Prøvde plantid-prosjekt i fire måneder. Så ville 92,3 prosent av de ansatte fortsette
– Det koster, men vi kommer til å videreføre denne måten å gjøre det på.
Det er budskapet fra virksomhetsleder Heidi Haukalid etter at evalueringsrapporten for «Prosjekt plantid» i Gandsfjord barnehagene forelå tidligere i sommer. Og så vil det bli gjort opp ny status etter hvert.
– Positive resultater
Da Barnehage.no omtalte prosjektet i februar, var gjennomføringsperioden så vidt i gang. Styrer for Myklaberget barnehage, Winnie Mowinckel, kunne fortelle at barnehagesjefen i Sandnes hadde gitt tommelen opp for et fire måneder langt pilotprosjekt med en grovt estimert kostnad på 120.000 kroner.
– Vi ser på effekten av å sette inn vikar en dag i uken, 7,5 timer, samtidig som to pedagoger fra hver sin avdeling avvikler fire timer plantid hver, forklarte Mowinckel.
Myklaberget er en av fire barnehager samorganisert med lederteam under den kommunale virksomheten Gandsfjord barnehagene i Sandnes. Mowinckel har akkurat gitt stafettpinnen videre og begynt i ny jobb, men rakk å fullføre prosjektrapporten før den tid.
– Hovedkonklusjonen, når vi oppsummerer fra alle avdelingene som har vært med, er at prosjektet har gitt positive resultater, sier hun.
Påvirker hele huset
Mowinckel trekker blant annet fram en tendens til økt trivsel når man sammenligner svarene fra spørreskjemaene de ansatte svarte på før og etter.
– Både hos barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og pedagoger så vi en liten økning i trivsel med egne arbeidsoppgaver. Økningen var størst hos assistenter og barne- og ungdomsarbeidere, og det er fint å registrere, sier Mowinckel.
– Plantid handler ikke bare om pedagogene. Det påvirker hele huset. Vi må ikke glemme hvem som er igjen når pedagogene går fra avdelingen for å gjennomføre plantid, slår hun fast.
Fra pedagogene som deltok i prosjektet, ble det uttrykt at de opplevde det som mindre problematisk å være fraværende fra avdeling i prosjektperioden, enn de gjorde før prosjektstart. Dette samsvarte med opplevelsen til de øvrige ansattgruppene.
– Fordi vi har hatt vikar inne på avdelingen i ganske stor andel av tiden.
Hvordan sørge for stabilitet?
I de fire barnehagene, var det litt ulikt hvordan den ekstra ressursen ble hentet inn.
– I noen fikk vi tak i vikar som var med i hele perioden, men to av oss opplevde at denne måtte si fra seg oppdraget etter noen uker, forteller Mowinckel.
Den største organisatoriske utfordringen, var «hvordan sørge for stabilitet?» Vikarene hadde behov for å sette seg inn i ting, og hvordan de skulle forholde seg til rammene for prosjektet. Når de skulle være hvor, og når de måtte ta pausene sine for at fordelingen skulle bli rett mellom avdelingene, utdyper hun.
– Da de først kom i gang, fungerte det fint. Ved utskiftning måtte man begynne litt på nytt. Jeg skulle ønske jeg kunne si at denne biten fungerte enda bedre. Hvordan ting går, kan være personavhengig, men de som hadde samme ressurs inn hele tiden, så nok det som en fordel.
På barnehagesjefens bord
– Hva skjer videre nå?
– Nå er rapporten oversendt til administrasjonen i kommunen. Fagstab, barnehagesjef og hovedtillitsvalgte, i håp om at de tar den med seg i sitt arbeid knyttet til bemanningen i barnehagene, begynner Mowinckel.
Men det er ikke alt.
– Internt i Gandsfjord barnehagene, ble vi enige om at vi var så fornøyde at vi ønsket å fortsette å bruke vikarressurser på denne måten for avdelinger som har to pedagoger.
92,3 prosent av de ansatte som svarte på undersøkelsen etter gjennomført pilot, anbefalte nettopp dette. Selv om man ikke lenger får tilført ekstra prosjektmidler til formålet.
– Det koster jo selvfølgelig, og det vil si at mye av vikarmidlene vil gå til dette. Men i og med at pilotperioden er avsluttet, kan man være mer fleksible og tilpasse seg behovene som oppstår. Man trenger ikke lenger å være like firkantet i strukturen, sier Mowinckel.
Håp om redusert fravær
Enhetsleder Haukalid bekrefter at Gandsfjord barnehagene nå er forberedt på å ta kostnadsbiten på egen kappe. Hun har imidlertid et håp om at den reduksjonen i sykefravær som de har registrert i løpet av prosjektperioden, skal vare ved og bidra til å balansere.
– Hvis vi får ned korttidsfraværet som koster mye, så håper jeg at det kan gå opp i opp, sier Haukalid, og minner om at høyt sykefravær generelt er en utfordring i mange barnehager.
På dette feltet skulle Mowinkel gjerne hatt et større tallmateriale å vise til. Det ville gitt mer tyngde til resultatene.
– Sykefravær går opp og ned, både forutsigbart og ikke forutsigbart. Drømmen er at jeg får en telefon fra tidligere kolleger neste sommer om at de gode resultatene har holdt seg.
– Godt å prøve noe konkret
Tilbakemeldingen de ansatte har gitt, er i alle fall god å ha med seg.
– Jeg tror opplevelsen av at vi nå har prøvd noe konkret er god, sier Mowinckel.
I en tid hvor søkertallene til barnehagelærerutdanningene faller, samtidig som det fastsatte målet er en pedagogandel på 60 prosent mens det snakkes om bemanningsnorm for hele åpningstiden, tror hun det er nødvendig å tenke nytt og prøve ut nye løsninger.
– Det handler om hvordan vi ruster oss for framtida. Som leder skal man sørge for kvalitet i barnehagene. At pedagogene er med på å heve kvaliteten, er det ingen tvil om. Men vi må sørge for attraktive arbeidsforhold. Hvis mange opplever at de ikke strekker til tror jeg vi vil streve med å tiltrekke oss folk, sier Mowinckel.