Leselyst = inkludering!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Lesing har en sentral rolle i barns språk- og identitetsutvikling og er en viktig del av barnehagehverdagen. Gjennom høytlesing og arbeid med litteratur skal barnehagen bidra til at alle barn får varige og positive leseopplevelser, og at de får delta i et fellesskap rundt litteratur.

Da Kyvikdalen barnehage fikk mulighet til å delta i Haugesund kommunes språkprosjekt om flerspråklighet og inkludering, i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (HVL), opplevde vi det som et nødvendig og naturlig løft å satse på lesing og lesekultur. I denne artikkelen deler vi erfaringer fra arbeidet, hvilke endringer vi har gjort, og hvordan et målrettet fokus på lesing kan styrke både språkmiljøet og fellesskapet i barnehagen.

Lite mangfoldig bokutvalg

I Kyvikdalen barnehage har vi alltid lest for barna, og vi vet hvor viktig barn sine møter med tekst er, men selv om vi over tid arbeidet målrettet med språk, mangfold og inkludering, erfarte vi at lesing ikke var godt nok forankret i vår pedagogiske praksis. Hos oss kom dette til uttrykk gjennom et utdatert og lite mangfoldig bokutvalg, ulik praksis mellom avdelingene og manglende systematikk og progresjon i lesearbeidet.

I starten av prosjektet uttrykte personalet behov for økt kunnskap om litteratur, og refleksjoner rundt bøkers betydning for inkludering, var i liten grad til stede. Det var liten bevissthet om hvordan bokutvalget er med på å opprettholde diskurser om hva som gis verdi og blir anerkjent. Med andre ord var det utfordrende for oss å bruke bøker som inngangsport for å utvikle et inkluderende barnehagemiljø, nettopp fordi det kun var noen barn som kunne kjenne seg igjen i bøkene vi hadde tilgjengelig.

Et mål om lesekultur

Målet for prosjektet vårt var å utvikle en kultur for lesing i hele barnehagen. En kultur som merkes, ses og leves i hverdagen. For å konkretisere dette, definerte vi en rekke kvalitetskjennetegn.

Vi ønsket at:

• hver avdeling skulle ha en lesekrok som virkelig innbyr til ro, kos og nysgjerrighet
• barna skulle ha tilgang til aktuelle, relevante og gode barnebøker
• alle barn skulle bli lest for hver dag
• barnehagen skulle ha bøker som gjenspeiler mangfold
• lesing skulle være både spennende, følelsesrikt og lystbetont
• både gutter og jenter skulle finne glede i lesingen
• personalet skulle ha kunnskap om samtidslitteratur, barnekultur og ulike leseaktiviteter
• voksenstyrte og egeninitierte leseøyeblikk ble balansert på en god måte
• barna kunne låne bøker med seg hjem
• vi utviklet vårt eget utebibliotek

Kunnskap som drivkraft

Veien mot å utvikle en kultur for lesing handler om mer enn å endre rom og kjøpe inn nye bøker. Det var nødvendig å endre praksis og heve kompetansen i personalet. Tid til refleksjon, drøfting og faglig påfyll på personalmøter, ledermøter og planleggingsdager ble prioritert. Sammen løftet vi blikket og fordypet oss i litteraturkvalitet, ulike måter å lese på, og hvordan bøker kan åpnes gjennom lek og samtale.

Alle avdelingene utviklet sine egne lesekroker, små rom for ro og magi. Samtidig ble bokutvalget fornyet med vekt på kvalitet, relevans og progresjon. Fagansvarlig og pedagogisk leder som deltok i lærende nettverk, fikk ansvar for utvalget, støttet av faglig vurdering fra Høgskulen på Vestlandet og veiledningsheftet Samtidslitteratur i barnehagen.

En viktig utvikling har vært økt bevissthet rundt progresjon. Der barna tidligere ble møtt med de samme bøkene på tvers av alder, arbeider vi nå mer målrettet med serier og litteratur som bygger på hverandre, og som er tilpasset barnas interesser og barnekultur.

En viktig del av prosjektet har vært refleksjonen rundt bokutvalg. Arbeidet har ført til at barnehagens bokutvalg i langt større grad gjenspeiler mangfoldet i barnegruppen og samfunnet. Alle barna kan kjenne seg igjen i det vi leser, samtidig gir litteraturen rom for å utvide barnas perspektiver og forståelse av andres liv og erfaringer. Vi har lagt vekt på at barna skal møte et mangfold av tekster, og tekster som representerer et mangfoldig samfunn, slik at alle barn kan føle seg inkludert og representert i tekstene de møter i barnehagen.

Fra aktivitet til kultur

Lesing har fått en langt større plass i språkarbeidet vårt og er nå tydelig prioritert i både språkmiljøet og planlegging av pedagogisk innhold. Personalet opplever i større grad faglig trygghet og arbeider mer målrettet i tråd med rammeplanens føringer. Barna leser for hverandre, ber om leseøkter og kommer løpende med bøker i hendene. Lesing har gått fra å være en aktivitet til å bli en kultur. Gjennom leseprosjektet har vi skapt et rikere språkmiljø i barnehagen der vi har fått nye tekstopplevelser og nye samtaler i hverdagen vår.

Arbeidet med leseprosjektet har vist oss at utvikling av leseglede og lesekultur ikke skjer av seg selv. Det krever bevissthet, kompetanse, kvalitet og kontinuitet. Gjennom målrettede tiltak med faglig forankring og et helhetlig arbeid med rom, bøker og praksis, har vi utviklet lesing til en naturlig og sentral del av barnehagens hverdag.

Erfaringene våre viser at når personalet opplever trygghet i egen kompetanse, når barn får litteratur som speiler dem og utfordrer dem, og når barnehagen legger til rette for både struktur og spontanitet, da oppstår ekte leseglede!

Prosjektet med Haugesund kommune og HVL har gitt oss anledning til å utvikle en helhetlig og kunnskapsbasert lesekultur som favner alle barn, uavhengig av språk, bakgrunn og erfaringer. Vi håper våre erfaringer kan inspirere andre barnehager til å prioritere lesing som et sentralt pedagogisk satsingsområde. En gjennomtenkt og systematisk lesepraksis gir ikke bare bedre språk. Den gir fellesskap, nysgjerrighet, livsmestring og en inngang til verden som alle barn, og voksne (!), har rett til å oppleve.