DEBATT
Har forsket på hvordan barnehagelærere opplever å være nyutdannet i barnehagen: Øverst fra venstre Annette Kristoffersen Winje, Sissel Aastvedt Halland, Silje Dyvik og Erlend Ringås Pettersen.
Foto: Mariell Tverrå Løkås / privat
Tøff start for de nyutdannede barnehagelærerne
– I en barnehage hvor «erfaringen» står sterkt, kan det være utfordrende å lede personalet, fordi personalet noen ganger står så tydelig i sin kunnskap at de ikke er åpne for den nyutdannedes nye kunnskap og initiativ.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Bachelorstudentene
ved barnehagelærerutdanningen ved HVL, Silje Dyvik og Erlend Ringås Pettersen, fikk
tilbud om å kople seg på deler av forskningsprosjektet «Fra student til profesjonsutøver»
da de skulle skrive sin bacheloroppgave våren 2023. Studien utforsker hvordan barnehagelærere
opplever å være nyutdannet i
barnehagen.
Sammen med veilederne, førstelektorer i
pedagogikk Sissel Aastvedt Halland og Annette Kristoffersen Winje, intervjuet de
barnehagelærere som hadde vært i arbeid i 4 og 5 år.
Opplever å stå alene
Overgangen fra å være student til å starte som nyutdannet
profesjonsutøver i barnehagen viser seg å være «overveldende» for mange (Dyvik
& Pettersen, 2023; Halland & Winje, 2022).
Flertallet av barnehagelærerne
som deltok i studien forteller om en tøff start med en opplevelse av å stå
alene uten strukturert veiledning og oppfølging, og med en forventning om, at
de skal kunne jobben sin like godt som sine erfarne barnehagelærerkollegaer. Det
er kun en mindre andel av informantene som forteller at de har fått
strukturert oppfølging i regi av kommunen. Denne oppfølgingen opplevdes til en
viss grad nyttig, men var ikke personlig og basert på den nyutdannedes faktiske
utfordringer og behov. Å samle flere nyansatte til felles veiledninger, kan ifølge
informantene ikke erstatte den individuelle oppfølgingen som skjer på
arbeidsplassen. Der gruppeveiledning gir mulighet for å treffe andre
nyutdannede for å dele erfaringer gir individuell veiledning rom for tilpasning
(Utdanningsdirektoratet, 2023).
Som nyutdannet barnehagelærer er du gitt retten til å tre inn i rollen
som profesjonsutøver i barnehagen, men det tar tid å vokse inn i profesjonsrollen.
Flere nyutdannede barnehagelærere opplever at de skal gjennom en bratt og
intens læringskurve, og oppstarten beskrives som en tid med stadig nye
oppdagelser, og en kamp for daglig overlevelse. Om en lykkes eller ikke, er avhengig
av personalgruppens villighet til å la seg lede, og i hvor stor grad den
nyutdannede er forberedt på å lede personalet. Dette impliserer et større behov
for å prioritere individuell veiledning av nyutdannede barnehagelærere, slik at
overgangen ikke blir så overveldende (Dyvik
& Pettersen, 2023).
Redde for å ta ledelsen
Bachelorstudiet til Dyvik og Pettersen (2023) validerer Halland og Winje
(2022) sin forskning som viser at nyutdannede barnehagelærere er redde for å ta
ledelsen, vise sin kunnskap og si ifra til erfarne medarbeidere som yter mostand.
Dette i frykt for å få et dårlig samarbeidsklima.
De nyutdannede
barnehagelærerne sier: «Det koker ned til rang, hierarki, alder, ansiennitet
og hva erfaring du har», «De som har jobbet i 10–15 år har høy stemme» og
«Jeg kunne like gjerne vært en assistent». Dette viser at personal med
lang erfaring får dominere og har makt i barnehagen og at de nyutdannede
barnehagelærerne underlegger seg denne dominansen. De bruker ikke sin kunnskap, men inntar en svak posisjon i barnehagens
voksenfellesskap.
De nyutdannede barnehagelærerne uttrykker at motstanden ofte sitter
både hos personalet med lang erfaring, men også hos de daglige lederne. I en barnehage hvor «erfaringen»
står sterkt, kan det være utfordrende å lede personalet, fordi personalet noen
ganger står så tydelig i sin kunnskap at de ikke er åpne for den nyutdannedes nye
kunnskap og initiativ. På samme tid kan det å være lyttende til den erfaringsbaserte
kunnskapen, være et bra utgangspunkt i møte med en erfaringsdominans. Forskning
viser at når den nyutdannede imøtekommer erfaringskunnskap og samtidig behersker
å tilføre egen kunnskap, tilegner den nyutdannede seg erfaring og trygghet i
barnehagen (Dyvik & Pettersen, 2023).
Med andre ord kan det se ut som at motstanden
kan bidra til positiv utvikling hos noen barnehagelærere.
Må sette søkelys på overgangen
Barnehagen som
en lærende organisasjon fordrer likestilling mellom erfaringskunnskap og
forskningskunnskap. Barnehagen kan ikke utvikle seg ved å kun forholde seg til erfaringskunnskap.
Dette fordi vi da vil kunne stå i fare for å få en personlig praksis i
barnehagen, som gjerne ikke er i tråd med styringsdokumentene for barnehagen.
Styringsdokumentene gir klare føringer på hvordan verdigrunnlaget og
barnehagens innhold skal praktiseres i barnehagens virksomhet (Kunnskapsdepartementet,
2017).
Studiene våre viser at vi i større grad må sette søkelys på
overgangen fra student til profesjonsutøver, samt oppstarten til de nyutdannede
barnehagelærerne i barnehagen (Dyvik & Pettersen, 2023; Halland &
Winje, 2022). Utdanningsinstitusjonen, praksisfeltet og de nyutdannede
barnehagelærerne må gå sammen om å lage strukturer som kan være bærekraftige,
slik at de ikke blir stående alene i oppstarten.
Det er ikke en automatikk i at
det den nyutdannede tilegner seg gjennom utdanningen overførers direkte til
barnehagens virksomhet.