«Et barns førstespråk er nært knyttet til følelsesmessig trygghet, familiære relasjoner og tidligere erfaringer.»Foto: Getty Images
La barna snakke morsmålet sitt i barnehagen
«Jeg har erfart mange ulike situasjoner i barnehagen – både med barn som fikk støtte til å bruke morsmålet sitt, og barn som ikke gjorde det. Det var en tydelig forskjell mellom disse barna» skriver barnehagelærerstudenten.
ToobaSajidandreårsstudent på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet
PublisertSist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Husk at vi snakker norsk i barnehagen, og ikke
morsmålet ditt.» Det er en setning som fremdeles sitter igjen i meg. Den ble
sagt til et barn som akkurat hadde begynt å åpne seg – som endelig lekte og lo sammen
med et annet barn på sitt morsmål. Etter det ble det stille.
Denne hendelsen er dessverre ikke unik. I mange
barnehager i Norge møtes barn fortsatt med en forventning om å legge bort
morsmålet sitt til fordel for norsk – hele tiden. Intensjonene er ofte gode:
Barna skal lære norsk før skolestart og klare seg i det norske samfunnet. Men i
forsøket på å hjelpe, risikerer vi å gjøre det motsatte.
For hva skjer når barn ikke får bruke det språket de
tenker, føler og forstår verden gjennom? Når de ikke får uttrykke seg på et
språk som gir dem trygghet og tilhørighet?
Jeg har erfart mange ulike situasjoner i barnehagen –
både med barn som fikk støtte til å bruke morsmålet sitt, og barn som ikke
gjorde det. Det var en tydelig forskjell mellom disse barna. For eksempel var
det et flerspråklig barn som ikke behersket norsk så godt, men som fikk støtte
av en pedagog til å bruke morsmålet i lek med andre barn. Barnet lekte fritt og
trygt, uten å føle seg annerledes. I kontrast har jeg sett barn som ble stoppet
når de snakket morsmålet sitt. Disse barna ble ofte stille og trakk seg tilbake
– og lekte som regel alene.
Morsmålet
er murstein til identitet og tilhørighet
Språk er ikke bare ord – det er en del av barnets
identitet og historie. Et barns førstespråk er nært knyttet til følelsesmessig
trygghet, familiære relasjoner og tidligere erfaringer. Språkutvikling kan
sammenlignes med en plante: Den trenger riktig næring for å vokse. På samme
måte fungerer morsmålet som en essensiell del av barnets språklige og
personlige utvikling. Når barn fratas muligheten til å bruke dette språket,
risikerer vi å hemme både deres faglige og sosiale vekst.
Forskning viser tydelig at morsmål ikke står i veien
for læring av andrespråk – tvert imot. Et godt utviklet førstespråk legger
grunnlaget for videre språklæring. Språkforsker Henriette Jæger (2019)
understreker at barns bruk av morsmål i barnehagen bidrar til både økt
identitet, kulturell anerkjennelse og læringsmotivasjon. Dette styrker barnas
selvtillit og legger til rette for norskinnlæring.
I tillegg peker nyere språkforskning på at barns
språklige sensitivitet utvikles allerede rundt uke 28 i fosterlivet. De lydene
barnet hører i magen – gjerne mors stemme og morsmålets rytme – utgjør noen av
de første byggesteinene i identitetsutvikling (Garmann og Torkildsen, 2016,
s.46).
Barnehagelærerstudent, Tooba Sajid.Foto: Privat
Flerspråklighet
er en ressurs – ikke et hinder
Annonse
I
barnehager som tar språklig mangfold på alvor, er det viktig å ha et ideologisk
perspektiv som ser språkene barn bruker som en del av helheten og overlappende. Dette synet – kalt en heteroglossisk ideologi – bryter med inntrykket
om at språk ikke må holdes adskilt, og anerkjenner i stedet barns språklige
praksiser som fleksible og sammenvevde (Alstad, 2016, s. 48).
Et slikt perspektiv gir viktige implikasjoner for
praksis: Når barn får bruke morsmålet sitt, bygger de videre på kjent
begrepsforståelse og kan lettere knytte nye ord på norsk til noe de allerede
forstår. Omvendt – hvis barnet må tilegne seg både nytt begrep og nytt ord
samtidig – går det langsommere.
Dette kan relateres til Cummins’ isfjellmetafor, som
illustrerer at de synlige aspektene ved språk – som uttale, ordforråd og
språklyder – utgjør en begrenset del av den totale språklige kompetansen. Under
overflaten finnes en dypere kognitiv og konseptuell forståelse som er felles
for alle språk (Dybvik, 2023, ss. 61–62). Når denne underliggende
språkforståelsen styrkes gjennom utviklingen av morsmålet, fremmes også barnets
forutsetninger for å tilegne seg og mestre nye språk.
Tar vi egentlig det som står i rammeplanen på alvor?
Rammeplanen for barnehagen er tydelig i sin
formulering: Barnehagen skal «støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål
og samtidig fremme og utvikle barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse»
(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 24).
Men likevel opplever vi mange situasjoner der barn blir
korrigert når de snakker morsmålet sitt. Dette skjer også i lek med søsken eller
venner. Hvorfor skjer dette, når rammeplanen forplikter barnehageansatte til
det motsatte?
Er
det mangel på kunnskap, tid eller holdninger?
En mulig forklaring er mangel på kunnskap og trygghet hos
personalet, det vil si manglende forståelse for morsmålets betydning for barns
identitet og språkutvikling. En annen faktor kan være tidspress og
forventninger om at barna skal beherske norsk før skolestart. Uansett årsak er
konsekvensene alvorlige. Når barns morsmål undertrykkes, kan det føre til
sosial tilbaketrekning, svekket selvfølelse og tap av bånd til familien. Hva
skjer når barn ikke lenger kan snakke med foreldrene sine om det som virkelig
betyr noe?
Ved å støtte barns bruk av morsmål i barnehagen, gir vi
samtidig viktig støtte til både barna og barnets familie. Mange foreldre har
begrensede norskferdigheter, og når barn utvikler solide språklige ferdigheter
på morsmålet sitt, styrker det kommunikasjonen i familien. Dette står i
kontrast til situasjoner der barn mister eller ikke utvikler tilstrekkelig
morsmålskompetanse, noe som kan svekke båndet mellom barnet og dets foresatte.
Et godt utviklet morsmål er derfor avgjørende for å opprettholde nære og meningsfulle
relasjoner mellom barn og deres familie.
Dette handler ikke om å peke ut enkeltpersoner. De
fleste ansatte i barnehagen ønsker det beste for barna. Men ønsker må følges av
kunnskap. Som barnehagelærere og ansatte har vi et samfunnsmandat til å løfte
frem språklig mangfold – ikke undertrykke det.
Barnehagen må også støtte barns bruk av morsmål for å
fremme et godt og tillitsfullt foreldresamarbeid, noe som er avgjørende for
barnets beste. Når barnehagen anerkjenner og verdsetter morsmålet, signaliserer
den samtidig respekt for hele barnets familie og kulturelle bakgrunn. Dette kan
styrke relasjonen mellom hjem og barnehage, og gjøre foreldre tryggere på å ta
kontakt med personalet ved behov.
Språklig
mangfold som en del av barnehagens verdigrunnlag
Barnehagen må være en arena der barns morsmål
anerkjennes som en viktig del av identitet, kultur og helhetlig utvikling –
ikke kun som et midlertidig verktøy. For å få til dette, må barna møtes som
subjekter med egne erfaringer, språk og behov.
Vi må bort fra ideen om at barn skal kunne «skifte
språkkanal» som om de var fjernstyrte maskiner. Barns språk henger uløselig
sammen med hvem de er. Og det må få være med – både hjemme og i barnehagen. Hvis
vi virkelig ønsker å skape inkluderende barnehager hvor alle barn opplever
tilhørighet, kan vi ikke forvente at flerspråklige barn legger igjen morsmålet
sitt ved porten. Vi må heller invitere det inn – som den ressursen det er.
Kilder
Alstad, G. T. (2012).
Teoretiske rammeverk. I G. T. Alstad, Andrespråk og flerespråklighet i
barnrhagen : forskningsperspektiver på barnehagepraksiser (ss. 25-54).
Bergen: Fagbokforlaget.
Bae, B. (2009). Å se barn som
subjekter: Noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I Inspirasjon og kvalitet i
praksis : med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk forum.
Dybvik,
H. (2023). kommunikasjon, språk og tekst
i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.
Garmann, N. G., & Torkildsen, J. V. (2016). Barns
språkutvikling i det første tre årene. I H.-O. Enger, M. I. Knoph, K. E.
Kristoffersen, & M. Linda (Red.), Helt fabelaktig! : festskrift til
Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen (ss. 45-64). Oslo: Novus.
Jæger, H. (2019). Flerspråklighet og teknologi. Tre barn hører sitt eget språk på iPad. I H. Jæger (Red.), Digitale barnehagepraksiser: Teknologier, medier og muligheter (s. 73–87). Cappelen Damm akademisk.
Kunskapsdepartement, (2017). Rammeplan for barnehagen: innhold og oppgaver. Pedlex