Hvorfor er det så innmari vanskelig å ta vare på seg selv?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kanskje er det deg jeg har beskrevet ovenfor?
Kanskje er det en god venninne av deg, en bekjent, en kollega, mammaen eller pappaen din?
Eller kanskje barnet ditt?

Eller kanskje er det meg selv jeg snakker om.

Å stå i vanskelige situasjoner i livet, enten det er du selv som er rammet eller du er pårørende til noen nær deg som sliter, er utrolig belastende.
Når livet treffer oss går vi på med godt mot. Tenker at dette står vi fint i. Dette skal vi takle. Dette tåler vi godt.

Vi tåler og tåler. Og tar i mot. Og godtar.
Ikke fordi vi ønsker det. Men fordi vi må.

Vi tar på oss et stivt smil, og vi strekker oss litt lenger.
Svelger noen kameler til, og biter av oss kjeven av de usagte ord.

Kroppen verker og tårene renner, men vi klarer det nok.
Innerst inne kjenner vi at vi burde stoppe opp, men vi klarer sikkert å stå i det litt til.
Ikke fordi vi ønsker det. Men fordi vi må.

Stresset har bitt seg fast i nakken og skuldrene som en flått, og ansiktsmusklene er ømme.
Tårene sitter løsere og løsere. Alt har blitt så sårt og vanskelig.
Gleden har blitt en gjest som dukker opp sjeldnere og sjeldnere.

Alle kan knekke. 

Ikke fordi vi ønsker det. Men det skjer bare.
Noen ganger ser vi ikke tegnene selv, før kroppen på umerkelig vis slutter å lystre, slutter å bære oss rundt slik den gjorde.
Før hodet liksom ikke helt klarer å henge med lenger.

Du føler deg ullen. Det er som om tusen bier surrer rundt i hjernen din og det er umulig å konsentrere seg. Du husker ikke noe av deg selv lenger, uten å ha påminnelse på mobilen.

Og å sove skikkelig kan du ikke huske å ha gjort på evigheter.
Det er vanskelig å sove når vonde tanker, smerter, sorg og bekymringer for framtiden kverner rundt i deg - som frukt i en blender.

Det er snart helg. Snart fri. Snart ferie.
Du får sikkert «snart slappe av».

Det er på tide å lytte innover. Hva trenger du akkurat nå?
Tankene, følelsene og kroppen din forteller deg alltid noe.
Legg en hånd på hjertet ditt akkurat nå.
Når tok du sist vare på deg selv?
Det er kanskje på tide å sette deg selv høyere opp på prioriteringslista.
Ja helt opp på første plass. Da kan du fylle din egen drivstofftank, slik at du har nok overskudd og omsorg å gi til de du er glad i.
Aldri glem hvor verdifull og viktig du er!

Jeg vet om ei som sa at hun skulle klare alt. Som aldri lot seg knekke.
Men en dag klarte hun ikke mer. Hun knakk rett av.