DEBATT

- Nå når alle barnehager i det ganske land er nedvasket og fri for smitte, har vi sammen en unik mulighet til å unngå at mange barnehager blir sykestuer, også etter pandemien er over, skriver artikkelforfatteren.
- Nå når alle barnehager i det ganske land er nedvasket og fri for smitte, har vi sammen en unik mulighet til å unngå at mange barnehager blir sykestuer, også etter pandemien er over, skriver artikkelforfatteren.

Når kohorthuset faller

Mange satte ordet kohort i halsen når det dukket opp for første gang i veilederen til barnehagene.

Publisert

Utdanningsdirektoratet har fått på pukkelen for ordvalget, blant annet fra Språkrådet. Likevel står de fast på ordvalget og støtter Folkehelseinstituttet som utarbeidet veilederen.

Kohort er i smittevernhensyn en definert gruppe pasienter som er smittet eller mistenkt smittet med samme mikroorganisme. Kanskje er ordet fjongt og det er vanskelig å se hvordan kohort kan benyttes på faste grupper med friske og aktive smårollinger og voksne i barnehagen, slik Språkrådet skriver på sin nettside.

Etter nedstengingsperioden har nok andelen friske barn og voksne i barnehagen steget betraktelig, men sannheten er at barnegruppene til tider kan minne om en pasientgruppe som er smittet eller mistenkt smittet, ikke bare av en men av flere basilusker.

Utbredt også før korona

Allerede tilbake i 2002 ble det publisert en artikkel, «Barn i barnehager – infeksjoner og bruk av antibiotika», hvor forfatterne Anne-Lise Nordlie og Bjørg Marit Andersen kunne vise til at 97 prosent av alle barnehagebarna i utvalget hadde hatt infeksjon i løpet av 12 måneder. Ikke bare en, men i snitt sju infeksjoner for hvert barn.

Luftveisinfeksjoner var mest utbredt og nesten hvert tredje tilfelle av infeksjonene ble behandlet med antibiotika som omfavnet 65 prosent av barna i utvalget.

Skal vi tolke funnene i dette forskningsresultatet, for snart tjue år siden og før andelen med enda større barnehager og enda større barnegrupper ble en bransjestandard som ofte fører til økt smittepress, så kan Folkehelseinstituttet sin betegnelse kohort være berettiget.

Nå når alle barnehager i det ganske land er nedvasket og fri for smitte, har vi sammen en unik mulighet til å unngå at mange barnehager blir sykestuer, også etter pandemien er over. La oss håpe Språkrådet får rett hvor vi kan kaste kohort ordet på havet og la barn være barn i naturlig samarbeidende leikegrupper med friske og raske smårollinger og voksne.

Fortvilende høyt fravær

En utfordring ligger i omsorgspengeordningen.

Dersom vi anslår sykefraværet til barnehagebarn til å være på 15 prosent i snitt, utgjør dette godt over 30 fraværsdager i året. Fortvilte foreldrene må spare på dagene de kan være hjemme med barnet til det blir skikkelig sykt. Og det blir det. Forkjølelsen som barnet går med i barnehagen, halvsykt og utmattet med lange dager slik at barnekroppen ikke får hentet seg inn igjen, kan gå over til mer kompliserte infeksjoner som ørebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse eller bronkitt. Barnet har rett og slett ikke nok hvile og tid til å bli friskt.

Ære til alle barnehager som praktiserer hvilestund for alle aldre. Det ville vært spennende å utforske fraværsprosenten i disse barnehagene for å se om den er signifikant lavere enn gjennomsnittet.

Myndighetene skal også ha honnør for midlertidig økning i omsorgspengeordningen til foreldre med syke barn ut resten av året. Dette er en resept uten bivirkninger og fare for antibiotikaresistente bakterier. Forleng gjerne ordningen, både i tidsrom og omfang, for diagnosen er kronisk, korona eller ei. Faktum er at sesonginfluensa kommer hvert år. I perioden 11. mars til 11. april i år tok sesonginfluensa fem ganger så mange liv som korona i Norge og vi kan med større sikkerhet enn ved Covid-19 si at barn er smittebærere.

Økt dekning i grunnbemanningen

Smittevernveilederen for barnehager kom ikke en dag for tidlig, men skal den ha effekt etter pandemien er over må barnehagene ha mulighet til å etablere naturlig isolerte avdelinger i hele åpningstiden med et maks antall smittekilder i hver barnegruppe.

Dette vil være lettere å gjennomføre dersom myndighetene følger rådet til mindretallet i Øie-utvalget til barnas beste (2012) og øker den reelle grunnbemanningen i barnehagen som dekker hele åpningstiden. Så lenge mange av barna har lengre oppholdstid enn de ansatte, så er kohorthuset dømt til å falle og kryss-smitte unngåelig. Innføring av seks timers arbeidstidsordning til småbarnsforeldre kunne vært en løsning, men sannsynligvis vil det være både enklere og rimeligere å innføre økt dekning i grunnbemanningen.

Bemanningsnorm gjennom hele åpningstiden vil definitivt være målrettet. Det koster, men tiltaket har effekt på mange plan, både på kort, mellomlang og lang sikt.

Jeg utfordrer herved regjeringen til å bestille en samfunnsøkonomisk analyse som tar hensyn til alle kost- og nytteeffekter en full og skjerpet bemanningsnorm i hele åpningstiden vil bidra med. Ta med viktige smittevernmoment som isolerte avdelinger med maks antall barn i hele åpningstiden slik at smittekontakt reduseres på naturlig vis og det også er rom for naturlig skjerpede renholdsrutiner uten at det går på bekostning av noe annet.

Generell kvalitet på innhold per oppholdstime vil øke med mindre stress, bedre tilknytning og ivaretakelse av hvert enkelt barn igjennom hele åpningstiden. Ansatte vil få bedre tid til å gjennomføre individuelle observasjoner og gjøre tilrettelegginger innenfor det ordinære tilbudet for sårbare barn og barn med ulike utfordringer.

En god barndom varer hele livet

Gi barnehagen en ramme hvor de ansatte kan gjennomføre sin profesjon på ordentlig vis uten at arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene trenger å kjempe om ei kake som ingen vil bake. Dette tiltaket ville ikke bare hatt effekt på sykefravær knyttet til smittsomme sykdommer, men også hatt en effekt på fravær som er arbeidsrelatert hos barnehageansatte.

I dag er det ikke unaturlig med sykefravær over 10 prosent blant barnehageansatte. Jeg tror vi vil få igjen i bøtter og spann, hver ei krone brukt ville samfunnet tjent igjen og vel så det hvis vi i kalkylen også tar med spart uhelse i skolealder.

«En god barndom varer hele livet», skrev Kristin Halvorsen i Stortingsmelding nr. 24 «Framtidens barnehage» fra 2012-13.

Det synes jeg var fint sagt og som kan gi ei god oppskrift for organisering av barnehagetjenesten, forutsatt at du har kjøpt alle ingrediensene vel og merke.

Store besparelser

Jeg har laget et enkelt estimat som indikerer at samfunnet kan spare omkring 14 milliarder dersom sykefraværet blant ansatte og barnehagebarn halveres. (5 prosent for ansatte og 7,5 prosent for barnehagebarn, en halvering i forhold til hva som jeg anslår som vanlig i bransjen.)

Dette er nesten det samme beløpet som regjeringen har beregnet en fullfinansiering av faktisk bemanningsnorm vil koste. At pengene blir rettferdig fordelt og brukt formålstjenlig i alle kommuner kan sikres gjennom direkte statstilskudd som en nasjonal minstesats.

Statens nye nasjonale tilsynsorgan som kontrollinstans bør kunne sikre at barn i alle barnehager får et så likt utgangspunkt som mulig.

Når brorparten av utgiftene i en barnehage er knyttet til personalutgifter som er låst i tariff og pensjonsavtaler, er personalets ansiennitet en større variabel enn forskjeller i kapitalutgifter. Tilskuddene slik de er i dag kan gi barnehager med stramme budsjetter økonomisk insentiv til å bruke mest mulig ufaglærte assistenter og pedagoger uten ansiennitet. En kan implisitt si at bemanningsnormen delvis blir finansiert med redusert kompetanse i personalansettelser.

Når vi vet at nøkkelfaktorer for god kvalitet i barnehagen er størrelse på barnegruppen, voksentetthet og kompetanse blant personalet, så hjelper det lite å skaffe til veie den ene faktoren ved å bytte den ut med en eller to av de andre faktorene.

Det koster å erstatte en husmors kjærlighet for sitt barn. Skal vi først ha et samfunn med to fraværende foreldre må vi være villige til å betale prisen med høyere utgifter i barnehagene.

Kilder:

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/smittevernveileder/barnehage/

https://tidsskriftet.no/2002/11/aktuelt-problem/barn-i-barnehager-infeksjoner-og-bruk-av-antibiotika

https://www.regjeringen.no/contentassets/f77c1a6dbd00473fb8c0b8928724dd30/no/pdfs/nou201220120001000dddpdfs.pdf

https://www.fhi.no/nyheter/2020/influensautbruddet-er-pa-sitt-hoyeste/

https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2020/norge-sverige-dk.pdf

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kohort/

https://www.barnehage.no/artikler/har-regnet-pa-1-5-norm-prisen-er-13-1-milliarder/435908

https://www.barnehage.no/artikler/full-bemanning-hele-apningstiden-vil-koste-nesten-14-milliarder-kroner/435576

https://www.regjeringen.no/contentassets/2e8ad98938b74226bc7ff395839434be/no/pdfs/stm201220130024000dddpdfs.pdf

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1fGbv10B_hnChMr9S3s4BjTKL5jlVIVyNAcbvI-Jot1c/edit?usp=sharing

Et samfunn som ikke er forankret i kjærlighet vil falle. Når Norge kan åpne pengesekken i frykt for Fru korona, så kan vi også riste litt på sparegrisen til barna og gi de en skjerpet voksentetthet hele dagen, isolerte avdelinger med maks gruppestørrelse, samt videreføring og enda mer satsing på økt kompetanse blant personalet.

Skriker etter frigjøring

Det skal komme en revidert smittevernveileder 8. mai, samme dag som Norge ble frigjort for 75 år siden.

Barnehagene skriker etter en frigjøring fra dagens stramme kohortordning som ikke er forenelig med ressursene til barnehagene. De vil nok bli lydhørt for å holde hjulene i samfunnet i gang.

Men kjære Konge i Statsråd, jeg sier som tenåringen i huset: Please vipps over 14 milliarder, eller 30 så vi kan kjøpe litt is og spise kake, og la 8. mai bli en markeringsdag vi kan jubilere også til barnas beste i årene som kommer. Da blir alt bra.

Powered by Labrador CMS