DEBATT

– Jeg melder meg til tjeneste. Først skal jeg bare gjøre meg ferdig med å spre «HJERTEGLEDE», skriver innleggsforfatteren.
– Jeg melder meg til tjeneste. Først skal jeg bare gjøre meg ferdig med å spre «HJERTEGLEDE», skriver innleggsforfatteren.

«Glem Covid, dette viruset har et potensielt R-tall på 25.000»

12. mars 2021. På dagen ett år etter Covid-19 ga oss tidenes «wake-up call», er et nytt virus i ferd med å spre seg i barnehage-Norge.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

De siste dagene har rett og slett vært litt uvirkelige. Det jeg selv, som barnehage-ansatt, opplevde som et utrolig fint engasjement, oppfattes av andre som noe av det verste som har skjedd i nyere tid. Mens vi selv hadde en nydelig markering som ga oss muligheten til å spre glede for hverandre, men også i lokalsamfunnet, var andre på vei ned i det dypeste mørket?

Hvordan kan noe sånt skje? Og kanskje viktigst av alt, hvorfor?

Memes

I likhet med tusenvis av andre, har jeg selv både humra og ledd høylytt av ulike «memes» som har blitt lagt ut på Instagram-kontoen «barnehagememes».

Denne helga har det derimot gått opp for meg hvor lett en slik makt kan misbrukes. En er i ferd med å klare det som PBL ga et forsøk - å skape en pandemi som skulle spre seg i landet. Pandemien som skulle bære preg av omtanke og raushet hvor hverandre, er i ferd med å bikke over til det motsatte.

Det er så utrolig enkelt å slenge seg på når noen ytrer sin egen frustrasjon. Enkelt å bli en del av mengden. Et ekstra medlem i det populære hylekoret.

Men hva bidrar det egentlig til?

Private barnehagers landsforbund har denne helgen fått totalslakt. Men om vi alle tar ett steg ut av «Insta-boblen», og ser på dette med nye øyne. Er det egentlig berettiget? Er det egentlig PBL som er motstanderen vår? De kunne kanskje gjort ting på en annen måte? Kampanjen de har samarbeidet om har kanskje ikke slått an slik som planlagt. Det kan jeg være tilbøyelig til å forstå.

Men det at de som organisasjon ikke ønsker å slenge seg med i en overopphetet diskusjon på Instagram, er både forståelig og mest sannsynlig veldig klokt. I hvert fall når deres forsøk på å oppklare noen få misforståelser, ender med å bli snudd og vendt på. Tillagt usannheter, slaktet og latterliggjort.

Vanskelige diskusjoner

De mest utfordrende diskusjonene, er med de som allerede har bestemt seg på forhånd. De som har fasiten, og som ikke kommer til å se saken fra den andres perspektiv.

Disse diskusjonene vil sjelden føre til noe positivt, og en vil aldri bli enige om noe annet enn å være uenige.

Vi som barnehage-ansatte skal stille kritiske spørsmål. Det er vi jevnt over alt for dårlige på. Vi skal ikke bare nikke og godta alt som kommer vår vei.

Men hvor skal disse spørsmålene stilles, og kanskje viktigst, hvordan bør vi stille dem?

For å bli forstått og tatt på alvor, må vi snakke samme språk som de man snakker til.

Sakene som oftest går igjen når noen hever stemmen, er bedre lønn og bedre bemanning.

Mer kvalitetsbevisst sektor

Vi som jobber i barnehage vet hvor viktige vi er, og derfor var kanskje Goban-undersøkelsen et «slag i trynet» for mange av oss? Resultatet var at «Barnehagekvaliteten er jevnt over helt middels».

Det som derimot er positivt, er at kvaliteten de siste årene har løftet seg. Vi har tatt det på alvor. Og med stadig nye måter å måle kvalitet på, er vi rett og slett blitt en mer kvalitetsbevisst sektor.

Vi snakker et mer profesjonelt språk. Vi legger en større og større stolthet i vår egen profesjon. Og for ett år siden fikk vi for alvor vist hele Norge hvor viktige vi faktisk er for at samfunnet skal fungere.

Hvordan oppleves det da for mannen i gata (evt. på Instagram) at barnehage-Norge plutselig frontes av noen som møter diskusjon med «fuck off», «wtf, right?», og «who wrote this shit».

De som mest sannsynlig har til hensikt å bidra til at vi som barnehagesektor skal bli tatt på alvor, kan med dette potensielt bidra til det motsatte.

12. mars 2021 var ikke en hyllest for Covid-19, og det handler heller ikke om penger eller bemanning. Det var en markering for å hedre barnehageansatte som har møtt en pandemi med mot og en enorm endringsvilje. Det var en hyllest til de som har bidratt til økt kvalitet i sektoren. For å bruke «barnehagememes» egne ord; «Dere har misforstått budskapet helt». Vi skal selvsagt bruke alle verdifulle erfaringer og lærdom pandemien har gitt oss til å kjempe videre for full bemanning i barnehagen. Men frem til vi får gjennom en endring har vi et valg; lete eller lyspunkt eller henge igjen i mørket.

I stedet for å bli ansett som en stadig mer profesjonell instans, blir sett på som han som alltid sitter på kaféen/butikken borti veien. Han som alltid har noe å klage på, men som ikke nødvendigvis er interessert i å komme med forslag til løsning.

Som henger igjen i mørket, i stedet for å lete etter lyspunkt.

Må stå sammen

Skal vi få til en endring, er vi nødt til å stå sammen. Vi må kjempe kampen hånd i hånd (billedlig, med to meters avstand), med et språk og en kvalitet som viser at denne profesjonen må tas på alvor.

Nei, vi skal ikke være superhelter som bretter opp ermene og bærer lasset «gratis».

Men vi må da heller ikke la oss påvirke av miljøet vi omgås med hver dag, og oppføre oss som treåringer som ikke får viljen sin.

Min oppfordring går derfor til personen(e) bak «barnehagememes». Ta ansvar. Bruk et språk som blir tatt på alvor. Bruk gjennomslagskraften du/dere har.

Som du ser, er det tusenvis av barnehageansatte der ute som ønsker å kjempe for en endring.

Skal vi gjøre dette skikkelig? La oss gjøre dette sammen. La oss stå #sammenforbarna for en bedre hverdag!

Jeg melder meg til tjeneste. Først skal jeg bare gjøre meg ferdig med å spre «HJERTEGLEDE».

Powered by Labrador CMS