Det er igangsatt mange offentlige tiltak og strategier som skal bidra til å sikre at alle barn får en så god start på livet som mulig. Likevel lykkes ikke alltid dette. Nå skal forskere se på hvorfor.
Illustrasjonsfoto: Gettyimages
Hva betyr de første tusen dagene for barnets framtid?
I prosjektet «Tidlig innsats, tidlig i livet» skal barnehageforskere i Filiorum sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.
Det skriver UiS på sine egne hjemmesider.
Prosjektet «Tidlig innsats, tidlig i livet» finansieres av Kommunesektorens Organisasjon (KS) og skal analysere eksisterende kunnskap og forskning om de 1000 første dagene i et individs liv, inklusive livet i magen. Studien skal se på barns behov og utvikling i denne livsfasen.
– Denne studien er utrolig viktig fordi den skal undersøke hvorfor og hvordan skjevheter og ulikheter får satt seg for livet for de mest sårbare minste, herunder hvorfor vi ikke klarer å bryte sosial arv i stor nok grad, sier prosjektleder og førsteamanuensis Francesca Granone ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS.
Det finnes allerede mye forskning på hvordan de første leveårene former barnets fremtid. Vi kjenner til risikofaktorer som påvirker barnets utvikling – som foreldrenes sosioøkonomiske status og andre familieforhold, foreldres helse og relasjon mellom foreldre og barn. Det er igangsatt mange offentlige tiltak og strategier som skal bidra til å sikre at alle barn får en så god start på livet som mulig. Likevel lykkes ikke alltid dette, står det videre i artikkelen.
– Et viktig aspekt ved dette prosjektet er at det skal settes søkelys på hvordan ulike aktører som barnehagene, helsestasjonene, PPT, fysio-ergo, barnevern og foreldre samarbeider. Dette vil danne et viktig bakteppe for videre å prøve å belyse strategier for tidlig innsats, sier Filiorums senterleder Elin Reikerås, som også deltar i prosjektet.
Videre står dette om prosjektet:
Forskerne skal utføre en sammenstilling og analyse av eksisterende forskning på barns behov og utvikling de tre første leveårene, inklusive livet i magen for å få en oversikt over hvilke sentrale synspunkter ulike fagmiljøer, som for eksempel hjerneforskning/nevropsykologi, pedagoger, psykologer mfl. har på området, og hvilke fellesnevnere og uenigheter som finnes på tvers av fagmiljøene når det gjelder barns behov og utvikling.
De vil også se på den tidlige innsatsen, tidlig i livet for å belyse problemstillinger som: Hvorfor klarer vi ikke i stor nok grad å bryte den sosiale arven og ivareta behovene de ulike fagmiljøene peker på som avgjørende for barns utvikling
Hvilken ideologi/politikk er rådende i Norge når det gjelder tidlig innsats, tidlig i livet? Og: Hvilke hindre og fremmere identifiserer de ulike fagmiljøene i dagens offentlige tjenester for de aller minste?
– Målet er at prosjektet skal utvikle anbefalinger til strategiske veivalg i videre arbeid, sier Granone.
