifte barnehagen for, uansett eier. Inkludert kommunale barnehager.

Vårt økonomiske handlingsrom skapes ved at vi har en delekultur som gjør at vi drifter mer effektivt på alle måter -og at jeg har ansatte som er på jobb når de kan være på jobb, fordi de vil være på jobb. Jeg vet at nøkkelen til å lage en høykvalitetsbarnehage er å ha et godt lag med ansatte, som trener, prøver nye ting, bruker sine styrker, er motiverte og blir sett. Så enkelt, og samtidig nokså komplisert og krevende. Hver dag kommer jeg på jobb, og tenker at jeg skal gjøre det jeg kan, for at hvert barn, jeg mener selvfølgelig eierne våre, skal føle seg så verdifulle som mulig.

«Gavepakke» fra oss

For å bøte på denne praksisen som tydelig har kun som formål å tyne systemet for penger til egen lomme har vi utformet tre forslag til politiske føringer som kan bidra til å bli kvitt oss - uten at politikerne trenger å si at målet er å stoppe privat eierskap. En gavepakke der altså, for å gi litt tilbake etter en tross alt ganske frekk oppførsel fra vår side.

1. Man kan la kommunen dimensjonere barnehagetilbudet. Vi er alle tre så heldig å ha veldig fornøyde foreldre i våre barnehager. Ryktet sprer seg, og det er flere som ønsker å komme til oss. Hvis man begrenser foreldrenes mulighet til å velge barnehage og overlater til kommunen å fordele plasser kan man enkelt sørge for at vi får færre barn og mister driftsgrunnlaget vårt.

2. Man kan tidsavgrense tilskuddene. En av grunnene til at vi har lavt sykefravær, fornøyde foreldre og studiebesøk, filming av læringsmateriell til undervisning, deltakelse i forskning og annet samarbeid med akademia og andre profesjonelle aktører, er sannsynligvis at vi har fryktelig kompetente folk på jobb. En sikker arbeidsplass der de ansatte selv kan påvirke innhold og bygge seg en meningsfylt jobb for fremtiden bidrar til at vi har et veldig stabilt personale. For å begrense tryggheten og for å redusere sannsynligheten for å beholde flinke folk kan man for eksempel tidsavgrense tilskuddet. Ved å kun gi rett til tilskudd noen år frem i tid og skape usikkerhet om barnehagen vil bestå i fremtiden vil man kunne sikre at kompetente ansatte vil søke seg bort fra barnehagen og over i andre yrker. Det vil igjen gjøre foreldre og barn usikre og færre vil søke seg til våre barnehager.

3. Man kan gi kommunen enda mer makt til å styre innhold og økonomi i de private barnehagene. Noe av det som gjør at foreldre og studenter søker seg til vår barnehage er kanskje det at vi er ganske unike, fremoverlent og attraktive. Hvis vi overlater mer kontroll over både økonomi og innhold til kommunen vil det sannsynligvis gjøre oss mer lik alle andre barnehager. Da kan ikke foreldre lenger se til oss for å få et unikt tilbud. Det vil ikke lenger spille noen rolle hvilken barnehage de søker til. Her skal laget samles i bånn.

Vi er helt sikre på at dette vil være effektive tiltak for å sørge for at det ikke lenger vil være mulig å drive sånne kyniske kommersielle profittbarnehager som det vi gjør. Altså de aller fleste private barnehager i Norge. Og det fantastiske mangfoldet vi har vil bli borte.

Nå viser det seg faktisk at vi ikke er de eneste som har tenkt i disse baner. Våre forslag er nesten identiske med det regjeringen ønsker å innføre i Norge etter kommunevalget i år. Det blir jo spennende å se hva Brenna og co klarer å få til sammen med sitt avkommersialiseringsutvalg i tiden som kommer. Nå har i hvert fall vi bidratt det vi kan.