Kan vi snakke litt om førjulstiden i barnehagen?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er ennå ikke desember, men enkelte kjenner allerede at skuldrene kryper opp mot ørene. For nå nærmer det seg, og med desember følger gjerne en ganske omfattende aktivitetsplan:

Julesamling hver dag. Julegaver som skal produseres. Helst etter en fast mal, slik at alle foreldrene får med seg omtrent det samme hjem. Det skal bakes, synges, telles ned, åpnes luker, lages julepynt og øves til Lucia. Og selvfølgelig skal vi skape den gode, magiske førjulstiden.

Puh!

Men jeg har lyst til å stille et spørsmål: Tradisjon er viktig sier vi, men viktig for hvem?

Hvorfor gjør vi egentlig alt dette? Hvem sine forventninger forsøker vi å innfri? Og stopper vi noen gang opp og spør om det er dette barna trenger?

Tradisjoner kan være fine. De kan skape fellesskap, tilhørighet og gode minner. Men vi må huske at det som er en kjær tradisjon for oss voksne, er helt nytt for barna. Hvert år møter vi en ny barnegruppe, med nye behov, nye erfaringer og ulike forutsetninger. Vi kan faktisk begynne med blanke ark.

For mens vi voksne planlegger den perfekte førjulstiden, kan barna oppleve noe ganske annet. Flere avbrekk fra det vante, endrede rutiner, nye aktiviteter og høye forventninger. Selv den hyggeligste aktivitet kan bli en belastning når det blir for mye av den.

Noen barn elsker alt som har med jul å gjøre og alt det nye spennende som skjer. Andre trenger mer tid, forutsigbarhet og ro, og noen trenger særlig mye av nettopp det. Vi må også huske at desember ofte er en travel måned hjemme. Det skjer gjerne litt ekstra i familiene også, med juleforberedelser, arrangementer, besøk og forventninger. Kanskje er det nettopp derfor barnehagen bør være den stabile og forutsigbare arenaen i denne perioden? Et sted der barna fortsatt møter den kjente dagsrytmen, ukerytmen og de trygge rammene de kjenner så godt. Der leken får beholde sin naturlige plass, og der barnas tid og mulighet til lek fortsatt er vår aller viktigste prioritet – også i desember.

Kanskje trenger vi ikke gjøre så mye? Kanskje kan vi gjøre noen små justeringer i lekemiljøet, la varmmaten få et lite julepreg, ha julebøker i lesekroken, bytte ut noen sanger, finne frem julemusikken og la formingsaktivitetene inspireres av julens farger og stemninger. Vi kan lage et juleverksted der barna får utforske, skape og uttrykke seg – uten at alle skal produsere den samme julegaven etter en ferdig mal. Tenk om vi kunne sette barnas egen kunst i sentrum, fremfor vår egen forventning om hva som skal ligge under juletreet til foreldrene?

Og når det gjelder julesamlinger? Må vi virkelig samles hver eneste dag? Jeg tenker at én liten samling i uken, der vi tenner et lys, synger noen julesanger og kanskje leser en julefortelling, kan være mer enn nok. Vi trenger ikke gjøre samling til et daglig prosjekt. Barna trenger ikke en voksenstyrt juleaktivitet hver dag for å kjenne at det nærmer seg jul. Noen ganger er det faktisk best å la leken få fortsette, dagen gå sin vante gang og julemagien dukke opp litt mer spontant.

Jeg tror vi må tørre å skille mellom det som er hyggelig for oss voksne, og det som faktisk er godt for barna.

Barnas beste er ikke nødvendigvis det samme som de voksnes beste. Og særlig ikke når «de voksnes beste» viser seg å være et aktivitetsnivå som etterlater personalet stresset, utslitt og på god vei mot juleferie med tomt batteri – lenge før 24. desember.

Så en liten oppfordring til alle oss som jobber i barnehage:

Senk tempoet. Senk skuldrene. Vær litt mindre opptatt av alt vi skal rekke, og litt mer opptatt av hvordan barna har det mens vi holder på.

Vi trenger ikke avlyse julen. Vi trenger kanskje bare å avlyse litt av stresset.

For julestemning handler ikke om antall juleaktiviteter vi klarer å gjennomføre før 24. desember.

Kanskje handler den aller mest om å ha tid til å være sammen. ❤️