Dette er en tid for å legge konkurransen mellom barnehagene til side

Over hele landet gjøres det mye viktig arbeid i barnehagene. Barn som har foreldre med samfunnskritiske yrker skal ivaretas på en god måte i en unntakstilstand. Barn som har særskilte omsorgsbehov skal ivaretas på en god måte og få et tilbud som tar utgangspunkt i de omsorgsbehovene barnet har og den situasjonen som familien er i. Barnehageansatte er i kontakt med barn og foresatte, de samarbeider med den enkelte familie, kommunens beredskapsteam, barnevernet og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Mange stiller seg til disposisjon for kommunal barneverntjeneste, Bufetat og andre etater med behov for ekstra bemanning i en krevende tid. All honnør til dere!

Vi klarer én påske uten pappkyllinger

Barnehagene er stengt for ordinær virksomhet. Derfor har regjeringen fattet vedtak om at foreldrebetalingen utgår. Samtidig kompenseres dette av staten slik at kommunene og private barnehager ikke skal måtte gå til permitteringer, men barnehagen er fortsatt stengt for ordinær virksomhet. Denne realiteten må vi ta inn over oss og så må vi finne ut hva som er det viktige og riktige å gjøre nå (jf organisasjonsledelse, Jacobsen, 2018). Først og fremst er det viktig og riktig å forsøke å identifisere sårbare barn og sørge for at disse får et tilbud som kan lette situasjonen for dem og for familiene deres. Noen skal være i barnehagene og ta imot barn som har behov for dette tilbudet, resten skal holde seg mest mulig hjemme.

Å ha hjemmekontor som barnehagelærer er litt annerledes fordi at vi er så vant med å kun ha 4 timer med planleggingstid i uka og nå er det plutselig 37,5 timer, men vi skal håndtere en krise og det blir viktig å holde fokus. Jeg skal ikke komme med en utfyllende liste over hva jeg mener at arbeidstiden kan fylles med, men jeg vil holde fast med viktig og riktig. Barna som nå er hjemme skal tilbake i barnehagen igjen og det er viktig og riktig å ha en beredskap for hvordan den situasjonen skal håndteres, både pedagogisk og med tanke på smittevern. Her har vi alle en jobb å gjøre!

Pappkyllinger kommer for meg i år svært langt ned på listen over hva som er viktig og riktig under en pandemi, så langt ned at det ikke er tatt med. Vi klarer oss rett og slett en påske uten pappkyllinger, det er ikke der krisen er. Krisen i vår sektor er nå sårbare barn og smittevern. Vi vet at coronaviruset er smittsomt men vi vet ikke hvor smittsomt det er. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at distribuering av hobbymateriell er trygt. Uansett så ligger det ikke i barnehagens samfunnsmandat å være distributør av hobbymateriell. Det ligger heller ikke i samfunnsmandatet å drive med underholdning på internett (samlingsstunder, sang, eventyrfortelling med mer). Det ligger så visst ikke i barnehagens samfunnsmandat å sette opp aktivitetsplaner for familiene. Jeg vil påstå at dette ikke er ikke viktig og at det heller ikke er riktig.

Når deling av «ideer» blir konkurranse

Barnehagene skal lære av hverandre, barnehageansatte skal gjøre hverandre gode. Vi har alle akkurat det samme samfunnsmandatet og det samme rammeverket for vår virksomhet. Det er mye bra som skjer i barnehager rundt om i landet i denne krisetiden, men det er også mye konkurranse som utspiller seg forkledd med gode intensjoner. Og det er fort gjort å hive seg på trenden med å publisere alt man gjør på internettsider og i sosiale medier og i løpet av de siste 14 dagene har det tatt helt av. På grupper jeg er medlem av på Facebook flommer det over av innspilte sangstunder, streamede samlingsstunder, hobbypakker med påsketemaer og aktivitetsplaner som skal redde foreldre som ikke aner hva de skal gjøre med disse barna de nå har ansvaret for hele dagen. Noen forsøker å stille spørsmål ved prioriteringene som gjøres mens sables raskt ned.

Jeg hører andre barnehageansatte som blir stresset av det hele fordi de føler at de ikke strekker til eller at de hele tiden burde gjøre mer. Mitt svar er at de må se på dette som en unntakstilstand og se på barnehagens samfunnsmandat, ut i fra dette må de stille seg spørsmålet hva som nå er viktig og riktig å gjøre, ikke hva som er hyggelig.

Jeg vil rette en takk til professor i barnehagepedagogikk Anne Greve ved OsloMet for hennes innlegg i Khrono onsdag 25. mars. Vi trenger ikke mer konkurranse i barnehagefeltet, som hun sier, «konkurranse skaper ikke kvalitet». Jeg er ikke sikker på om alle som publiserer arbeidet sitt i disse tider på internett eller sosiale medier tenker over hvilken konkurranse de deltar i. Jeg er redd for at dette er en konkurranse som reduserer barnehagens innhold til lite kreative formingsaktiviteter, middelmådige sangstunder og en innblanding i familienes private sfære gjennom å gi dem aktivitetsplaner. Jeg er enda mer redd for at denne konkurransen tar bort fokuset fra det som er viktig og riktig i en krisesituasjon som den vi er inne i nå. Alle barnehagebarn har rett på å gå i en barnehage som jobber ut ifra samfunnsmandatet og ivaretar deres behov for omsorg, lek, læring og danning.

Barnehageansatte må nå jobbe på en annen måte da det er få barn i barnehagene samtidig som at de har et stort ansvar for å ivareta de barna som er i barnehagen på en god måte. Og når det vedtas at barnehagene skal åpne for ordinær virksomhet igjen så skal barna som nå har vært hjemme noen ekstra uker denne våren tas i mot på en trygg og god måte. Da skal vi som barnehagelærere klare å kombinere barnas behov for omsorg, lek, læring og danning etter at alle familiene har vært i en unntakstilstand. Frem til det skal vi være i kontakt med familiene, fortsette det viktige samarbeidet innad i barnehagen og med eksterne aktører og være rause med hverandre. Vi blir bedre om vi legger konkurransen til side, og om ikke annet så kan vi vel i det minste gjøre det nå mens vi står overfor den største utfordringen landet har hatt på årtier.