DEBATT
Dette er å åpne for forskjellsbehandling, skriver Torbjørn Sølsnæs
Foto: NHO
Derfor er vi mot
NHO Geneo er skarp motstander av de endringene Stortinget i dag har vedtatt.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I
Stortingets debatt om endringer i barnehageloven tirsdag 3. juni hevdet
Arbeiderpartiets Elise Waagen at det er «en brei barnehagesektor som stiller
seg bak forliket som et flertall av Stortinget står bak.» Dette er feil. Misforståelsen
fra Waagen utelukker de næringspolitiske interessene til halvparten av landets
private barnehager fra vurderingen.
NHO Geneo er
nemlig skarp motstander av de endringene Stortinget i dag vedtar, og vi har
gjort politikerne godt oppmerksomme på hvorfor. Det har vi gjort i begge de to
høringene Kunnskapsdepartementet har gjennomført. Det har vi gjort i all dialog
med partiene på Stortinget, og senest i forbindelse med utdannings- og
forskningskomiteens høring 8. mai svarte vi ut et konkret spørsmål om behovet
for en «endring nå» med å si at ingen avtale er bedre enn en
dårlig avtale.
Grunnen til
dette er at våre medlemmer er sterkt bekymret for at en skulle komme til
enighet om regjeringens forslag til radikal omlegging av
likebehandlingsprinsippet – noe som hadde møtt skarp motstand i alle høringer,
men som likevel var grunnlaget komiteen hadde til behandling.
Likebehandlingsprinsippet,
det at barn i private barnehager skal ha likeverdig tilgang på offentlige
tilskudd til barnehage som barn i kommunale barnehager, er sammen med
maksprisen barnehagereformens grunnmur. Dette fundamentet har ligget i
lovgivningen helt siden 2003, og har sikret den mest vellykkede
velferdsreformen i Norge siden innføring av folketrygd.
Stortinget har
nå vedtatt en lov som radikalt endrer dette prinsippet. De partiene som hjelper
Arbeiderpartiet med å få flertall for forslaget hevder riktignok det motsatte,
at en etter lovendringen sørger for at «like forhold skal behandles likt.»
Med det synliggjør en også at en har fjernet oppmerksomheten fra de mest
sentrale i barnehagene; barna, til aktørene – og aller mest: Til
kommunene. I motsetning til å fremdeles sikre barn likeverdig tilgang til
offentlige tilskudd, skal vi nå forstå likebehandling som at kommunen kan
definere hva som er like forhold, og gi tilskudd deretter.
Dette er ikke
likebehandling.
Dette er å åpne
for forskjellsbehandling, og da forskjellsbehandling av barn ut ifra hvilken
barnehage de har sin lovfestede barnehageplass i. Dette er et brudd med det som
lå til grunn for barnehagereformen, og vil være en trussel mot den
barnehagemodellen som har tjent Norge godt, hvor halvparten av alle
barnehagebarn går i en privat barnehage.
Endringen av
likebehandling Stortinget har vedtatt har ikke støtte av «en brei
barnehagesektor,» slik Waagen hevder. Og dette har vært klart for
Arbeiderpartiet fra prosessen med endringer av barnehageloven startet.