– Plutselig er alle borte

«Jeg vil ikke være i barnehagen», gråter han, og mor forsøker etter beste evne å sette ord på alle de følelsene som kan ramme oss når vi skal si ha det til hverandre.

Jeg traff en barnehagemamma forleden dag, som fortalte meg følgende historie:

Det var en litt tung morgen for minstegutten og mamma trengtes litt mer enn ellers. Mulig at et par dager hjemme med feber hadde satt spor. Mulig det var at bestekameraten ikke var kommet enda. Mulig det var at han hadde sovet dårlig. Mulig det var bare mor som hadde sovet dårlig og var litt fjern. Mulighetene er utallige, men det var nå engang slik at denne morgenen var litt tung. Det var litt verre enn vanlig å slippe taket og si ha det bra til mamma.

«Jeg vil ikke være i barnehagen», gjentar han, og mor forsøker seg med: «Du har det jo så fint her i barnehagen. Du har så gode venner her, og alt det spennende dere gjør.» «Men mamma» sier han. «Du er jo ikke her.» «Nei», svarer mor, «jeg har jo en annen jobb. Jeg må passe på at alt går bra der. Men Lise er her og passer på deg, og Tom er jo her.» «Men», sier toåringen, «plutselig er de borte.»

Etter litt mer prat og spørsmål kommer de frem til at de voksne på noen tidspunkt forsvinner fra avdelingen. Noen ganger er det bare én, andre ganger flere. Dette har jo sine naturlige forklaringer ved at noen er ferdige på jobb, noen har pause, noen må hjelpe til et annet sted.

• LES OGSÅ: – Gode relasjoner fremmer motivasjon for læring
• LES OGSÅ: Hvordan få til det gode samspillet?

Dette er en helt vanlig hverdag for både barn og voksne, men likefullt så opplever minstemann at de plutselig forsvinner.

Det er ikke sikkert at man i farten tenker på å kommunisere dette til alle de opptatte barna. De sitter jo dypt fokusert i lange lek- og læringsprosesser, og har ikke slått på informasjonskanalen. Men ut av intet kommer de på noe de gjerne skulle lurt på, snur seg rundt etter en voksen, og… plutselig er de borte.

Det kunne jo hende at planen var; etter å ha fylt bleien til randen, at nettopp Tom skulle skifte den. Den planen går jo mildt sagt i dass, når han plutselig er borte. Og hvem er best på å bygge togbane her på huset? Når togskinnebyggingen ikke akkurat går på skinner, så hjelper det lite at Lise har gått hjem for dagen.

En utfordring til deg som forelder og du som jobber med barn:

Snakker vi med barna om hvorfor de er i barnehagen?

Snakker vi med barna om hva barnehage er?

Snakker vi med barna om de daglige rutinene i en barnehagehverdag?

Snakker vi med barna om forskjellen på barnehage og hjem?

Jeg velger å tro at vi gjør det. Hva tenker du?

Les denne og flere meninger på bloggen Barnehagenett.