Kvinner er bra, men menn er best

Kanskje det er den delen av meg som er mer enn en smule feministisk som får et hysterisk anfall? Ja det stemmer nok litt, når jeg kjenner etter så handler det nok om den feministiske dronningen i meg som føler seg tråkket på, mindre verdt og ikke minst en smule undervurdert.

Men dette handler ikke bare om mine mindreverdighetskomplekser som kvinne, dette handler om noe langt større enn lille meg her i Rogaland.

• Les også: Annonse skaper debatt: - Vi må vekke mennene litt

Koselig her - og koselig der

Det handler om profesjonen jeg har valgt å ta en utdannelse i og posisjonen den har i samfunnet. Jeg blir ofte fortalt at det virker så "koselig" å jobbe i barnehage. Jo da, det er for så vidt koselig å jobbe i barnehagen til tider.

Det var koselig å jobbe som salgsleder i Elixia også, jeg fikk møte nye mennesker hver dag, snakke med kunder og hadde veldig "koselige" kolleger og medlemmer.

Alle arbeidsplasser er vel på et og annet tidspunkt "koselige", og hvis det ikke er det, vil jeg ta en "Stordalen" og virkelig anbefale deg å finne en ny jobb som du liker!

Jeg liker jobben min! Den er koselig, stressende, gøy, alvorlig, utviklende, utfordrende, spennende, morsom. Ingen dag er lik, men av og til er den vanskelig både profesjonelt og etisk sett.

Jeg går derimot aldri hjem fra jobb og tenker at i dag hadde vi jammen meg nok en "koselig" dag på jobb, og lurer på om foreldrene ser hvor koselig vi har det her?
Nei du, jeg tenker på om jeg har møtt alle barnas behov, sett dem og om de føler seg sett av meg slik at behovet for omsorg og utvikling er dekket?

Jeg tenker på hvordan jeg skal vise til foreldrene at jobben vi gjør er fylt til raden med høy pedagogisk standard. At vi ikke fingermaler fordi det er koselig, men fordi det å male med fingrene stimulerer den taktile, visuelle og kinestetiske sansen. Fingermaling, handler også om persepsjon, hvordan barna bearbeider de sanseinntrykkene de erfarer. Aktiviteten i seg selv er også en arena der barna har mulighet til å uttrykke seg med farger, dette er viktig for barnas eget kunst- og kulturuttrykk. Det er sosialt og kan være en plass der barna starter sitt første steg mot et skriftspråk. Mens barna sitter og stryker de små fingrene med maling over arket, forteller de hverandre og oss voksne om hva de maler, på fagspråket kan vi kalle dette for multimodale tekster fordi barnet forteller en historie mens det maler (en sammensetning av ulike uttrykksformer).

Mer enn et fang

Ja jeg jobber i et omsorgsyrke, men det betyr ikke at jeg mangler faglig dybde eller tror at "kos" og "kos" alene danner selvstendige og kapable barn?

Hvis jeg "koser" med deg når noen tok spaden din, så vil du være i stand til å håndtere konflikter neste gang du møter det. Omsorg handler om mer enn bare å bli sett og å ha et fang å sitte i, det handler om at den som ser deg og har deg på fanget er der for å ramme deg inn når følelsene dine tar overhånd. Eller forteller deg hva som er greit og ikke.

Omsorg handler om å sette grenser, være konsekvent, inntone seg og om å være en trygg voksen i alle de voldsomme følelsene som overmanner de små flere ganger om dagen. Det handler om å glede seg sammen, undre eg over alt som undres kan og legge tilrette for at mestring oppleves i positive og i negative situasjoner!

Nettopp fordi min "koselige" arbeidsdag gjennomsyres av faglighet i det jeg gjør, tenker jeg også på turene. De vi har i skogen, når vi klatrer i fjellet eller går til stranden, hvordan skal jeg legge dette frem slik at foreldrene ser forbi at det bare er lek eller koselig at vi "lufter" ungene i fjellet (en far sa det til meg en gang), men at de ser utviklingen disse turene fører med seg?

Tavlepost på fagspråk

Skal jeg skrive en fagtekst i stedet for en tavlepost om hva vi gjør hver dag? Bruke ord fra fagterminologien slik at det ser mer viktig og seriøst ut?

Se for deg den tavleposten:

Mandag 07.05.18

Hei, i dag har vi gått en lang tur i fjellet. Barna har virkelig fått brukt sansemotorikken, bevegelsesmotorikken, språket og romforståelsen! Øye-fot og øye-hånd koordinasjonen og den vestibulære sansen var helt essensiell for at vi klarte å nå toppen. Det var virkelig en flott natur vi fikk persipere mens vi koordinerte oss oppover langs stien, med innslag fra topologisk, euklidisk og projektiv romforståelse, objektpermanens, plasseringsord og referensielle og ekspressive språkfunksjoner med innslag av bydesetninger og spørresetninger tilpasset konteksten. Den grovmotoriske teknikken på de bratteste partiene var noe variabel men med litt mer ferdighetstrening med fokus på dynamisk balanse, tilpasset kraftinnsats og koordinasjon vil både den kroppslige- og bevegelsesbevissteheten sitte som et skudd. Da vi kom til toppen av fjellet fikk barnas projektive romforståelse persipere en ny erfaring, vi så nemlig ned (plasseringsord) på barnehagen.

Vi hadde flere detaljerte dialogsamspill der konteksten var økosystemet vi befant oss i, vi diskuterte blant annet biotiske og abiotiske faktorer. Det kom også noen innslag av geometri og telling på veien opp mot toppen.

Vi hadde med oss lunsj for å sikre oss at barna ikke fikk for lavt energiinntak i løpet av dagen. Energien vi konsumerte bestod av grove brødskiver (sammensatte karbohydrater, vitaminer og mineraler), smør (fett) og barnets valgte pålegg (fett, proteiner, karbohydrater, salt, jern og andre konserveringsmidler). For å dekke væskebehovet hadde vi vann (H₂O). Måltidsituasjonen var preget av refleksjoner, dialogsamspill og barns medvirkning med innspill fra ulike språkfunksjoner og språkhandlinger. Da vi kom tilbake til barnehagen, var det på tide med et nytt energiinntak, vi hadde en vel artikulert teksthendelse for å stimulere barnas språklige og matematiske utvikling. Dette gjør vi for å stimulere barnas fonologiske, syntaktiske, semantiske og morfologiske utvikling med mer, og for at barna skal få oppleve ulike matematiske representasjoner måter.Slik at de får erfaring med språket som system og de får et større matematisk begrepsinnhold og uttrykk . Etter det var det på tide med en nokså frigjort form for øving i sosial kompetanse og utvidelse av leke repertoar der det var en salig blanding av alle språkhandlinger/funksjoner og språkleker barnet mestrer, med hyppige innspill fra "trygghets sirkelen" til de skulle hjem! Takk for i dag! Hilsen alle oss fagligbevisste på avdelingen.

Kjønn og kvalitet

De fleste som jobber som pedagoger i barnehagen bruker kunnskapen de har om barn når de legge opp aktivitetene i barnehagen, min utdannelse er lik den utdannelsen som gutta i klassen har. Om kjønn har betydning for den faglige kvaliteten i barnehagen skulle vi kanskje fått til en forskning på hvorfor lærerens kjønn i skolen er revnende likegyldig.

For det er jo ingen statshemmelighet at skolen ikke mangler mannlige lærere, eller kanskje vi skulle forsket på hva som skjedde med læringen da kvinnene ble hyppigere observert i klasserommene?

En liten refleksjon fra en noe snurt kvinnelig barnehagelærer, kanskje vi skal slutte å se på menn i barnehagen som noe ekstraordinært. Kanskje vi skal la være å applaudere de mennene som vil jobbe i barnehagen - på personalmøter, fagdager i kommunen eller forelesninger? Jeg ser ikke for meg at damer som velger å bli mekaniker, toppsjef i et stort konsern får skryt fordi de valgte å utdanne seg til noe som er nyttig for samfunnet (hvis du har opplevd dette så vil jeg gjerne vite hvor "kul" du følte deg da). Applauderer vi mannlige sykepleiere?? jeg bare spør.

Hvis barnehagelærerens kjønn er så avgjørende i barnehagen, kan jeg ikke tro at effekten slutter ved fylte 6 år. Er det tilfelle at barn ikke påvirkes av kjønnet på fagpersonen etter barnehagealder, burde vi ikke opplevd tre generasjoner med ekstremt dårlige skolepresentasjoner nå?

Nei, la kjønnsdebatten brukes der den skal, så kan vi heller fokusere på det som er virkelig viktig i både samfunns- og barnehagesammenheng: hvordan bruker pedagogen (uavhengig av kjønn) sin faglige kompetanse i den daglige praksisen i barnehagen. Og hva skal til for at vi som jobber i barnehagen blir anerkjent som en profesjon med en stor betydning for barnas grunnleggende utvikling utenfor hjemmet. Som Leif Askland sier: "Ingen omsorg, ingen læring!"

Viktig å bli provosert

Mye av dette avhenger av oss som er profesjonen, og derfor tenker jeg at det er viktig at vi lar oss provosere når en stor barnehagekjede legger vekt på kjønn som en kvalitet (det er få av oss som har valgt eget kjønn).

Ikke la kjønn være synonymt med kvaliteten på jobben du gjør, men progresjonen til barna, den faglige styrken du besitter og videreformidler. Bli sur når "Gunnar" får applaus fordi han vil jobbe med de fantastiske barna dere har i barnehagen! Og vær stolt av at du påvirker fremtiden på mer enn en måte! Gi deg selv en applaus fordi du valgte dette yrket og går på den "koselige" jobben din med stolthet og kunnskap hver dag!

Le (bli litt forbanna også) av at "forskning" sier at "Gunnar" vil danne flere skoleflinke barn enn deg. Sist men ikke minst: Ikke la kjønn eller FUS avlede deg i kampen om din profesjons viktighet i samfunnet (uansett kjønn)!

Jeg vil gjerne ha menn i barnehagen, men ikke på grunnlag av at tilstedeværelsen av hans kjønn alene betyr automatisk økt kompetanse hos barna. Jeg vil ha menn i barnehagen fordi det reflekterer et mer realistisk bilde av det store samfunnet utenfor porten som vårt lille samfunn befinner seg bak.