KRONIKK

Jeg tror ikke det er noen som forventer at alle årsverk i grunnbemanningen skal være på plass halv sju om morgenen, men en tilnærming av «full tetthet» ville vært fornuftig for å finansiere plantid til en økende andel pedagoger i barnehagene samtidig som en oppfyller bemanningsnorm uten å stjele tid fra avdelingen når alle barna er på plass, skriver Knut Thomas Johansen i denne kronikken.
Jeg tror ikke det er noen som forventer at alle årsverk i grunnbemanningen skal være på plass halv sju om morgenen, men en tilnærming av «full tetthet» ville vært fornuftig for å finansiere plantid til en økende andel pedagoger i barnehagene samtidig som en oppfyller bemanningsnorm uten å stjele tid fra avdelingen når alle barna er på plass, skriver Knut Thomas Johansen i denne kronikken.

Voksentetthet i et nøtteskall

Voksentetthet er brekkjernet som utløser en drøss med andre faktorer på kvalitet, mener artikkelforfatteren, som har sett nærmere på forskjellen mellom full bemanningsnorm og full bemanning.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har satt malen for de andre partiene når de nå har vedtatt at de ønsker full bemanningsnorm gjennom hele åpningstiden i barnehagen. I et intervju i Utdanningsnytt 13. juni 2020 sa kunnskapsminister Guri Melby (V):

«Jeg mener det blir feil å si at vi skal ha samme tetthet av voksne absolutt hele dagen, for det er ikke like mange barn i barnehagen hele dagen.»

Det er lett å bli forvirret når en snakker om bemanningsnorm og bemanningstetthet. Bemanningsnorm har ingenting med hvor mange barn som er i barnehagen til ulike tider isolert alene, men forholdet mellom antall barn og antall voksne i løpet av åpningstiden. Full bemanningsnorm hele åpningstiden er ikke det samme som full bemanning i hele åpningstiden, noe som ofte kan misoppfattes.

Jeg tror ikke det er noen som forventer at alle årsverk i grunnbemanningen skal være på plass halv sju om morgenen, men en tilnærming av «full tetthet» ville vært fornuftig for å finansiere plantid til en økende andel pedagoger i barnehagene samtidig som en oppfyller bemanningsnorm uten å stjele tid fra avdelingen når alle barna er på plass. For plantid er i dag finansiert ved å ta tiden fra barna på avdeling, noe denne kronikken vil slå fast ved å se sammenheng mellom størrelsene på barnehagene og voksentetthet der de små barnehagene ikke har samme mulighet som de store til å ta tiden fra barna for å få barnehagedagen til å fungere. De små barnehagene får dermed høyere kostnader i forbindelse med møter og plantid i tillegg til annet sykefravær.

Ekstra ressurs ved plantid er en god indikator på kvalitet som dessverre ikke er bærekraftig fordi myndighetene ikke har fullfinansiert dette. Hva ville en lærer i skolen ha sagt hvis hun ble satt opp fast til å ha kontortid samme time som hun har undervisning?

Underfinansiert åpningstid

Barnehagene får i dag tilskudd for en 100 prosent plass som tilsvarer 41 timer eller mer. Det vil si at barnehagene ikke får tilført flere ressurser dersom den har åpent i mer enn åtte timer og 15 minutter. Det takler ikke samfunnet og er en stor svakhet med dagens finansieringssystem. Dette avviket mellom familienes behov for åpningstid og tilskuddsnivå er en bakenforliggende årsak til at ansatte slites ut.

Det ville vært tilnærmet full bemanning ved å redusere åpningstiden til åtte timer og 15 minutter. Mange følte på dette ved «korona-barnehagen» på rødt nivå med redusert åpningstid og faste barnegrupper. Skjønt, selv ikke da ville det ordinært ha vært mulig med full bemanningstetthet på grunn av pauser, møter og plantid som ansatte i stor grad ofret under gjenåpningen april 2020 med stramme kohorter.

Så er spørsmålet hvor langt kan vi trekke åpningstiden og opprettholde bemanningsnormen og forsvarlig drift? Etter innføring av bemanning og pedagognorm i 2019 så gjennomførte Trøndelag Forskning og Utvikling (nå en del av Sintef) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet en undersøkelse som blant annet viste at det var kun i snitt 3,3 prosent av alle barnehagene som hadde full bemanning i mer enn syv timer per dag, hvor det var flere private (3,9 prosent) enn kommunale (2,6 prosent) barnehager.

Hver tredje, eller omkring 30 prosent, av barnehagene hadde under tre timer med full bemanning i løpet av dagen.

Dette er alarmerende når vi setter dette opp mot oppholdstiden til barna for å finne bemanningstetthet. Vi bruker mest penger i OECD på barnehager, men er det godt nok? Vi er verdensmestere og et foregangsland i å ha ettåringer i en institusjon. Klarer vi å dekke deres behov med dagens finansiering når vi ser dette i lys av tabellen over som viser bemanning i antall timer per dag? En synkronisert sovetid kan da være en nøkkelfaktor for å få pauser, møter og plantid til å gå opp, men barn er ikke roboter med av/på-knapp. Det er ingen automatikk i fast sovetid selv om barnehager er dyktige til å etablere fast dagsrytme på avdelingene. Ansatte og foreldre har også ofte ulikt syn på barnets behov, dessuten skal barn fremdeles være under observasjon mens de sover.

Summert gir dagens bemanningsnorm og finansiering unødig stress på ansatte og svekker driften i et sikkerhetsperspektiv om forsvarlig drift. Dagens finansiering og lovkrav strekker barnehageeiere og ansatte mellom to stoler som gjør det vanskeligere å oppfylle loven om individuell tilpasning, jmf. tidligere sak i fra Troms.

Små barnehager har best bemanningstetthet

Det som er underkommunisert er at rapporten fra tidligere TFoU også avslørte en stor forskjell på bemanningstetthet og størrelse på barnehagene. Stordrift stjeler voksentid fra barna. Vi ser dette også i voksentetthet i barnehagene kategorisert etter størrelse på barnehagene.

Antall barn i snitt per voksen (2020) hele landet, alle eierformer (Udir):

Barnehager <26 barn: 5,0 barn per voksen

Barnehager 26-50 barn: 5,6 barn per voksen

Barnehager 51-75 barn: 5,8 barn per voksen

Barnehager >75 barn: 5,8 barn per voksen

Det er faktisk kommunale barnehager som trekker ned snittet mest for små og mellomstore enheter, men også private i disse kategoriene har bedre voksentetthet enn store og kjempestore barnehager. Ikke alle kommuner har befolkningsgrunnlag eller geografi til å etablere store enheter som dekker mindre steder. Det kan være noe av årsakssammenhengen.

Uansett er tallene entydige: Små barnehager har best voksentetthet.

Alle kategorier barnehager passerer fint igjennom myndighetenes bemanningsnorm med seks barn per voksen som sammen med pedagognormen har kostet millioner av kroner. Forskningen støtter likevel barnehagefolka på gulvet som fremdeles skriker etter økt bemanning mens statsråden har flyttet fokus over på kompetansehevingstiltak. En «master i empati» kan kanskje belære oss noe hva vi allerede skulle fått med morsmelken, men den gir oss verken ekstra hender eller fang å ivareta barnas behov for omsorg. Er det fare for at vi i vår iver etter effektivitet tillater barnehagen å bli et sted hvor barn slutter å gråte fordi trøsten uteblir?

Tallene over fra Utdanningsdirektoratet viser at små barnehager har bedre bemanning enn større barnehager. Desimaltall gir lite inntrykk på folk. Derfor er det bedre å illustrere forskjellen i bemanningstetthet i løpet av barnehagedagen for å vise hvor stor forskjellen faktisk er.

Illustrasjonen er basert på tall hentet fra samme rapport: «Spørsmål til Barnehage-Norge 2019», tabell 3-2 på side 18.

Nesten 40 prosent av små barnehager har full bemanning mer enn fem timer hvor ti prosent har full bemanning mer enn syv timer per dag. Til sammenligning er det kun ti prosent av barnehager med 51 plasser eller mer som har full bemanningsnorm fem timer eller mer hvorav kun en prosent av de store barnehagene har full bemanning mer enn syv timer.

Opprettholdelse av små driftsenheter er gunstig med tanke på smittevern når de i større grad kan holde isolerte barnegrupper over lengre tid samtidig som at de ved et smitteutbrudd gir bedre kontroll over smittesporing og færre mennesker må settes i karantene. Dette er et viktig samfunnsøkonomisk moment for å opprettholde små enheter også i deler av landet med høy befolkningstetthet.

Har små barnehager dårligere kompetanse?

Det er mulig små og enkeltstående barnehager har mindre ressurser til og profilering av systemer og programplaner enn kjedebarnehager. De kan helt sikkert med fordel etablere eksterne nettverk for å styrke fagmiljø og kvalitetssystemer i sine unike barnehager, men la oss slå vekk myten om at små barnehager har dårligere kompetanse dersom pedagogtetthet er en indikator på kvalitet. Styrerne i små barnehager svarer at pedagogtettheten (antall timer barnehagelærer er med barn per dag) er mye bedre enn hva styrerne svarer i alle andre kategorier barnehager. Dette har nok sammenheng med pedagognormen som utløser en hel pedagogstilling per 14 barn. Nok et moment som er positivt for kvalitet, men som er med på å gi et høyere kostnadsnivå i små barnehager.

Skal vi snakke om kvalitet, så er det kanskje på tide at vi heller legger til rette for drift av små enheter som skårer bra på flere indikatorer på kvalitet, men som med dagens finansieringssystem står i fare for å forsvinne fordi de ikke er effektive nok. Skal små og mellomstore barnehager kun være et alternativ på mindre tettsteder, eller skal foreldre også ha dette tilbudet som bor hvor det er tettere befolkning når vi vet at nettopp små enheter er samfunnsøkonomisk i et smittevernperspektiv?

Voksentetthet er brekkjernet til kvalitet

Ønsker vi en standardisering med svakere allianse til foreldrene i et mangfoldig samfunn som krever nærhet for å lykkes? Bør vi ikke lytte til barnefamiliene som ønsker små barnegrupper til sine små barn når vi vet at jo større barnehage, dess større blir barnegruppene? Er det ikke bedre at de store blir mer lik de små når vi vet:

  • Økt voksentetthet styrker foreldresamarbeidet og imøtekommer både ansatte og foreldre som kjenner barna best.
  • Økt voksentetthet styrker mulighet for kompetanse og læringskultur.
  • Økt voksentetthet øker sikkerheten, trivsel og reduserer sykefraværet.

Hvor mange små og mellomstore barnehager vil det være igjen i 2030? La oss se utvikling de siste ti år:

Antall små barnehager har blitt redusert med omkring en tredjedel og mellomstore barnehager har også blitt redusert med nesten ti prosent. Store og kjempestore barnehager har også hatt en liten nedgang, men dette må sees i lys av litt lavere årskull totalt. At mangfoldet er redusert er tydelig når vi ser på endring av antall plasser. I 2020 hadde kun omkring en tredjedel av foreldrene mulighet til å få tilbud i en liten eller mellomstor barnehage mens godt over halvparten av foreldrene hadde denne muligheten for ti år siden. Foreldrenes utvalg av små barnehager er med andre ord kraftig redusert selv om det i andre kategorier er et rikt utvalg, bortsett fra familiebarnehager som har blitt halvert.

Dersom finansieringsmodellen ikke endres vil barnehagetilbudet mot 2030 bestå av et enda fattigere barnehageutvalg hvor foreldrene vil ha et enda mindre mangfold å velge mellom.

Kunnskapsdepartementet har invitert alle til å bidra med innspill i satsningen «Barnehager mot 2030».

Det er spesielt tre moment de ønsker innspill på:

  • Kompetanse og pedagogisk kvalitet
  • Styring og organisering
  • Kunnskapsbehov

Voksentetthet er brekkjernet som utløser en drøss med andre faktorer på kvalitet, blant annet en sterkere allianse til foreldrene. Å starte med noe annet er som å tisse i buksa for å holde varmen.

Powered by Labrador CMS