Romarheim er stipendiat i norsk ved Høgskulen på
Vestlandet (HVL).
I sitt pågående doktorgradsprosjekt forsker hun på barnehagebarns
dialektveksling i rollelek – nærmere bestemt hvordan de veksler mellom sin
vestnorske dialekt og et bokmålsnært talemål.
– Jeg ser på
hva ungene kan av bokmålstalemålet og i hvor stor grad de bruker det i
rolleleken sin, forteller hun.
– Hvorfor
akkurat dette temaet?
– Jeg synes
det er viktig å undersøke dette fordi det kan si noe om den flerdialektale
konteksten til disse barna, og det kan si noe om barnas tilegning av norske
varieteter. Det er også interessant fordi denne kompetansen trolig vil være en
faktor for barnas senere utvikling av skriftspråklige ferdigheter. Barna i
studien skal ha nynorsk som hovedmål når de begynner på skolen. Fra forskning
på skriftspråkkompetansen til nynorske skoleelever vet vi at de kan streve med
å mestre skriftspråket sitt fullt ut, og at bokmål er en faktor i skrivingen
deres, sier Romarheim.
– At
talemålet barna bruker i rolleleken ligger tett opp mot skriftspråket bokmål,
tyder på at de har et godt erfaringsgrunnlag for å tilegne seg bokmål som
skriftspråk allerede før de begynner på skolen, og det vil være interessant å
finne ut hva denne kompetansen består av. Kunnskap om dette vil forhåpentligvis
kunne legge et videre grunnlag for didaktiske refleksjoner over det pedagogiske
arbeidet i barnehage og i skole, fortsetter hun.
Del av et
større prosjekt
Romarheims
doktorgrad er del av et stort forskningsprosjekt som har fått navnet Multilektal
skrivekunne i opplæringa (MultiLit).
MultiLit-prosjektet
skal undersøke om – og i så fall hvordan – det å mestre og bruke ulike
nærstående skriftspråk bidrar til læring, både språklæring og læring mer
generelt, opplyser stipendiaten.
Prosjektet
tar utgangspunkt i den norske språksituasjonen, der mange barn og elever
utvikler høy kompetanse i begge de norske skriftspråkene og der også svært
mange jevnlig skriver på dialekt i private sammenhenger.
– Prosjektet
har delt Norge inn i ulike språkkompetanse-profiler. Dette er hypoteser
prosjektet jobber ut ifra, og som i større eller mindre grad kan bli bekreftet
eller avkreftet underveis i prosjektet. For eksempel har du en nordnorsk
språkkompetanse-profil der man har bokmål som hovedmål og skriver mye på
dialekt privat. Så har du en østnorsk språkkompetanse-profil der vi tenker at
man snakker og skriver ganske likt. Og så er det den vestnorske profilen der vi
tenker at ungene har et godt grunnlag for å lære seg både nynorsk og bokmål, i
tillegg til at de skriver en del på dialekt. Mitt prosjekt hører altså til
under den vestlandske språkprofilen, forteller Romarheim.
Ser på
utviklingen
Romarheims
doktorgrad baserer seg på data innhentet i én barnehage på Vestlandet. Her
fulgte hun særlig åtte barn i alderen tre til fem år tett.
– Jeg har
vært til stede i barnehagen to sammenhengende dager per måned, over en periode
på ti måneder. Målet har vært å se både på hvilke bokmålsord barna brukte i
starten og på utviklingen over tid. Altså, blir det mer bokmål i leken etter
hvert?
Mens
forskeren har vært i barnehagen har hun observert barna i rollelek. Med
samtykke fra foresatte har hun tatt opp både lyd og video av leken.
– Ble det
brukt mye bokmål i rolleleken?
– Her var
det forskjeller mellom kjønnene. Noen av barna var veldig «gode lekere»,
spesielt tre av jentene. Disse brukte også en god del bokmålsord i leken sin,
forteller Romarheim.
Nå skal
opptakene transkriberes og dataene analyseres nøye. Når de første resultatene
er klare for publisering kan ikke forskeren svare på riktig enda.
Velkjent
fenomen
Romarheim er
selv oppvokst på Vestlandet, nærmere bestemt i Førde i Sunnfjord kommune.
– Hva med
deg? Lekte du mye på bokmål som barn?
– Ja, jeg
lekte mye rollelek i oppveksten selv, særlig familielek, og da la jeg om til et
bokmålsnært talemål. Det er jo også en grunn til at jeg synes det er et
interessant prosjekt – fordi det er gjenkjennbart. Det blir veldig tydelig når
jeg snakker med andre mennesker om prosjektet mitt. Mange kan relatere seg til
det, og av den grunn opplever jeg at det engasjerer, sier stipendiaten.
At barn
veksler mellom dialekter eller språk når de leker er et velkjent fenomen verden
over, påpeker Romarheim.
– I
rolleleken er språket ekstremt viktig for organiseringen av leken. Når barna
legger om til bokmål, som i dette tilfellet, er det for å signalisere at de går
inn i en rolle som noen andre enn seg selv. Når de går ut av rollen, enten for
å regissere eller diskutere leken, så ser vi at de snakker sin vanlige dialekt
igjen. Det har en tydelig funksjon, sier hun.
– Hvorfor
faller det seg så naturlig for mange barn i Norge å bytte over til nettopp bokmål?
– Dette kan nok
ha mye med eksponering å gjøre. Bokmål, både skriftlig og muntlig, er noe vi er
veldig eksponert for, blant annet gjennom TV. Samtidig ble det også før moderne
tid observert at barn brukte denne varieteten i rolleleken, så det kan også
være at det har blitt en slags tradisjon, og at det å skifte dialekt er noe
ungene lærer av hverandre i leken. Altså at det nesten har blitt en egen
sjanger. Dette kan vi selvsagt ikke slå fast med sikkerhet ettersom man ikke
har undersøkt akkurat det, men jeg tror det både kan handle litt om dette og om
den kraftige eksponeringen for bokmål, sier Romarheim.
– Speiler
viktige sider ved samfunnets språkkultur
– Hva
slags kunnskap håper du at doktorgraden din kan bidra med?
– Rollelek
er et interessant forskningsobjekt fordi barn, gjennom leken, viser det vi kan
kalle for sosiolingvistisk kunnskap. Med det mener jeg at barnas språklige
kompetanse speiler viktige sider ved samfunnets (språk)kultur, og dermed kan
det si noe om hvordan vilkårene for språktilegning og -læring faktisk er. Dette
er kunnskap jeg håper doktorgraden min kan bidra med, sier stipendiaten.
