«Hvor lenge greier de å stå i dette?»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Dette forteller styreren i en barnehage som så mange andre har fått føle på konsekvensene av korona over lang tid. Hun er bekymret for de ansatte som gjør en fantastisk jobb, og forteller hvordan 9 av 22 ansatte var borte fra barnehagen forrige uke. De avlyser turer, og plantid må reduseres eller utgå for mange barnehagelærere hver uke. Dette er tiden som skal brukes til å planlegge, evaluere og legge til rette for det meste av arbeidet i barnehagen. De jobber på kveldene og har veldig mye overtid. De fleste vil ikke snakke om hvor ille det egentlig er av frykt for at det skal oppfattes som at de ikke gjør en god nok jobb.

Med tårer i øynene forteller styreren hvordan hun forsøker å hjelpe til på avdeling så mye hun kan for at alle skal ha det så bra som mulig, og fortsetter:

«Det verste er likevel situasjonen for de aller yngste barna i barnehagen. De er mest sårbare. Med stadig nye vikarer, når vi får tak i det, er det mange av de aller yngste som gråter mens de ansatte fyker rundt og jobber livet av seg. En pedagogisk leder kom til meg og ba om de kunne få slippe å lage varm mat for hun bryter sammen snart. Men det er gult nivå og foreldrene forventer at barna får varm mat for det har de betalt for…»

Barnehagene er igjen satt på gult nivå – uten at det nødvendigvis gjør situasjonen bedre. Nå blir det enda vanskeligere å få hverdagen til å gå opp. Små kohorter og liten eller ingen mulighet til å hjelpe hverandre på tvers av avdelingene fordi det ikke finnes personale å ta av. Noen er heldige å få tak i vikarer, men det å ha mange vikarer byr også på en rekke utfordringer.

Som mange andre steder i samfunnet for tiden, må alle ansatte i barnehagen jobbe mer enn det som er helsemessig forsvarlig. Samvittighetsfulle og hardtarbeidende ansatte kjenner på frykten for høye krav og at de ofte ikke får gitt barna det de fortjener og trenger. En bransje der barnehagelærerne allerede før korona toppet sykefraværstatistikken. I tillegg til koronarelaterte sykdommer, sliter ansatte med sesongsykdommer som influensa, omgangssyke og forkjølelse. Hvor lenge greier de å stå i dette?

Ikke minst: Hva kan vi gjøre med situasjonen nå?

I første omgang oppfordrer vi på det sterkeste den enkelte kommune til å begrense åpningstiden der det er nødvendig. På lengre sikt har vi en bønn om at politikerne styrker bemanningssituasjonen generelt i barnehagen. Ved å gjøre dette, vil vi ikke bare styrke kvaliteten i hverdagen, men også stå sterkere i møte med uforutsette situasjoner som den vi er oppe i nå.

Kanskje kan barnehagen i jula bare være åpen for de med særskilte behov, eller foreldre med samfunnskritiske yrker? Dersom foreldre kunne få utvidet rett til omsorgsdager ut året, kan flere bidra til dugnaden i samfunnet nå.

Styreren vi snakket med har leid inn vikarer til romjulen og sier at de ansatte som ønsker fri må få det. Hun kommer derfor med en sterk oppfordring til foreldrene i barnehagen som har mulighet til det: La barna få fri fra barnehagen i romjula!

Så krysser vi alt vi har for bedring på nyåret, så vi igjen kan få gitt det gode pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlige tilbudet barna trenger og fortjener.