«Snakk med meg!» Hvorfor samtaler er nøkkelen til barns språkutvikling og velvære

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Når barn er små, har vi en unik mulighet for å legge grunnlaget for at de kan få uttrykke seg selv og viktigst av alt, bli lyttet til.

Hvis vi ikke benytter denne sjansen mens barn er små, risikerer vi å skape en generasjon som vender seg innover mot seg selv og de gode samtalene forsvinner.

En erfaring fra praksis

Det er en mørk morgen i desember i min andre praksisperiode. Barn og foreldre kommer med jevne mellomrom, de fleste med søvnige øyne. Et av barna kommer inn og sier god morgen til veilederen min og meg. Veilederen min spør barnet: «har du sovet godt i natt?» Barnet åpner munnen og får ut en liten «jeg so-» Moren snur seg og så utbryter hun «ja, hun sov veldig godt, men som du vet tar det jo tid med å legge de minste». Moren ler.

Veilederen min nikker og smiler raskt til moren, men hun holder øyekontakt med barnet, det er som hun sier «fortsett du, jeg lytter». Barnet smiler og begynner å si «jeg sov godt og fikk ha med meg favorittkosedyret mitt i sengen». Veilederen min sier «så heldig du er». Barnet gliser blidt og går inn på avdelingen.

Det handler om syn på barn og at de er kompetente!

De gode barnesamtalene

En av de viktigste tingene jeg har lært meg i utdanningsløpet er de gode barnesamtalene. Det er en kunst å snakke med barn og la de få komme til med alle sine utrykk. Det handler ikke bare om å snakke til barn, men snakke med dem. Barnas kompetanse ligger i vårt syn på dem. Det er viktig både som forelder og som ansatt å ta flere runder med seg selv. «Ser jeg på barnet (mitt) som kompetent?» og «hører jeg ordentlig etter på deres innspill?»

Å ha samtaler med barn handler ikke om å øke hastigheten på språkutviklingen deres. At de skal bli så voksne i språket deres at de ikke lenger er barn. Det handler heller ikke om å få barnet til å gjøre skattemelding eller andre voksne aktiviteter forut deres tid. Det handler om at svarene vi leter etter når det gjelder barn, ligger i deres egen munn. Dette skjer både gjennom deres verbale og ikke-verbale utrykk.

De flerspråklige barna

Spesielt i møte med barna som har flerspråklig bakgrunn, er dette synet på barn viktig. At de får erfare at begge språkene blir anerkjent og sett på som en ressurs. Det er påvist at barna med flere språk har et stort ordforråd og det er vår jobb å legge til rette for det.

I 2005 introduserte Charlotte Palludan fenomenet undervisnings versus utvekslingstone, altså de forskjellige måtene ansatte snakker til et barn. Barn som har norsk som morsmål kan få oppleve «utvekslingstonen» altså hvor det en samtale hvor begge partene blir sett på som likeverdige. Det flerspråklige barnet derimot, blir ofte møtt med «undervisningstonen». De er ikke likeverdige i en samtale og barnet kan derfor oppleve at deres språk ikke er en ressurs, men et hinder.

Barn som har det vondt

De gode barnesamtalene er desto viktigere når vi møter på barn som opplever vanskelige ting. Verktøy som «Snakke med barn» utviklet av RVTS skal være en støtte for hvordan snakke med barn om vanskelige temaer. Temaene i samtaleverktøyet med de minste, er alt fra skilsmisse i hjemmet til mistanke om vold. Dette verktøyet viser bare hvordan gode samtaler med barn, til tider er livsviktige. Å utvikle seg og ved å regelmessig trene på å holde gode samtaler med barn, kan en dag handle om liv og død.

Man skal ikke gi barn for store samtalebyrder og glemme at de er barn. En god samtale er ikke å peke på en gjenstand og insitere gjentatte ganger at barnet skal si det på «riktig måte». Man skal heller ikke fornedre dem til noe som bare skal formes og formane at de skal si noe. Barn er egne sjeler og har en egen vilje, vår jobb er å gi dem verktøy til å bruke den på en god måte. Selv om jeg tror synet på barn har forbedret seg og utviklet seg i løpet av de siste årene, må vi fortsatt ikke slutte å reflektere over egen praksis!

Eksempel fra et hjem

Et godt eksempel på hvordan samtaler med barn kan være, er fra et helt vanlig hjem til en mor fra USA. Hun deler på Instagram de hverdagslige samtalene hun har med datteren hennes. En av disse samtalene finner sted på morgenen over dagens frokost. Barnet sitter på kjøkkenbenken mens moren finner fram ingrediensene og redskapene for å lage pannekakerøre.

«What’s this?» Moren holder opp slikkepotten hun skal bruke til å mikse pannekakerøren til frokost. «Pancakes?» spør barnet, assosiasjonen går rett til hva slikkepotten brukes til. «It’s a spatula» sier mamma. «Spa-tu-la», barnet repeterer det igjen stille for seg selv «spa-tu-la».

Dette barnet er 18 måneder gammelt, og har en enkel samtale om dagens frokost. Moren snakker til henne med en rolig, tydelig stemme og vektlegger de viktigste ordene. Den gode barnesamtalen må ikke være vanskelig, den må bare gi barnet god tid. Det er å gi både det verbale og ikke verbale signalet som viser «din stemme er viktig og jeg vil høre på deg».

Spør oss selv

Derfor er det viktig at vi stiller oss selv dette spørsmålet som barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Kan det være at vi selv etter utdanning, erfaring og sterk kjærlighet til barn, fortsatt bærer på underbevisste fordommer og forventninger?

At dette underbevisst påvirker måten vi møter barn på? Ser vi virkelig deres kompetanse, og dem som likeverdige samtalepartnere? 

Jeg tror at i møte med fremtidens familie og barnehage, blir det å lære seg kunsten å snakke med barn ekstra viktig. Hvis vi konstant ikke lar dem komme til orde, kan vi danne våre egne fordommer om barna på avdeling eller våre egne barn. De gode barnesamtalene er nøkkelen til en god barndom og deretter et godt liv. Språk er nøkkelen til verden og dermed er samtaler nøkler til språket. Vi må starte nå med disse samtalene for at barn sitter igjen med følelsen i voksenlivet: «jeg ble hørt og min stemme er viktig».