DEBATT
Bransjedirektør for barnehager i NHO, Torbjørn Sølsnæs.
Foto: NHO
Slutt å anmode. Vedta.
Tre ganger har Stortinget bedt regjeringen rette opp en åpenbar svakhet i pensjonsordningen for private barnehager. Tre ganger har regjeringen valgt å la være. Resultatet er at barnehager med reelle, dokumenterte pensjonskostnader fortsatt ikke får dekket utgiftene sine.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Regjeringens egen tabell i RNB viser at et pensjonstak
på 13 prosent, slik ordningen er i dag, over tid vil dekke om lag 80
prosent av pensjonsutgiftene for private barnehager. Først ved et tak
på 16 prosent dekkes 95 prosent av sektoren, med en anslått årlig kostnad på 96
millioner kroner. Regjeringens egne tall viser altså at dagens
ordning er designet for å underfinansiere en betydelig del av
sektoren.
Når Stortinget flere ganger har bedt regjeringen om å bedre
søknadsordningen, er det klart at det er på tide å snu kursen og faktisk
instruere regjeringen gjennom konkret forskriftstekst. Anmodningsvedtak er
politisk forpliktende, men ikke rettslig bindende. Regjeringen kan velge en
annen innretning enn flertallet har bedt om, så lenge den begrunner
det. Det er ikke et konstitusjonelt brudd. Det er en politisk uenighet.
Når anmodningsvedtak åpenbart ikke virker, må flertallet ta
i bruk virkemidler regjeringen ikke kan se bort fra: bevilgning, lovendring,
eller forskriftsinstruks.
NHO Geneo mener stortingsflertallet kan ta tre konkrete
grep:
- Vedta et hevet tak og finansiere det. Et hevet tak krever et selvstendig stortingsvedtak med tilhørende bevilgning og instruks om forskriftsendring.
- Be om en samlet sak om strukturelle kostnadssvingninger. Pensjonsutgifter varierer naturlig over tid. En ordning med fast tak og treårig akkumuleringsregel og minst fem prosents underdekning fanger dette dårlig opp, og innretningen bør utredes på nytt.
- Forsterke forskriften på rettssikkerhet og medvirkning. Medvirkning, begrunnelsesplikt, klageadgang og prøvbarhet kan styrkes uten lovendring og uten nye bevilgninger. NHO Geneo har utarbeidet konkrete forslag til hvordan finansieringsforskriften kan endres på disse punktene, med hjemmelsvurdering og begrunnelse.
Forslagene ligger klare og kan brukes som grunnlag for
konkrete instrukser fra Stortinget til regjeringen. Når regjeringen ikke vil
følge opp Stortingets forventninger, må flertallet selv levere teksten
regjeringen skal forholde seg til.
