La barna snakke morsmålet sitt i barnehagen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«Husk at vi snakker norsk i barnehagen, og ikke morsmålet ditt.» Det er en setning som fremdeles sitter igjen i meg. Den ble sagt til et barn som akkurat hadde begynt å åpne seg – som endelig lekte og lo sammen med et annet barn på sitt morsmål. Etter det ble det stille.

Denne hendelsen er dessverre ikke unik. I mange barnehager i Norge møtes barn fortsatt med en forventning om å legge bort morsmålet sitt til fordel for norsk – hele tiden. Intensjonene er ofte gode: Barna skal lære norsk før skolestart og klare seg i det norske samfunnet. Men i forsøket på å hjelpe, risikerer vi å gjøre det motsatte.

For hva skjer når barn ikke får bruke det språket de tenker, føler og forstår verden gjennom? Når de ikke får uttrykke seg på et språk som gir dem trygghet og tilhørighet?

Jeg har erfart mange ulike situasjoner i barnehagen – både med barn som fikk støtte til å bruke morsmålet sitt, og barn som ikke gjorde det. Det var en tydelig forskjell mellom disse barna. For eksempel var det et flerspråklig barn som ikke behersket norsk så godt, men som fikk støtte av en pedagog til å bruke morsmålet i lek med andre barn. Barnet lekte fritt og trygt, uten å føle seg annerledes. I kontrast har jeg sett barn som ble stoppet når de snakket morsmålet sitt. Disse barna ble ofte stille og trakk seg tilbake – og lekte som regel alene.

Morsmålet er murstein til identitet og tilhørighet

Språk er ikke bare ord – det er en del av barnets identitet og historie. Et barns førstespråk er nært knyttet til følelsesmessig trygghet, familiære relasjoner og tidligere erfaringer. Språkutvikling kan sammenlignes med en plante: Den trenger riktig næring for å vokse. På samme måte fungerer morsmålet som en essensiell del av barnets språklige og personlige utvikling. Når barn fratas muligheten til å bruke dette språket, risikerer vi å hemme både deres faglige og sosiale vekst.

Forskning viser tydelig at morsmål ikke står i veien for læring av andrespråk – tvert imot. Et godt utviklet førstespråk legger grunnlaget for videre språklæring. Språkforsker Henriette Jæger (2019) understreker at barns bruk av morsmål i barnehagen bidrar til både økt identitet, kulturell anerkjennelse og læringsmotivasjon. Dette styrker barnas selvtillit og legger til rette for norskinnlæring.

I tillegg peker nyere språkforskning på at barns språklige sensitivitet utvikles allerede rundt uke 28 i fosterlivet. De lydene barnet hører i magen – gjerne mors stemme og morsmålets rytme – utgjør noen av de første byggesteinene i identitetsutvikling (Garmann og Torkildsen, 2016, s.46).

Flerspråklighet er en ressurs – ikke et hinder

I barnehager som tar språklig mangfold på alvor, er det viktig å ha et ideologisk perspektiv som ser språkene barn bruker som en del av helheten og overlappende. Dette synet – kalt en heteroglossisk ideologi – bryter med inntrykket om at språk ikke må holdes adskilt, og anerkjenner i stedet barns språklige praksiser som fleksible og sammenvevde (Alstad, 2016, s. 48).

Et slikt perspektiv gir viktige implikasjoner for praksis: Når barn får bruke morsmålet sitt, bygger de videre på kjent begrepsforståelse og kan lettere knytte nye ord på norsk til noe de allerede forstår. Omvendt – hvis barnet må tilegne seg både nytt begrep og nytt ord samtidig – går det langsommere.

Dette kan relateres til Cummins’ isfjellmetafor, som illustrerer at de synlige aspektene ved språk – som uttale, ordforråd og språklyder – utgjør en begrenset del av den totale språklige kompetansen. Under overflaten finnes en dypere kognitiv og konseptuell forståelse som er felles for alle språk (Dybvik, 2023, ss. 61–62). Når denne underliggende språkforståelsen styrkes gjennom utviklingen av morsmålet, fremmes også barnets forutsetninger for å tilegne seg og mestre nye språk.

Tar vi egentlig det som står i rammeplanen på alvor?

Rammeplanen for barnehagen er tydelig i sin formulering: Barnehagen skal «støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig fremme og utvikle barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 24).

Men likevel opplever vi mange situasjoner der barn blir korrigert når de snakker morsmålet sitt. Dette skjer også i lek med søsken eller venner. Hvorfor skjer dette, når rammeplanen forplikter barnehageansatte til det motsatte?

Er det mangel på kunnskap, tid eller holdninger?

En mulig forklaring er mangel på kunnskap og trygghet hos personalet, det vil si manglende forståelse for morsmålets betydning for barns identitet og språkutvikling. En annen faktor kan være tidspress og forventninger om at barna skal beherske norsk før skolestart. Uansett årsak er konsekvensene alvorlige. Når barns morsmål undertrykkes, kan det føre til sosial tilbaketrekning, svekket selvfølelse og tap av bånd til familien. Hva skjer når barn ikke lenger kan snakke med foreldrene sine om det som virkelig betyr noe?

Ved å støtte barns bruk av morsmål i barnehagen, gir vi samtidig viktig støtte til både barna og barnets familie. Mange foreldre har begrensede norskferdigheter, og når barn utvikler solide språklige ferdigheter på morsmålet sitt, styrker det kommunikasjonen i familien. Dette står i kontrast til situasjoner der barn mister eller ikke utvikler tilstrekkelig morsmålskompetanse, noe som kan svekke båndet mellom barnet og dets foresatte. Et godt utviklet morsmål er derfor avgjørende for å opprettholde nære og meningsfulle relasjoner mellom barn og deres familie.

Dette handler ikke om å peke ut enkeltpersoner. De fleste ansatte i barnehagen ønsker det beste for barna. Men ønsker må følges av kunnskap. Som barnehagelærere og ansatte har vi et samfunnsmandat til å løfte frem språklig mangfold – ikke undertrykke det.

Barnehagen må også støtte barns bruk av morsmål for å fremme et godt og tillitsfullt foreldresamarbeid, noe som er avgjørende for barnets beste. Når barnehagen anerkjenner og verdsetter morsmålet, signaliserer den samtidig respekt for hele barnets familie og kulturelle bakgrunn. Dette kan styrke relasjonen mellom hjem og barnehage, og gjøre foreldre tryggere på å ta kontakt med personalet ved behov.

Språklig mangfold som en del av barnehagens verdigrunnlag

Barnehagen må være en arena der barns morsmål anerkjennes som en viktig del av identitet, kultur og helhetlig utvikling – ikke kun som et midlertidig verktøy. For å få til dette, må barna møtes som subjekter med egne erfaringer, språk og behov.

Vi må bort fra ideen om at barn skal kunne «skifte språkkanal» som om de var fjernstyrte maskiner. Barns språk henger uløselig sammen med hvem de er. Og det må få være med – både hjemme og i barnehagen. Hvis vi virkelig ønsker å skape inkluderende barnehager hvor alle barn opplever tilhørighet, kan vi ikke forvente at flerspråklige barn legger igjen morsmålet sitt ved porten. Vi må heller invitere det inn – som den ressursen det er.