Et alternativ kan derfor være å innføre to differensierte satser for pensjonstillegg avhengig av om barnehagen har ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjonsordning, er en av konklusjonene i de nye rapportene om pensjon i private barnehager, som ble lagt fram av Kunnskapsdepartementet i dag.
– PBL mener dette er en lite treffsikker løsning som vil kreve mye ekstra administrativt arbeid, både for kommunene og barnehagene, mener PBL.
Rapportene er en del av kunnskapsinnhentingen i forbindelse med endring av barnehageloven. I høringsnotatet Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som ble lagt fram i april, foreslår Kunnskapsdepartementet at pensjonspåslaget til private ordinære barnehager nedjusteres, slik at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene de private barnehagene har. I høringsnotatet er det lagt vekt på en rapport fra Telemarksforskning, en rapport flere har påpekt inneholder feil tall. I etterkant har PBL (Private barnehagers landsforbund) fått laget en ny rapport basert på andre tall enn Telemarksforskning, som tok utgangspunkt i Basil-tallene.
Mens regjeringen legger til grunn at private barnehager har gjennomsnittlige pensjonskostnader på 7,7 prosent, viste rapporten fra aktuarfirmaet Lillevold & Partners, laget på oppdrag fra PBL, at de reelle pensjonskostnadene, i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager, er 10,7 prosent pluss kostnader til AFP. For barnehager med PBL-tariff utgjør kostnadene til AFP ytterligere 0,8 prosent i 2018.
– Må finne balanse
I rapporten som blir lagt fram nå har BDO vurdert hvordan endringer i pensjonspåslaget for de private barnehagene kan slå ut.
– Sammen med høringsinnspillene er rapportene fra BDO en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når departementet skal vurdere det fremtidige pensjonspåslaget, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– Vi ønsker likebehandling av kommunale og private barnehager, og en forutsigbar finansiering. Samtidig er det ikke rimelig at kommunene betaler store penger til pensjonskostnader i private barnehager som ikke blir brukt til dette formålet. Vi må finne en god balanse som sikrer et mangfold av barnehager, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Regjeringen er opptatt av at tilskuddet til pensjoner skal gi private barnehager mulighet til å tilby anstendige og forutsigbare pensjonsordninger for sine ansatte, står det videre i pressemeldingen.
– Det skal være mulig å drive både små og store barnehager med sunn økonomi. Vårt mål er et velfungerende tilskuddssystem, som sikrer at de 24 milliardene i offentlige tilskudd og foreldrebetaling til private barnehager kommer barna til gode, sier Sanner.
Nær ti millioner mer kun til administrasjon
I den nye rapporten konkluderer BDO med at 93 prosent av private barnehager i 2017 fikk dekket eller mer enn dekket sine pensjonsutgifter med et pensjonspåslag på 13 prosent. Hvis pensjonspåslaget er på 8 prosent er det under halvparten av barnehagene som får dekket sine utgifter, står det i rapporten. De barnehagene som ikke får dekket pensjonsutgiftene gjennom pensjonstilskuddet kan søke kommunen om ekstratilskudd; en utgift som beløp seg til 10 millioner kroner i 2017.
Samtidig vil det koste mer:
En lavere sats for pensjonspåslaget vil bety at flere private barnehager har rett på
tilleggsdekning av pensjonsutgifter. Dette vil medføre økt administrativt arbeid både for
barnehagene og for kommunene som mottar søknadene. Med en nedjustering av
pensjonspåslaget fra 13 til 11 prosent, viser våre beregninger at kommunene får økte
administrasjonskostnader på rundt 3,4 mill. kroner. Dersom pensjonspåslaget nedjusteres fra 13 til 9 prosent vil kommunene få økte administrasjonskostnader på om lag 9,3 mill. kroner. Dette beløpet må sees opp mot beløpet kommunene sparer ved å redusere satsen for pensjonspåslag, står det i sammendraget til rapporten.
– Svært lite treffsikker
– PBL er i utgangspunktet positiv til differensierte pensjonspåslag, gitt at et nytt finansieringssystem inneholder mekanismer for avkortning i tilskudd til barnehager som ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, kommer det fram på pbl.no.
– Men skillet som BDO foreslår, er svært lite treffsikkert. Fordi svært mange barnehager risikerer å måtte søke om tilskudd til ekstra høye pensjonskostnader, vil det også skape mye administrasjon både for kommunene og barnehagene, sier Anne Lindboe.
BDO har også vurdert tallmaterialet som høringsnotatet baserer seg på.
BDO måler pensjonsutgifter i private barnehager i tråd med barnehagelovens definisjon av pensjonsutgifter, det vil si barnehagens årlige innrapporterte innbetalinger av pensjonspremier i BASIL. Dette er også samme målemetode som ble lagt til grunn i høringsnotatet. BDO anbefaler en presisering av lovverket slik at det skal komme tydeligere frem at det er premier som faktisk er betalt som dekkes. Da vil barnehagene i større grad få dekket det de faktisk har betalt i pensjon, står det i pressemeldingen fra KD.
Tilleggsrapport om ny pensjonsordning
I august ble PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta enige om en ny pensjonsordning for de ansatte i PBLs medlemsbarnehager. I tilleggsrapporten Vurdering ny avtale om pensjon i private barnehager, vurderer BDO kostnadene som følge av ny pensjonsavtale i PBL, og hvilke effekter den nye pensjonsavtalen har for framtidige utgifter til pensjon.
BDO mener at avtalen ikke vil medføre økte pensjonsutgifter for PBL-barnehagene, og på sikt vil medføre at pensjonsutgiftene går ned. Hovedårsaken er overgangen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, skriver Kunnskapsdepartementet.
BDO skriver dette i rapporten om overgangen fra PBLs ytelsespensjon til den nye innskuddsbaserte hybridpensjonen som ble avtalt med arbeidstakerorganisasjonene høsten 2019: «Resultatene fra pensjonsforhandlingene antas dermed ikke å påvirke utviklingen i pensjonsutgifter fremover nevneverdig».
– Det er paradoksalt at man først aksepterer at PBL-barnehagenes pensjonskostnader forblir på samme nivå som i dag, for deretter å foreslå et kutt basert på at den nye ordningen er innskuddsbasert, sier Anne Lindboe.
Klart på nyåret
Departementet har oppsummert og vurderer nå alle innspillene på forslagene som har vært på høring, sammen med resultatene av de eksterne analysene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med lovforslag på nyåret.
Tidligere har departementet mottatt en rekke rapporter om blant annet lønnsomhet og gevinstrealisering, kapitalstrukturer og gjeld, driftstilskudd, oppkjøp og økonomisk tilsyn. Alle rapportene inngår i regjeringens arbeid med ny lov for private barnehager.
